Dette er en bok jeg kan si veldig mye om. Jeg liker den definitivt, jeg ble til tider hoppende glad av å lese den. Den er skrevet i et språk som flyter lett fra øye til hjerne, den omtaler alle temaer uten at det noensinne føles pinlig eller klamt, den inneholder et syn på kropp og sex som er bejaende fra a til å. Jenter som kommer – ført i penn av Ida Jackson (også kjent som Virrvarr) og Maren Kristiane Solli (også kjent som Grevinnen) er en sexbok for jenter som har sex med jenter (og dermed også alle jenter som har sex med seg selv).

Bare så det er sagt – dette kommer likevel ikke til å bare være en bokomtale av den applauderende sorten, jeg har noen innvendinger også, men de kommer etter hvert.

Sexboka som sjanger

Jeg mistenker at jeg ikke har lest så mange sexbøker egentlig. Foruten ungdommelig lesning av Kvinne kjenn din kropp og Kama Sutra, er det vel strengt tatt bare Sex – Ja takk! og Hot Sex jeg har lest. Det sier seg vel selv at ingen av disse handler om jentesex i noen som helst form. Dessuten er de to sistnevnte bøker moraliserende og normative på en måte Jenter som kommer aldri er det.

Det er noe av det jeg liker aller, aller best med denne boka. Den klarer å snakke om sex uten at leseren noen gang får følelsen av at forfatterene egentlig syns det er perverst, underlig eller galt det de snakker om. Boka klarer å omfavne en rekke ulike sider ved kvinners lyster og begjær, og illustrerer det fint ved hjelp av de personlige fortellingene som følger teksten hele veien.

Denne boka er klar og tydelig på et svært viktig budskap: Uansett hva du skulle ha av fetisjer, fantasier, drømmer, tenninger, legninger og lyster er det ingen andre enn deg selv som skal sette grensene for det. Ingen skal fordømme dine seksuelle aktiviteter (ei heller du selv) så lenge disse foregår i en samtykkende kontekst: “Ting defineres som skadelige hvis det dreier seg om seksuelle aktiviteter mot folks vilje, eller hvis du skader kroppen din ved å gjøre det”. (s.24). Dette er en god seksualmoral og burde defintivt snarest føres inn i alle kapitler i O-fagsbøkene som handler om seksualopplysning.

Fordi dette er en “penisfri pulebok” forteller den andre historier enn mange av oss har lest før. Dels fordi det, som forfatterne påpeker i forordet, finnes utrolig få bøker om emnet og dels fordi det ikke er seksuelle handlinger vi ofte ser portrettert innen noen som helst sjanger (være seg skjønnlitteratur, film eller tv). Pikesex som pornosjanger er jo hovedsakelig skapt som et svar til en maskulin fantasi. “The L-word” kan jo være hotte saker (spesielt i scener Shane figurerer i), men det er tross alt hollywoodversjonen av jenter som har sex med jenter og sikkert akkurat like troverdig som når de fremstiller heterosex.

Let’s talk about sex baby!

I forordet forteller forfatterne at de har hatt to mål: “Vi vil vise damer flest mulige måter å oppnå orgasme på, og vi vil at alle jenter skal ha det bra med seg selv og kroppen sin.” (s. 10-11).

Boka inneholder en rekke konkrete og håndfaste tips til hvordan du skal ha sex med både deg selv og andre. Den har gode introduksjoner til håndarbeid, oralsex, penetrering, gruppesex og BDSM. Kapitlet om “Leketøy og hjelpemidler” er kanskje spesielt godt, fordi dette er et emne det sjelden skrives om i like utstrakt grad og med like konkrete og gode råd. Dette er rett og slett godt arbeid, vi finner tips om hva vi bør lete etter og hvor vi kan kjøpe det. Og det uten at forfatterene har interesser av annet enn å gi flest mulig jenter best mulig orgasmer – de har med andre ord ingen økonomiske interesser av å selge deg “the vibrating happy gigant turbo stick”.

Jenter som kommer snakker ubesværet om alle mulige måter å komme på, den lærer deg både hvordan du skal ha analsex, mestre fistingens kunst og bruke strap-on. Den tar livet av alle myter om at jentesex ikke er penetrerende sex (dvs inntil pizzabudet dukker opp) og bidrar til å nyansere bildet av jenter som bedriver forsiktig klitorisstimulering i en var og øm kontekst med levende lys og fiolinmusikk. Jenter puler og de kan gjerne gjøre det opp etter veggen de også.

Den tar også for seg seksuelle problemer og hva man kan gjøre for å løse disse. Enten man nå er “pre-orgasmisk” eller sliter med ettervirkninger av seksuelle overgrep. Den gir konkrete råd til jenter som har blitt voldtatt og til de som ønsker å ha sex med noen som har opplevd noe slikt. Dette kapitlet kunne med fordel være utvidet med en refleksjon omkring uønsket seksuell oppmerksomhet (og trakassering) også – fordi dette er noe både unge jenter og voksne kvinner jevnlig opplever. Vi trenger klar tale på dette området som hjelper oss til å definere hva som er greit og hva som er ugreit, og hvordan vi kan forholde oss til det.

Kroppen din

At jenter har et dårlig forhold til kroppen sin gjør også at de har dårligere sex enn de kunne hatt. Forfatterne behandler derfor også dette emnet og gir gode innspill til bedret kroppsbilde. Boka tar også for seg den kvinnelige kjønnslige anatomien i detalj (s. 12-19) - den gir en introduksjon til fittas mysterier. Akkurat her kunne det vært på plass med noen illustrasjoner. Leseren oppfordres, ikke uventet, til å se på seg selv i speilet. Men et lite anatomikart og et knippe fittebilder for å illustrere de glade variasjoner ville økt dette kapitlets informasjonsverdi.

Jeg savner kanskje litt mer informasjon om fittevedlikehold i en tid hvor markedet tilsynelatende oversvømmes av hygieniske produkter som skal gi oss lykkelige menstruasjoner og velduftende underliv. De har en god oppskrift på intimbarbering og det hadde styrket bokas informasjonsverdi hvis de hadde gitt en tilsvarende for hygiene. Noe nevnes i kapitlet som tar for seg sikrere sex (s. 105), men jeg er overbevist om at mange jenter vil ha godt av å få vite hvordan et sunt underliv lukter og smaker og at truseinnlegg er et djevelsk produkt som bidrar til lite annet enn å gjøre noen mennesker rike og å gi kvinner konstante soppinfeksjoner (for å nevne noe).

Målgruppe

Både i språk og innhold er nok dette en bok som først og fremst vil snakke til yngre jenter. Jackson og Solli skriver at de vil at dette skal være den boka de ønsket seg da de var 15, men også en bok de kan gi til en 37-åring som nettopp har kommet ut av skapet. Disse intensjonene gir en pekepinn på at dette først og fremst er en bok for “nybegynnere”, og det er kanskje både en styrke og en svakhet.

Dette er defintivt en bok jeg vil at datteren min skal lese. Jeg vil nok passe på at den befinner seg lett tilgjengelig i bokhyllen min i noen år fremover og krysser fingrene for at hun er fremmelig nok til å forsyne seg av godsakene når hun trenger det.

Samtidig vil kanskje jenter som har hatt sex med seg selv og andre jenter over noen år ønske seg litt mer og boka kunne nok vært enda mer innholdsrik for også å tilfredstille denne lesergruppa.

Fittepositiv pulepolitikk

Siden vi snakker om to bevisste skribenter her inneholder selvsagt også et pulepolitisk manifest som lyder som følger:

“Ja til sex! Uten at jenter puler, får masse orgasmer, har det deilig og vet hva de vil gjøre i sengen, er ikke kvinner frigjort. Et berikende, selvstendig sexliv med seg selv og andre er en av forutsetningene for god livskvalitet. Vi trenger glede, kjærlighet, et godt forhold til kroppen vår og sunn, samtykkende sex!”

Ida Jackson/Virrvarr har blogget om emnet tidligere, men jeg har likevel to innvendinger.

For det første er jeg nok ikke enig i at en ikke kan være frigjort uten at en har en himmelstormende sexliv. Det finnes mennesker som er aseksuelle og å avskrive enhver mulighet for at disse kan være frigjorte er i overkant kategorisk. Dessuten er jeg nok strengt tatt heller ikke enig i at “Mormoren din gjorde sin del for kvinnekampen i demonstrasjonstog. Ta av deg buksene, og gjør din del på soverommet!”.

Å reduserer feministiske aktiviterer til noe som utelukkende kan utføres i bukseløs tilstand blir å reduserer en politisk bevegelse til noe langt mindre enn den er.

Når det er sagt er jeg fullstendig enig i at kvinners seksuelle frigjøring er viktig for å nå likestilling på alle områder av menneskelivet. Og her kommer den andre innvendingen min inn. Jeg opplever nemlig at det pulepolitiske manifestet som kan leses i hele bokens undertekst er langt sterkere og bedre enn det som er formulert inne i boksen. Det handler nemlig om det Virrvarr selv har kalt en anti-essensialistisk forståelse av seksualiteten.

Boka viser at jenter kan ha sex på alle mulige måter og bør ha det uten skam. Dette er befriende deilig sett fra et feministisk ståsted. Selv om Jenter som kommer defintivt er en feministisk tekst inneholder den ikke den samme formen for fordømmelse og normativitet som vi vanligvis finner når feminister skriver om sex. For å nå seksuell frigjøring er det viktig at kvinner forstår at ingen andre enn de selv skal definere hva som er lov eller normalt. Som jeg har sagt (antageligvis utallige ganger) før er det viktig at både kvinners og menns seksualitet får lov til å blomstre på egne premisser – uten at noen skal fortelle oss at vi er avvikere fordi vi liker å ha sex uten følelser eller at vi ikke kan være feminister hvis vi liker å innta en underdanig rolle i sengehalmen.

Dette har allerede blitt for langt, men jeg må bare si en liten ting til

Jeg liker altså denne boken, men jeg har et ønske om en oppfølger. Jeg syns nemlig verden fortjener en lignende bok som ikke er penisfri. Fordi jeg tror jenter og gutter som liker å ha sex med hverandre (og seg selv selvfølgelig) trenger å få den samme typen fordomsfri informasjon. Jeg er overbevist om at en slik oppfølger kunne vist oss at det faktisk er mulig å ha fullstendig likestilte heteroseksuelle forhold og jeg har lyst til å høre menns fortellinger om kropp og sex også.

Mihoe, klokka11:08 / kategorier : Den kvinnelige mystikken, Litteratur
7 stykker har ment noe