De aller fleste bloggere er anonyme i en viss forstand, og det har blitt kritisert av både Anders Giæver og Sissel Benneche Osvold. Vampus ble i desember omtalt av Anders Giæver som hevdet “bloggerne er i ferd med å bli den digitale versjonen av sen-åttitallets maskerte demonstranter fra miljøet rundt Blitz. De er sinte, engasjerte og høyrøstede – de har bare ikke fortalt det til familien ennå.”. I følge Anders Giæver kan det synes som om han mener at anonyme ytringer er mindre verdt enn ytringer foretatt under fullt navn og det undrer jeg meg litt over.

I den spede begynnelse av internetts mer allmenne bruk ble det skrevet lange bekymrede artikler, og fortalt enda mer dramatiske historier, om at folk på nettet kunne operere med fiktive personligheter. Skjult bak forførende og feminine nick kunne det befinne seg en eldre, korpulent herre fra Gudbrandsdalen som oppnådde en pervertert nytelse ved å lure godtroende. Nå er de fleste av oss klar over akkurat dette, og kommuniserer med personer på nett med en bevissthet om at denne typen kommunikasjon ofte innehar et element av fiksjon ved seg. For tre år siden var det utstilt et verk på Høstutstillingen som besto av bilder av mennesker med nicket deres under, og bare et raskt kast på det kunne fortelle oss at Luke Skywalker var en kvisete og kvapsete geek og at Nightqueen var en skinnmager blondine.

Det virker ikke som om Ander Giæver forstår bloggingen som sjanger eller har noen større forståelse av hvordan en nettpersonlighet fungerer. Jeg vil påstå at blogging, uansett hvor høye ambisjoner man har, alltid bærer preg av at det er fiktive personer som skriver dem. Vi forstiller oss i mer eller mindre grad, enten ved å bygge opp en identitet som er fullstendig anderledes enn den vi har ute i den virkelige verden eller ved å gjøre konsekvente valg i forhold til hvilke sider av oss selv vi beskriver. En bloggs stemme kan derfor sammenlignes med en litterær stemme. I litteraturteorien har forfatterbegrepet vært ute i hardt vær de siste 40 årene, og alle forestillinger om at litteratur er en virkelig persons ytringer har blitt byttet ut med en forståelse av at forfatteren er en fiktiv karakter på lik linje med en hvilken som helst annen karakter i et litterært verk. I stedet for å snakke om forfatteren som en biografisk person har man begynt å benytte begrepene fictio personae (en oppdiktet person) eller Prosopopeia (et skapt ansikt).

Til tross for at Vampus nå har blitt Heidi Norby Lunde når hun uttaler seg om Vampus’ verden i det offentlige, er fremdeles ikke Vampus Heidi. Hun skriver med en skapt stemme som mer eller mindre ligner på den personen hun egentlig er, og når journalisten Anders Giæver skriver er han antageligvis ikke Anders han heller. Når en skriver er en alltid maskert, til og med selvbiografisjangeren har i de siste tiårene fått et stempel som en fiktiv sjanger som ikke har noe med virkeligheten å gjøre.

I mine mer grandiose øyeblikk har jeg forestilt meg at jeg skulle skrive, innsiktsfult og følsomt, om den store kjærligheten. I stedet har jeg skrevet om min totale mangel på suksess på dette området når jeg for første gang har skrevet om emnet for flere enn meg selv. Forfengeligheten min hadde kanskje foretrukket en Datehimmel føljetong (som Iversen etterlyste i en kommentar), men jeg vil påstå at verken himmel eller hælvete hadde vært den fulle og hele sannhet om undertegnedes kjærlighetsliv. Det er kanskje mer sannhet i Datehælvete innleggene mine enn jeg egentlig hadde foretrukket, men de valgene jeg har gjort i forhold til hvilke dater jeg beskriver,og hvordan jeg beskriver dem, gjør prosjektet til en fiktiv fremstilling av mine opplevelser på dette området (jeg kunne for eksempel sikkert skrevet langt mer om min sårhet og skuffelse, men det oppleves som for personlig og umorsomt).

Så når Anders Giæver mener at blogging har en lavere verdi enn journalistikk (som skiller seg fra blogging ved mer enn at han får betalt for det) når en ikke viser ansikt og står frem med fullt navn, viser han liten forståelse for hvordan et jeg endrer karakter i det det blir skriftliggjort. Mangel på anonymitet betyr ikke noe for andre enn dem som har lyst til å grisebanke deg fordi de er uenige med deg og dem er det vel få av oss som er spesielt intressert i.

Mihoe, klokka15:17 / kategorier : Blogging
5 stykker har ment noe