06/10/2007
Den fordummende venstresiden
Dagbladet har skrevet om pressens venstrevriddhet igjen og det er selvsagt alltid “interessant” å lese journalistisk selvrefleksjon. Imidlertid er det ganske forstemmende at de kommer til den samme konklusjonen hver gang. 70% av alle journalister stemmer rødt og det er et demokratisk problem:
Hvem snakker Frps sak? Eller forsvarer George Bush? Når skal vi få lese invandrerkritiske tekster?
Kjetil Widesvang fra Dagens nyheter uttaler: “Vi får en snevrere og mindre opplyst debatt enn vi fortjener” - noe Dagbladets journalist tolker som årsak til at vi tilsynelatende blir dummere.
Mye kan sies om journalisters politiske ståsted, og kanskje kan en si like mye om markedskrefter og hva som får folk til å velge journalistikken som yrke eller hvorfor høyresiden tilsynelatende ikke evner å skape et produkt som folket vil ha.
Det presse og politikere imiddlertid burde bekymre seg langt mer for enn jounralistenes politiske syn er kvaliteten på det som leveres i landets største medier - det være seg aviser, radio eller fjernsyn. Når Lene Alexanda Øiens Facebook-konto behandles som et viktig tema i en av de største norske avisene eller det er viktigere å skrive om Märthas mange krumspring enn om situasjonen i Burma - vel, da har norsk presse et stort problem. Statskanalen velger stadig mer tabloide former, som feks når Anne Grosvold bare har lyst til å “koseprate” med finansministeren den samme dagen som statsbudsjettet er presentert.
Jeg leste nettopp at det var anbefalt å lese minst fem aviser daglig hvis en hadde ønske om å være et opplyst menneske. Hvilke aviser skal vi nordmenn velge da? Det produseres rett og slett ikke god nok journalistikk her til lands. At de venstrevridde mediene tilsynelatende er mer opptatt av pupper og kongelige enn av å bedrive seriøs journalistikk, og at dette tilsynelatende er det folket vil ha, er et langt større problem enn hvordan George Bush fremstilles.
Mihoe, klokka11:18 / kategorier : Ingen kategori
Hva med DN, Afternposten, NY Times, VG og The Guardian?
Om ikke annet så er de norske avisene fine å lese på dass :)
Jeg føler meg litt utenfor debatten i det hele tatt i Norge, for jeg har ikke lest en norsk avis på nesten fire måneder. Merkelig nok har jeg ikke bruk for det når jeg er i Argentina, og jeg savner dem virkelig ikke.
Det er helt riktig som du sier at norske medier har et problem både når det gjelder kvalitet og hva som velges ut som “nyheter”. Märthas navn selger som bare det, men nyhetsverdi har det vel strengt talt ikke sånn i folke-opplysningsøyemed.
Når det gjelder norske mediers engasjement i internasjonale saker virker det som de konsentrerer seg om den største bølgen (som de ikke kan unngå), mens i resten av verden kan man gjøre hvasomhelst uten at nordmenn får vite om det. Da jeg kom hjem fra Bolivia (også en periode uten norske aviser) var det Irak-krigen som var den store utenlandssaken. Viktig og riktig å skrive om den. Men den dagen det brøt ut borgerkrig i Bolivia var førstesidene i Norge om Anne-Kat som snakket ut om fyllekjøringen. Ikke en liten notis engang om Bolivia eller noe annet land heller for den saks skyld. Siden den gang har jeg igrunnen gitt opp norske aviser.
Sitat: “eller hvorfor høyresiden tilsynelatende ikke evner å skape et produkt som folket vil ha.”
Jeg ser at dette er blitt en gjenganger i debatten som ikke nødvendigvis blir mer sann av den grunn. Jeg går ut fra du med frasen “folket vil ha”, mener markedsorientert, dvs. at man bare overlever om mange nok kjøper produktet.
Da kan man jo nevne at Dagens Næringsliv (ikke Dagens Nyheter som du har døpt den) Finansavisen og Aftenposten (selv om mange protesterer på at det er en avis på høyresiden) lever utmerket godt uten en krone i pressestøtte og er da pr. definisjon aviser som folk vil ha. At Memo ikke overlevde, var fordi kvaliteten var for dårlig.
På venstresiden derimot, finner jeg ikke en eneste publikasjon som “folk vil ha”, dersom vi bruker samme definisjon, og om vi ser bort fra tabloidene.
I 2006 mottok Dagsavisen 42,2 mill., Klassekampen mottok 16,2 mill og Ny Tid 1,8 mill. i pressestøtte. Det betyr at ingen av disse hadde hatt livets rett om “folket” skulle bestemme. Så håper jeg myten er død og begravet.
Forøvrig er jeg enig i at det ikke er en eventuell venstrevridning som er problemet i norsk presse. Jeg leser gjerne publikasjoner med et annet ideologisk grunnsyn enn mitt eget. Det er skvalderstoffet som er kvelende kvalmt, men løsningen er enkel. Dropp dem.
For egen del finner jeg det interessante stoffet i The Economist, Dag og Tid, Morgenbladet,Aftenposten, Dagsavisen og Dagens Næringsliv. Spesielt DNs lørdagsutgave med Magasinet opplever jeg fra mitt ståsted som landets beste avis akkurat nå. En god blanding av kultur, utenriks og dokumentarstoff. I tillegg kommer selvsagt en masse nettpublikasjoner.
Ironisk nok stár denne kritikken av venstrevridd journalistikk trykt i denne sákalte komunistblekka dagbladet.
[...] I Norge går en debatt om venstrevridde journalister, som i så fall er paradoksalt i et medielandskap som eies av rovdyrkapitalister. I USA er debatten en annen. Der diskuteres det om journalister er høyrevridde i økonomiske spørsmål. [...]
[...] Oppdatering: se bl.a. Mihoe og Indregard om samme sak. [...]
Vox: du glemte Carl-Ivar Hagens talerør Se & Hor.
Knut Stian: Vel - Dagens nyheter, NY-times og The guardian prøver jeg å få med meg litt av i hvertfall. Men VG? Dagens næringsliv er litt for mye handelsgym for en humanist som meg.
Tiqui: Det sier en del når du ikke savner dem på fire måneder. Men regner med at du leser litt på nett? Og sånne eksempler som det du nevner med Anne Kath er ikke annet en urtragisk!
Vox Populi: Ha, ha - bra du tok meg på det med Dagens nyheter. Jeg hadde den i bakhodet fordi det er en avis jeg liker å lese. Og du har jo rett når det gjelder Aftenposten, og jeg tenkte på disse de der finanspublikajsonene. Men var faktisk litt i tvil om jeg kunne omtale dem som høyrevridde noe de selvsagt er). Og jeg bør selvagt droppe de fleste norske aviser og holde meg til nettutgavene av de jeg liker å lese.
Örn: Rimelig ironisk ja.
Sus Scrofa: Se og hor søkte jo om momsfritak for noen år siden uten å lykkes, så de er kanskje ikke opptatt i det gode selskap?
Fanebærer for momsfritaket var den ikke ukjente Carl-Ivar Hagen, som fikk 100 000 kroner av bladet og gratisreklame for boligen på Bestum, som var under salg. Beløpet ble ikke ført opp i registeret over stortingsrepresentantenes bierverv (som er frivillig, men der Hagen hadde ført opp annet honorar fra mediene.)
Sus Scofa: Så han betalte skatt av disse pengene tom?