01/05/2007
Jeg kommer ikke til å konvertere til facebook
Nå har jeg vært på stedet i noen uker – dvs fra og med det tidspunktet gamliser som meg tenkte at “jeg får vel sjekke ut disse nymotens greiene alle snakker om” og det for lengst var gårsdagens hete potet. Jeg kommer neppe til å bli avhengig.
De fleste vennene jeg har der inne er bloggefolk. Sånne folk jeg kjenner i det virkelige livet befinner seg ikke der inne, verken gamle eller nye ser det ut til. Nå har jeg ikke nedlagt all verdens energi på å finne folk, men jeg tror rett og slett ikke de befinner seg der. Enten betyr dette at folkene jeg kjenner er for kule for sånt eller rett og slett at de er så ukule at det er helt uaktuelt. Jeg er redd for at jeg må konkludere med at det siste nok er mest sannsynlig og at jeg har kjipe venner (vel – dere vet hvem dere er og de av dere som er kule vet det også).
Samtidig er jeg litt redd for å bli funnet av folk jeg ikke vil bli funnet av. Det vil si folk jeg aldri gadd å snakke med da jeg gikk på videregående, en eller annen person jeg har ravet rundt med i gjørma på Roskilde eller en person jeg aldri hadde noe å snakke med om i løpet av de tre årene vi satt sammen på lesesalen på Blindern. Jeg har noen asosiale trekk og har vel egentlig kommet frem til at jeg trives for godt med dem til at facebook kan kurere meg.
Dessuten er slike steder godt egnet for stalkervirksomhet og det har jeg blitt nok utsatt for før til å vite at virituelle stalkers bare er hakket bedre enn de som finnes ute i verden (enkelte kombinerer de to aktivitetene). Du er lett å finne der inne (spes når du er så dum som meg og ikke lurer mer på navnet enn jeg har gjort).
Men det største ankepunktet er at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre der inne. Skal jeg prøve å samle meg så mange venner som mulig? (og hva skal jeg i såfall med dem?). Eller er poenget å lete seg fram til alle de kjekkeste mennene og skrive dristige flørtemeldinger? Kanskje lete etter en kjendis eller to som jeg kan smugkikke på vennene til? Bloggefolk vil jeg heller lese bloggene til og kommentere hos hvis jeg har noe å si.
Foreløpig er jeg støttemedlem og hvis folk mener at tryneboking er den nye bloggen – vel – da tror jeg at noen har brukt blogging til noe helt annet enn jeg har brukt det til. Så jeg tror jeg velger å bruke energien min her inne – hvis jeg i det hele tatt har noen elektronisk energi å bruke.
Mihoe, klokka23:15 / kategorier : Litteratur, Livet
15 stykker har ment noe
yup. akkurat sånn for meg også, ingen kule venner lenger til å si at han bør
stoppe. alle RL-vennene mine skifter bleier nå, bare pur unge bloggere der inne.
på den andre siden er det jo litt kult da. litt lavere terskel for å få i gang samtaler med bloggere som går litt lenger enn bare disse enkeltkommentarsutvekslingene vi tør her.
på den tredje siden går det sikkert an å få OD av all nettpraten på forskjellige kanaler.
Advokat John Chr. Elden er der inne. Han har 111 venner. Det blir som Gloria von Thurn und Thaxis, som feiret 30-års-dagen sin med “1000 av sine nærmeste venner”. Hvis Facebook skal være limet som holder oss sammen går jeg heller i oppløsning.
Bare en teori, men når jeg av og til blir dødssliten og lei av blogginga så tror jeg ikke det kommer så mye av selve skrivingen, men kanskje heller at jeg blir hekta på kommunikasjonen. Jeg blir litt manisk og sjekker mailen etter nye kommentarer alt for ofte. Hvis det ikke kommer noen så blir jeg rastløs og lurer på om jeg må skrive en ny post fortere enn svint slik at jeg får respons….og så har jeg jo blitt bitt av Mihoe-syken og prøvd å svare på alle kommentarer så fort de kommer inn.
Hele greie gjør meg litt stressa tror jeg, og jakten på den kvikke responsen har gjort at jeg har blitt en latere blogger også. De lange engasjerte postene har det blitt langt mellom.
I det siste har jeg forsøkt å la kommentarer være kommentarer, og blogg være blogg. Man trenger faktisk ikke svare på alt, og ihvertfall ikke innen noen tidsfrist, og sannelig har ikke litt av overskuddet kommet tilbake også. Faktisk i en slik grad at jeg har fått tid til å gå litt rundt i byen, stikke innom gamle kjente, og legge igjen en kommentar her og der.
Facebook baserer seg jo bare på den der hurtige responsen, så jeg tror nok jeg skal holde meg unna. Jeg er jo medlem av Facebook Suicides-gruppa, alle medlemmene skal slette profilene sine i begynnelsen av juni. Det kommer ikker til å bli vanskelig heller.
Satan, jeg var for kul til å være der. nå er jeg blitt facebook-loser. Og ikke er det spesielt morsomt engang.
Jeg er der!! Inn og lete etter søtnosen!
Ta det med ro Kent, det har snudd.
Folk har begynt å slette seg.
Du kan rolig si: jeg var aldri så begeistret for Facebook jeg.
What the fuck is facebook?
Lost in oblivion.
:)
Vel, noe godt kommer ut av facebook også. Jeg fant igjen hele klassen min fra ungdomsskolen. Nå har vi fått vist oss frem og oppdatert hvem, hva og hvor. Dermed ble det liksom ikke nødvendig med 10-års jubileum i år allikevel. ;)
tror nok min moderate facebook-deltagelse går mot slutten…
apropos (det knakende gode ordet) stalkervirksomhet, når skal du få deg en stalkerblogg?
Jeg har registrert meg, men skjønner ikke helt hva jeg skal bruke det til. Har litt halvhjertet prøvd å finne ut hva hele greien er god for, men har til i dag ikke funnet noen praktisk benyttelse av mediet. Ikke har jeg funnet en kjeft jeg kjenner heller bortsett fra nettmennesker og de kan jeg jo ha kontakt med på andre nettsteder.
[...] Heldigvis har Mihoe allerede testet ut tjenesten og funnet ut at det ikke er så kult som hypen skulle tilsi – og det er i grunn det jeg har trodd også. Så takk Mihoe – der tilfredsstilte du den lille nysgjerrigheten jeg hadde. Da trenger jeg ikke teste facebook. [...]
Omtrent som med meg og løssalgsaviser, det. Men de overlever visst likevel de, også.
Facebook synes jeg er litt morsomt, men mest fordi jeg finner en del av de menneskene jeg har kjent oppigjennom og som ikke er i bloggeverdenen. Nytteverdien er nok sterkt knyttet til hvem du finner der.
> Samtidig er jeg litt redd for å bli funnet av folk jeg ikke vil bli funnet av.
samme her… huff!
Jepp, det er jo ofte en grunn til at man ikke har kontakt med hele klassen fra ungdomsskolen lenger.
ikke går det an å slette kontoen heller; bare “deactivate”… holder ikke!