17/01/2007
Kjønnsroller – mest for nybegynnere og sutregutter 1
Å snakke om kjønnsroller føles ofte som frivillig å stikke begge hendene inn i et vespebol. Folk har en tendens til å bli sure, spesielt hvis kjønnsroller knyttes opp til atferd som samfunnet har en tendens til å betrakte som ufordelaktig. Diskusjonene oppstår hver gang kjønnsroller nevnes i samme kontekst som f eks likelønn, barneomsorg, prostitusjon og i de siste ukene: voldtekt.
Herning la igjen følgende kommentar på innlegget Litt mer om voldtekt og ansvar: “Nå er jo et av problemene at vi menn ikke ser at vi har en kjønnsrolle. Vi tar kjønnsrollens fordeler for så gitt at vi ikke ser at de ikke er universelle…Det er klart at menn har et kollektivt ansvar for å bekjempe voldtekter, om ikke annet så fordi vi, som gruppe, har gjort alt for lite fram til nå.” Han har dessuten skrevet det utmerkede innlegget Forskjellen på kjønn og tyngdekraft som argumenterer overbevisende for hvorfor menn så lett glemmer at de i det hele tatt har et kjønn og en rolle som former hvem og hvordan de er i verden.
Men det er ikke bare menn som argumenter mot at kjønnsroller har noe med saken å gjøre når kvinner voldtas eller at en rekke kvinner tar på seg omsorgsoppgavene med den aller største letthet. En del kvinner opplever også at snakk om hvordan disse rollene former oss og plasserer oss i bokser ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Jeg har derfor en ambisiøs plan om å ta for meg argumentene som anføres mot at kjønnsroller til stadighet former hvem vi er og hvilke valg vi tar.
Et av de vanligste argumentene handler om biologi. Drusilla har for lengst fremlagt bevismateriale for at kvinner og menn ikke er så ulike som vi liker å tro. Artikkelen “Kjønnssegregeringens uutholdelige treghet” av Anne Lise Ellingsæter, tilbakeviser dessuten svært mye “vitenskapelig” legitimering av utsagn som handler om at kvinner og menn er fundamentalt forskjellige og derfor tar ulike livsvalg.
Ellingsæter viser hvor mye av denne forskningen som er ideologisk fundert og hvordan det er tilnærmet umulig å bevise noe som helst. Hun avslutter med et sitat fra filmen Afrikadronningen som jeg tilslutter meg med hundre prosent: “Nature, Mr Allnut, is what we are put in this world to rise above”.
I første episode av Petter Schervens Eva og Adam kunne dessuten hjerneforskeren fortelle at hjernen i de første leveårene utvikler seg i tråd med den stimulansen den får. Fordi vi behandler jente- og guttebabyer forskjellig utvikles hjernene deres forskjellig. Å vite hva som kommer først av kjønn og sosial forming av kjønn er derfor umulig.
Jeg aksepterer ikke biologiske forklaringer som rettferdiggjør at kvinner har de dårligst betalte jobbene eller tar hovedansvaret for barn og hjem. Antageligvis ville de fleste menn også reagert hvis biologi ble anført som en forklaring på hvorfor de voldtar eller utøver vold.
Et annet vanlig argument bygger på at alle mennesker, uansett kjønn, er frie til å ta valg i tråd med eller på tvers av kjønnslige stereotypier. Kanskje er det denne overbevisningen som ligger til grunn når folk blir potte sure når en knytter f eks voldtekt til et spørsmål om kjønnsroller.
Selv er jeg overbevist om at denne friheten er relativ. Jeg er overbevist om at vi mennesker i stor grad formes av omgivelsenes forventninger til oss og at våre første opplevelser skaper de handligsrommene vi senere beveger oss i. Når en er overbevist om dette er det ikke vanskelig å si seg enig i at kjønn til stor grad er sosiale konstruksjoner.
Til dags dato har jeg ikke hørt eller lest noe som har overbevist meg om at det miljøet vi vokser opp i er likegyldig i forhold til hvem vi ender opp med å være som mennesker.
En siste type argumenter vitner om en viss oppgitthet: La nå jenter være jenter og gutter være gutter! Vi trenger ikke å forandre på noe, status quo er mer enn bra nok. Når vi i de siste årene har bevitnet en bølge av mannemenn og mannedamer som hevder sin rett til å sikle på glamourmodeller mens de drikke øl og klør seg på ballene er dette et uttrykk for at dette er en holdning som i de siste årene har fått stadig større utbredelse.
Samtidig er ikke verden så enkel. Selv for ikke-feminister er det unektelig slik at verden stadig forandrer seg. Både sosiale relasjoner, politikk, yrkesliv – i det hele tatt alt som utgjør livene våre her på jorden – er i stadig forandring. Å tro at kjønnsroller er uforanderlige er det samme som å si at vi ikke utvikler oss. Men det gjør vi jo. Verden stiller andre krav til oss i dag enn den gjorde for bare ti år siden.
Betraktet under ett er det altså ingen av disse argumentene som kan motbevise at kjønnsroller har noe med saken å gjøre når menn voldtar eller kvinner er tilfredse med å være ubetalte slaver i egne hjem.
Siden det er ufattelig treg materie vi snakker om her skal jeg i nærmeste fremtid forsøke å vise hvordan ubevisst atferd til stadighet former hvem vi blir som mennesker og hvordan dette skaper rammer for hvordan vi lever våre liv og hvem vi er.
Mihoe, klokka14:51 / kategorier : Den kvinnelige mystikken, Mihoe er slem med menn, Seriøst
12 stykker har ment noe
Ah, takk for fin gjennomgang og link til artikkelen til Ellingsæter. Skal samle opp et formidabelt arsenal av forskning til neste idiot som prøver å prakke på meg disse tvangstrøyene av noen biologismer.
Jeg skjønner egentlig godt at menn reagerer når man snakker om kjønnsroller og voldtekt. Kjønnsroller er et vidt og upresist begrep som rommer alle menn, mens voldtekt er et motbydelig fenomen som de aller aller fleste menn tar klart avstand fra. Når man kobler dette sammen, kan folk lett misforstå. (En sammenligning: Er det noe i kjønnsrollene som gjør at mødre slår/dreper barna sine? Må kvinner ta kollektivt ansvar for dette?) Jeg tror vi trenger mye mer presise måter å snakke om dette på. *Hva* er det som gjør at enkelte menn voldtar? Hvorfor er det slik at både menn og kvinner har andre holdninger til voldtektsofre enn til andre ofre for krimnialitet.
Hmmmm,
Jeg er vel nærmest programforpliktet til å mene noe biologisk her :-), og håper jeg får tid til å komme tilbake med noe mer utfyllende etter hvert.
Jeg kan gi to korte innspill innledningsvis.
1) Schervens program. Jeg så deler av programmet, og ble slått av et par pussige tankerekker. Scherven brukte atskillig energi på å forklare oss forelskelsens biokjemi. -For så vidt underholdende nok, og vel neppe kontroversielt. Det virker altså som det er grei latin(sic) å erkjenne at våre tanker og følelser i denne sammenhengen i betydelig grad er styrt av hormoner og signalstoffer (ofte med kaskadeeffekter (i betydning rekkefølge, ikke mengde)). Men etter å ha forklart oss dette -gikk han etter min mening over til å nistirre på hvordan “kulturen” likevel er viktigst -uten å spørre selv selv “Hvorfor er dsse biokjemiske mekanismene jeg nettopp beskrev der”? Og hva slags FUNKSJON kan den monne ha?
2) Kjønnsplastisitet
Jeg var innom “Feministing” her om dagen og der ble så vidt jeg forsto homoseksualitet fremstilt som det endelige “bevis” på Darwinismens feil mhp seksualitet(argumentene går på arvelighet). Jeg skal ikke diskutere hvor godt de argumenterte (ved hjelp av Niels Eldridge), men temaet er likevel interressant. Jeg har ofte lurt på hvorfor folk som på den ene siden argumenterer for at kjønn er noe vi kan velge, mens de i neste øyeblikk er rasende oppbragt over Xtne som vil “helbrede” homsing.
Jeg har intrykk av at homofile selv i stor grad mener at deres kjønnsidentitet nettopp er fiksert, og alle forsøk på å endre dette er for overgrep å regne.
Cassanders
If you’re not prejudiced, You just don’t understand!
S.Gorn’s Compendium of Rarely Used Clichés
Drusilla,
Jeg tror en nyttig innfallsvinkel til slike problemstillinger (Hvor du i hvert fall i noen grad kan komme utenom kjønnsstereotypier) er å se på literatur om samme-kjønn relasjoner.
I tilfelle vold: studier av vold hos homer og lesbiske, osv.
Jeg tror ikke “sannheten” ligger der, men en bør i hvert fall ha visse mulighter til å se sammenhenger som vanlig “domestic violence” studier ikke gir oss.
Cassanders
In Cod we trust
Akk ja,
Når jeg først gløste litt rundt fant jeg denne :
http://salmon.psy.plym.ac.uk/year1/Sexdiff.htm
Slakt og ét
Cassanders
jeg tror egentlig at folk er redde for at mystikken som tåkelegger det motsatte kjønn skal forsvinne og at det er derfor sausete uttrykk av typen “la nå gutter være gutter og jenter være jenter” slenges så hardt i bordet.
for det skal faktisk en god porsjon energi til (og dessuten litt IQ) for å innse at mystikken rundt kjønn kan bevares også der likestillingen råder.
jepp.
Det er ingen grunn til at (lærte) roller og biologi skal være motpoler. Javisst lærer vi hvordan vi skal oppføre oss, men biologien bestemmer både hva vi kan lære, og hvordan vi lærer.
Dette blir gjetninger, men jeg ville bli veldig overrasket om ikke testosteron spiller en viktig rolle når menn er kraftig overrepresentert på voldsstatistikken.
Men det må selvsagt mer til, siden de fleste menn aldri tyr til vold. Manglende impulskontroll? Manglende empati? Begge deler kan vel ha både biologiske og sosiale årsaker.
Men når sosialiseringen er mangelfull, eller ikke virker, opptrer man _usivilisert_. Dvs, da blir de biologiske forklaringene viktige. Og kanskje er det det sånn at de som blir kriminelle er nettopp de som _ikke_ har klart å lære rollene; altså hva som forventes av dem?
I såfall kan (manglende) sosialisering ha mye å si for _at_ ting går galt, men antakelig mindre å si for de kjønnsspesifikke måtene dette skjer på. F.eks. det at det stort sett er menn som blir voldelige, og at noen av dem blir voldtektsmenn.
Interressant – men intellektuellt sett, er vi ikke her noe langt utafor realiteten?? Hvis denne kjønnsrolle fikseringen er Norge (uhm… Scandinavia) så er det jo greit (hurra for grenseløs arroganse…) – men ellers så er kjønnsrollefordelingen såvidt – hvidt forskjellig rundt på Island Earth – at de argumentene jeg har lest så langt i denne bloggen, i min ringe oppfatning, holder ikke engang så mye som en bittliten dråpe Vatten…
For å overgeneralisere i korte vendinger siden jeg har tidligere fått smekk på finger’n (ikke av Bloggersken sjøl – ikke ennu ihvertfall) for å gå i langdrag – tar vi for oss f.eks Vest Africa hvor det stort sett er kvinner som er drivkraften i det lokale forretningslivet (universalt: small businesses = largest total national employers), i Asia er de feminine spesiene av arten først og fremst hjemmebyggere hvor generelt mannen aksepterer dette – derfor drives hjemmet og familieområdet med jern-hånd, ihvertfall så langt sånn generelt….. Sør America er det generelt sett et maskulint miljø stort sett.
Universalt kommer den økonomiske rollefordelingen inn i billedet – mannen fisker – kona selger, kona dyrker – mannen pløyer og høster. Bortsett fra akkurat dette med prosessen å føde som ennu er et fullstendig genuint feminint fenomen…. på verdensbasis så er det egentlig ikke no’n spesifikke kjønnsrollefordelinger slik som luksusmenneskene i Skandinavia, USA og ellers i den minimaliserte Vestlige verden tegner dette (Totalt under 1/6 del av Jordens befolkning, takk skal du ha…..). Rollefordelingen hos den store majoriteten er i første omgang basert på nødvendighet, økonomi og miljø, altså forskjellig fra land til land, miljø, økonomiske kriterier – utenfor de vestlige hegemonier; hvor oftest kvinner i business føler seg tryggere omgitt av andre kvinner i samme posisjon – menn føler seg mer hjemme blandt andre menn (kjønnsrollemessig møtes helst der hvor det trengs mest….). Jeg bevisst utelukker de generelle Vestlige oppfatninger fra dette argumentet iom at de Vestlige land er som sagt i minoritet, spesiellt i rollemønsteret…
Hva Voldtekt angår så har dette igjen blitt et fenomen belyst som et spesifikt mann/testosteron problem. Men igjen, generelt sett, uansett hvor på kloden du er – så er det en forsvinnende liten promille av menn som begår denne form for overtramp på individuell basis. Langt færre enn f.eks Pedofile, Homofile med latente tendenser mot mindreårige etc etc. Derimot så har den Amerikanske Armeen et særdeles dårlig renome ved å bruke akkurat Voldtekt som “straff” mot de midlertidig okkuperte land de har tatt seg til rette i siden 1944 – hvor voldtekt har blitt brukt som et instrument for undertrykkelse – kontrollert og gjennomført med systematisk presisjon av de, på bakken militære myndigheter (kanskje ikke så rart at de er på vei, i vår sivilisasjon, til å bli verdens mest hatede nasjon). Menn stort sett reagerer like sterkt som kvinner, hvis ikke sterkere; på å ha en av deres “egne” samfunnsmedlemmer voldtatt – spesiellt av utenfortående…..
(Jfr Norge for så sent som 50 år siden, i det Norske bygdesamfunnet, så var påtvunget, ufrivillig sex oftest belønnet med kne-gåing eller Uksepeis juling – i beste fall en skikkelig omgang juling av 3 til 4 digre bondesønner – metoder som generelt er ganske fatale…. og en grundig varsel til andre med lyster utenfor det heller akseptable….)
Når alt er sagt – voldtekt har da vel ingenting som helst med kjønnsrollefordelingen å gjøre?? (her blandes det barter og snørr!) – like lite eller mindre enn hva homofile eller lesbiske (1 i 10….) kunne eller måtte ha med rollefordelingen – eller en hver annen form av sexuelle avvik……
Domestisk voldtekt exklusivt (hvilket er et område hvor jeg vil trå varlig eller ikke i det hele tatt) så burde vi kanskje per dato, med all den reisingen vi gjør og med de kommunikasjonsmulighetene vi har – blitt tilstrekkelig exponert til andre levesett og kulturer, egentlig kommet så langt at, i det store hele hva rasen Homo Sapiens Sapiens tukler med sånn generelt – hva sexuell omgang gjelder så har 99,99% av verdens befolkning (menn hører faktisk med i denne gruppen) sex fordi:
De enten trenger det der og da og betaler for det
De er virkelig glad i no’n
Fordi det er da egentlig ganske festlig
Sex med vold, tvang, slag og blod er et så direkte esoterisk område og hører hjemme hos en så minimal liten gruppe blandt menn (og kvinner) at enhver fiksering på dette i et rollemønster gjør stort sett mer skade enn gavn….
Hvis den ringe, minimaliserte delen av menneskegruppen, innrømmelsevis vesentlig de på den maskuline siden, som begår voldtekt skal bli sett på som en rollespillende del i kjønnsrolle mønsteret – så har vi vel egentlig kommet dithen at vi har misforstått hele greia – eller har en eller fler personlige økser å slipe….
Cookie
Drusilla: Jeg er enig med deg i at det er forståelig at menn reagerer. Men slik jeg ser det gjør de kanskje akkurat det fordi det jevne flertallet av dem ikke er reflekterer over kjønnsroller i det hele tatt. I mitt enkle hodet er det vel så enkelt som at jeg tror at vold (og voldtekt) har med makt å gjøre, og utøvelse av makt eller en følelse av maktesløshet.
Og jeg er hellig overbevist om at menn oppdras til makt (hm…den setningen hørtes ut som tittelen på en bok fra søttitallet) i langt større grad enn det jenter gjør. Så lenge mannlig identitet knyttes til utøvelse av makt mener jeg at voldsutgytelser i alle former for enkelte (syke og forstyrrede) menn vil benyttes som forsøk på å gjenopprette maktforhold.
Nå mener jeg selvsagt ikke at ingen skal oppdras til makt. Det bør begge kjønn gjøre. Men det er samtidig viktig at menn får andre strenger å spille på og det er derfor det er viktig at mannsrollen endres. Ikke at jeg er så naiv at jeg tror det vil ta rotta på alle voldtekter, men jeg tror det kunne ført til færre tilfeller.
Cassanders: Men forklarte ikke Scherven at denne biokjemiske suppa skyldtes forplantning og artens overlevelse?
Når det gjelder kjønnenes plastisitet vs seksuell orientering snakker vi vel om to forskjellige ting her. Kvinner er jo ikke kvinner fordi de tiltrekkes av menn og omvendt. Kvinner er biologisk kvinner fordi de har de forplantningsorganene de har. Når feminister definerer kjønn som sosiale konstruksjoner har jo det verken med seksualitet eller reproduksjon å gjøre, men den sosiale rollen kjønn utstyrer oss med. Og det er denne queer-teoretikerne vil bort fra.
Et slik syn innebærer ikke at du fritt kan velge seksuell orientering, men at du fritt kan velge hvilken rolle du vil spille ute i verden. Feks at jeg som kvinne kan ha lov til å opptre på samme måte som menn tradisjonelt har gjort (for å si det svært forenklet).
Ramsalt: Men er det ikke mulig å snu på flisa og si at denne mystikken bør ligge hos det enkelte menneske? Jeg oppfatter at både kvinner og menn kan være like mysteriøse og interessante av den grunn. Hvor uendelig mye mer mystikk får vi ikke hvis folk befrir seg fra kjønnspålagte rammer?
Arne B: jeg er ikke sikker på om jeg er enig med deg. Men det er en interessant problemstilling. Samtidig vil vel ikke de fleste menn akseptere at teststeron gjør dem til vandrende bomber? Hm…
Jeg er imidlertid ikke i tvil om at dette er en sammensatt problemstilling, og hvor løsningen ikke bare finnes i å endre kjønnsrollene.
Cookie: Du sier mye, og jeg klarer ikke å svare på alle problemstillingene du stiller opp, men når det gjelder kvinnenes posisjon i resten av verden så er vel ikke akkurat det at de bygger husene noe bevis for at det eksisterer andre kjønnsroller der. Med unntak av noen få steder på jorda ligger beslutningsmakten hos menn, det er de som er høvdinger, sjefer, konger, presidenter (YNI).
Det er ganske illustrerende at stammer hvor en kvinne har flere ektemenn vanligvis jobber ryggen av seg fordi hun er nødt til å både bygge hus til dem og fø på dem. I ganske mange områder av verden er det slik at selv om kvinnene er de største brødvinnerne er det mannen som har råderetten, fordi hun inngår som en del av hans eiendeler.
At menn overalt i verden har mer reell makt enn kvinner er jeg ikke i tvil om, og når jeg samtidig mener at voldtekt har med maktutøvelse å gjøre (noe jeg forsåvidt kan hente støtte på fra behandlingsapparatet for voldelige menn), tror jeg ikke dette er så anderledes.
At voldtekt har noe som helst med sado-maschokisme å gjøre tror jeg ikke på. SM er en helt annen form for aktivitet hvor mannen i like stor grad som kvinnen (om ikke mer) er den som underkaster seg og “undertrykkes”.
jeg finner alle mennesker interessante i kraft av sin væren. og det tror jeg de fleste kan overtales til å være enige i. men jeg tror ikke det er lett å overtale folk til å tro at det vil være nok mystikk igjen til romantisk kjærlighet med det motsatte kjønn hadde det ikke vært for kjønnsstereotypiene. og selv om man er overtalt, som meg, tar det enda en god stund før behovet for kjønnsstereotypier har forsvunnet fra underbevisstheten.
I andre episode av Eva & Adam fikk vi vite at hannkjønn egentlig er et overflatisk kjønn. Vi trenger egentlig ikke hannkjønn, det finnes andree måter å reprodusere oss på. Så om gutta blir for sutrete så kan vi jo bare avskaffe dem.
Mihoe,
Vi er ikke veldig uenige om at “roller” er sosiale konstruksjoner. Vi er er sannsynligvis mer uenige om elementer av vår utviklingshistorie ligger i bunnen av disse konstruksjonene.
Jeg har registrert at “evolusjonær psykologi” er selve “le bête noir” i flere at artiklene og websidene du og andre i denne delen av web’en henviser til. Jeg må nok tilstå at jeg finner f.eks Pinker, Tooby og Cosmides fascinerende selv (i betydning: har forklaringskraft), men jeg håper at jeg slipper å få skallen smadret sammen med Langeland og Døving i fantasiene deres (Drusilla m.fl.):-)
For øvrig tror jeg tror det finnes en del utbdredte misforståelser om hva biologer mener når de snakker om arvelighet og atferd (nature vs nurture).
Helena Cronin er kvinne, feminist og Darwinist og en av de skarpere knivene i skuffen. Du finner en intervju med henne på http://edge.org/3rd_culture/bios/cronin.html. Bla frem til “Getting Human Nature Right”. (Neida, jeg tror ikke du er enig med alt hun sier der, men hun gir en del innspill det kan være verdt å grukke på).
En av de mest utbredte misforståelsene (i krigen mellom de “to kulturer”)er forestillingen om at biologiske forklaringsmodeller også bærer i seg direkte moralske implikasjoner.
Jeg tror det er svært få som mener dette i dag. Tvert om, da aller fleste jeg kjenner til(Dawkins, van der Waal, Dennett, Cronin, Ruse) er helt klar på at du ikke kan slutte “What ought” ut fra “What is”.
Cassanders
A preposition should never be used to end a sentence with.
S.Gorn’s Compendium of Rarely used Clichés
Mye av greia med at vi menn tar så på vei ligger jo i at en som begår voldtekt ikke er mye til mann.
Det ligger også til mannsrollen en til tider misforstått galanthet, der Kvinnen behandles som den skjøreste porselensblomst (men også som et forsvarsløst tanketomt vesen). Og i denne noe forskrudde æreskoden ligger også et gullkorn gjemt. Det er blant de aller fleste ansett som svært umandig å løfte hånd mot en kvinne. Man skal faktisk ta imot fik uten å gå til motangrep, mens mellom herrer er det jo totalt uakseptabelt å ta imot fik uten gjengjeld. Det ligger altså også tilnærmet pasifistiske idealer i mannemannsrollens tilnærming til Kvinnen. (Og forhåpentligvis har de fleste menn nå klart å nyansere porselensblomstsyndromet, samt at de klarer å ta seg ut av bråk selv om de har fått en lusing uten at de er nødt til å ærklære blodhevn, men rester av dette ligger selvsagt fortsatt i mannsrollen.)
Du har rett i at vi i dag oppdrar menn til makt. Samtidig oppdras menn til maktkontroll- både å legge bånd på seg og å benytte sin makt. Men jeg trodde da vi ønsket å lære kvinner det samme? Det prøver jeg i alle fall å få til.
Problemet i forhold til voldtekt er vel heller at vi ikke oppdrar mannfolk nok i hvordan de skal takle avmakt, og spesielt ikke hvordan de skal takle avmakt ovenfor porselensblomstene. Men tro ikke at deres adferd aksepteres som noe som har noe som helst med det å være mann å gjøre i det bildet de aller fleste menn har av hva mannsrollen skal innebære.
KEE