11/01/2007
Bloggetikette
Debatten har “rast” igjen, hvem som linker til hvem (og spesielt hvem “blogg-eliten” linker til), hvem som kommenterer og hvor koselig de kommenterer, hvem som er populære og hvem som fortjener større popularitet. Forrige gangen denne debatten var aktuell befant jeg meg i periferien av alt som het bloggerby eller bloggosfære (hadde aldri hørt begrepene en gang), men denne gangen er jeg visst innblandet på et eller annet vis.
Det ligger en del følelser i dette. Folk blir sure, sjalu, såret, overbærende, aggressive (fyll inn eventuelle andre følelser du måtte ha). Og de eneste som kan si hva de virkelig mener om dette er de ferskeste bloggerene og LoRdx (ooops…selvfølgelig helt feil å linke til ham fordi det underbygge inntrykket av at det dreier seg om en hemmelig bloggekoseklubb med uforståelige inntakskriterier). Sissel sier i et bra innlegg “Du kan ønske høflighet og til en viss grad forvente det, men du kan aldri forlange det “, og allikevel ønsker jeg altså å si noe om bloggkutyme.
Når slike interne temaer dukker opp slås jeg alltid av at folk har veldig forskjellige forventninger til hvordan ting foregår i bloggerbygda, og at enkelte gjennomgående trekk ved bloggernes atferd kan trekkes frem som en forklaring på hvorfor de oppfører seg som de gjør. Jeg er fullstendig klar over at det er en umulig oppgave (i hvert fall for undertegnede) å skrive uttømmende om bloggetikette, men i elitistisk overmot prøver jeg meg likevel:
Bloggeren bør i størst mulig grad opptre hederlig: Dette innebærer først og fremst å linke til folk du omtaler eller siterer, både slik at disse skal vite at de har blitt ”snakket” om og for å legge til rette for at leserne dine selv kan danne seg en mening om den eller det du omtaler. Å oppgi kilder og inspirasjonskilder er høflig både i forhold til leserne og kildene.
Vær-varsom-plakaten: Her har jeg selv gått på en smell da jeg publiserte en løgnhistorie som jeg var overbevist om at alle ville skjønne bare var tull – det gjorde de ikke og det lærte meg ett og annet om at ikke alt er lov selv om det er på internett. Hvor grensene går for å publisere bilder av kjendiser med tissen eller puppene ute, eller å spre ondsinnede rykter skal ikke jeg være den som trekker opp, men det er i hvert fall verdt å tenke over og kanskje også etablere en viss standard for.
Kommentarer: Siden dette er det fremste åstedet for mellommenneskelig kommunikasjon og samvær er det kanskje her bloggkutymen tydeligst kommer til uttrykk. Kommentarer blir vanligvis verdsatt, og selv prøver jeg så langt det er mulig å svare på de kommentarene jeg får fordi jeg selv liker at folk svarer når jeg legger igjen kommentarer hos dem.
Kommentarfelt er hos de fleste bloggere et demokratisk og åpent sted, men det betyr ikke at det er fritt frem likevel. Jeg har lite til overs for tullekommentering på seriøse poster, dødelig seriøse innspill på tøys og tull, kommentarer som ikke har noe med saken å gjøre, utsagn som tyder på at folk verken har lest posten eller de andre kommentarene, bare linker eller personsjikane.
En annen type kommentering som jeg ugleser er de jeg tidligere har omtalt som “fisking” – dvs uttalelser som kun er lagt igjen for å rette oppmerksomheten mot egen blogg. Hovedsakelig liker jeg ikke dette fordi jeg føler at det ødelegger for interessante debatter og fordi jeg rett og slett finner det ganske uhøflig å reklamere for seg selv i en annens blogg (det betyr ikke at jeg ikke liker at folk sier i fra om at de har skrevet en post om det samme som jeg har skrevet om eller trackbacker). Det er ikke sikkert at bloggeren du skriver i kommentarfeltet til syns livet ditt eller synspunktene dine er like interessante som du selv syns, og da oppleves slikt kun som slitsomt. Den slags har en tendens til å medføre ignorering.
Å legge igjen morsomme eller tankevekkende kommentarer hos en etablert blogger kan føre til flere treff hos deg selv, men du kan ikke forvente at alle bloggere du legger igjen noe hos hos innfinner seg i ditt kommentarfelt og gjengjelder ytelsen kun på bakgrunn av dette. De fleste bloggere, tro det eller ei, kommenterer ting de syns er interessant eller som de har noe å si om.
Folk velger selv om de vil legge igjen en kommentar eller ikke. Det oppfattes lett som masete å skrive egne poster om manglende innspill eller å oppfordre til den slags til det kjedsommelige. Konsentrer deg heller om å skrive så godt som mulig om emner som interesser folk.
Bloggere legger til en viss grad selv opp til hva slags tone de vil ha i kommentarfeltet sitt og det må de få lov til uten at andre skal verdivurdere det på noen måte. Ulike blogger fordrer også ulike kommentarer. Personlige blogger krever mer finfølelse enn kommentarer i politiske blogger, enkelte emner likeså. Dessuten bør en ta hensyn til at enkelte bloggere kanskje ikke har like hard hud som andre, noe en med litt finesse lett kan finne ut av når en leser. Ting som alder og bakgrunn spiller også inn, du kan ikke forvente det samme av en femtenåring som en på tretti.
Argumentasjon som går på sak og ikke person er alltid å foretrekke. Det er bare søplehuer som mener at “du er en typisk stygg og hårete feminist” er et godt argument i en debatt om feks likelønn.
Jeg syns også det kan være uhøflig å omtale tredje personer (les: blogger) på en ufordelaktig måte hvis disse ikke omtales i selve blogginnlegget. Enkelte ganger har jeg dumpet borti omtaler av bloggen min i andres kommentarfelt, og oppfatter dette som sladrete og lite realt. Hvis noen har noe usnakket med meg syns jeg de kan fortelle meg det, om så på mail. Jeg tror også at sånt legges merke til og det å fremstå på en slik måte taler ikke til din fordel.
Linker: Nok et følsomt område for folk. Folk benytter ulike kritterier når de linker og det må en bare leve med. Det er ikke slik at en kan forvente en “mot-link” fordi en selv linker til eller er flink til å kommentere inne hos noen.
Selv linker jeg bare til blogger jeg liker og leser. Nye blogger jeg kommer over liker jeg å lese en stund før jeg linker til dem fordi jeg har opplevd at folk plutselig har produsert innlegg med et innhold som jeg definitivt ikke vil identifisere meg med eller reklamere for.
Å beskylde folk for utelukkende å linke til hverandre for å manifestere et eller annet stengt sosialt nettverk tyder på liten forståelse for hvordan dette stort sett fungerer. Folk vil alltid ha venner på linkelista si, uansett om de skriver den største eller minste bloggen her til lands. I mitt eget tilfelle opplever jeg at eventuelle “vennskapelige relasjoner” har kommet i etterkant av kommentering og linking. Bloggens kvalitet kommer mao først.
“Trygling” om link fungerer visst også innimellom, men jeg tror ikke det hjelper hvis bloggeier ikke liker bloggen din overhode.
Hvis en har lyst til å linke til en helt ny blogg kan det være greit å spørre først. Det er mulig at noen har lyst til å holde seg litt for seg selv, uansett hvor uforståelig det kan virke for de mer oppmerksomhetslystne av oss.
Konklusjoner: Jeg er overbevist om at det er mye som kan tilføyes her. Kanskje kan det oppfattes som litt strengt også, men viser kanskje først og fremst at bloggelands lover og regler ikke er så anderledes enn ute i verden. Samtidig er jeg overbevist om at du ved å produsere kvalitet (og til en viss grad kvantitet) og å oppføre deg ordentlig vil leve lenge og godt i landet.
Mihoe, klokka12:57 / kategorier : Blogging
89 stykker har ment noe
Jeg liker når du skriver slike poster, føler at jeg lærer meg litt mer om selve blogge konseptet.
Det kan til tider være litt surt for oss andre småbloggere når “eliten” får mer oppmerkosmhet enn andre. Men som du påpeker, når man skriver er det viktigst å tenke på det man skriver og ikke på kommentarene som man håper skal kommme.
Elisabeth: Så fint at det virker sånn! Jeg syns alltid det er litt skummelt fordi jeg føler meg litt sånn belærende på et område jeg kanskje ikke kan så mye mer enn alle andre.
Og jeg tror nøkkelen ligger i skrivelysten og ikke alle andre lyster man har innenfor dette mediet :)
Det er lærerrikt å lese andres blogger, spesielt for meg som nylig har
begynt å skrive. Forstår egentlig ikke diskusjonen om bloggeliten.
Selv skriver jeg en blogg med et smalt tema og føler ikke noe
behov for å kysse noen i ræva for å oppnå fordeler.
Her har du klart å få med en god del av de samme tankene som jeg har tenkt om denne debatten. Samtidig mye bedre enn jeg hadde klart. Et godt innspill, syns jeg!
Godt innlegg! Jeg liker som regel ikke å lese lange innlegg, men dette leste jeg altså fra tittel til siste punktum.
Men en ting vil jeg gjerne påpeke: Jeg vet ikke om det er ment til meg eller ikke, men jeg følte meg litt truffet av dette: “Å beskylde folk for utelukkende å linke til hverandre for å manifestere et eller annet stengt sosialt nettverk tyder på liten forståelse for hvordan dette stort sett fungerer. ” Ikke fordi jeg anklager folk for det, men fordi jeg tror det kan virke sånn i innlegget mitt. Sånn er det altså absolutt ikke! Folk må få linke til de bloggene de vil, og det er ikke uten grunn at mange linker til de som jeg tidligere har omtalt som “eliten”; dette er jo gode blogger, og det er jo derfor de ER eliten også. Og det kan ikke være sånn at “eliten” ikke får linke de andre gode bloggerne, i frykt for å bli kalt sære eller innesluttet.
Noen sa i en kommentar (hos Sissel?) at det var den første seriøse posten om dette. Jeg vet ikke om det er feil, men jeg synes nå at denne posten, Mihoe, er den best, mest seriøse og vektige om dette. Og, som vanlig, velskrevet.
Det er derfor jeg mener at “Reality Challenged” er en av de beste bloggene, om ikke den aller beste av dem alle. Andre kan være morsommere, men Mihoe klarer (nesten) alltid å være informativ også. Hatten av for deg!
Og som du nå forstår plasserer jeg deg i eliten. Og du skal vite at “elite” ikke er noe skjellsord i min munn. Du siterer Sissel, som sier at “Du kan ønske høflighet og til en viss grad forvente det, men du kan aldri forlange det”. Sånn er det med respekt også. Du fortjener din.
Bra skrevet Mihoe!
Maren,
Det er desverre slik at for oss “ikke bloggere” så ser det ut som om folk linker til hverandre for å manifestere et eller annet stengt sosialt nettverk.
Å føle seg “truffet” av noe er som regel reaksjon på at du kjenner deg,
helt eller delevis igjen i noe av innholdet i påstanden som er fremført.
;o)
Veldige mange fine nyanseringer Mihoe. Særlig synes jeg det er viktig å tilpasse kritikken til bloggtype, alder og kanskje også fartstid på nett. Den første gangen jeg fikk syrlig kritikk opplevde jeg det som ganske dramatisk. I ettertid synes jeg bare det er morsomt, og kan ikke tro at jeg satt med store øyne og bankende hjerte over den type kritikk. Nå tenker jeg at det kan være greit å huske på, hvor sterkt ting kan oppleves.
Nå var vel vi i den hemmelige bloggkoseklubben enige om å ikke røpe den. Så nå ligger du dårlig an unge dame. Slutt på kos for din del.
Og synes det var et fott meta-innlegg jeg.
Jeg er ikke enig i med deg i at man bør spørre noen om lov til å ha bloggen deres i en link. Det være seg i en debatt (så lenge bloggen har noe med tema å gjøre) eller i en bloggrull.
Man kan ikke kreve eller forvente anonymitet når man legger noe ut på nettet.
Men ellers syntes jeg du hadde et godt innlegg om hvordan man bør te seg :-)
ER det ikke noe hemmelig bloggekoseklubb? *skuffa*
De som føler at folk ikke gjør annet enn å kose seg med hverandre i kommentarfeltet er når som helst velkommen over til meg, forresten. Da blir de fort kurert…
Selv synes jeg bloggroller, eller lenkelister er bortkastet. Blogger du liker og leser linker du til gjennom artikler, ikke gjennom statiske lenker i høyremargen. Jeg synes dette er en mye bedre måte å vise at du verdsetter det andre skriver på enn å være en blant mange i en lenkeliste.
kubonde: Det er den måten de fleste av oss har skjønt de uskrevne reglene på. Og så håper jeg du er snill med kuene dine!
Røverdatter: Takk for ros, selv føler jeg meg litt som gamle tante blogg når jeg skriver det….
Maren: He, he – om du hadde sagt det hadde du defintivt ikke vært den første! Dette har mange sagt og jeg syns vel egentlig ikke det kom frem slik hos deg heller :)
Atex: Takk! Og det aner meg at slikt som dette virker litt merkelig for lesere utenfor bloggerbyen.
Drusilla: Ha, ha – der minnet du meg på følelsen av at hjertet faller ned i magen. Heldigvis er det som du sier: Hvordan man reagerer på kritikk er avhengig av fartstid. Når det er sagt kan jeg fremdeles reagere på negative kommentarer – spesielt hvis jeg opplever at folk leser meg feil med vilje eller bare er genuint kjipe.
Kent: Hulk…jeg skjønte at det kom til bli reaksjoner på dette…Jeg får rykke tilbake til start jeg da, og prøve å smiske meg tilbake.
Lill: Når det gjelder etablerte bloggere er jeg enig med deg, men hvis en blogg med veldig mange lesere feks linker til et veldig personlig innlegg i en nyetablert blogg kan dette medføre reaksjoner som ferskingen ikke er helt klar for.
Vampus: Ditt kommentarfelt er vel nylig utropt som norges kjipeste så overdreven kosing er vel ikke det mest utpregede ved det. Og mitt eget er ikke alltid så koselig det heller. Faktisk vil jeg påstå at de påståtte elitebloggerene vanligvis er de som har de minst koslige kommentarfeltene.
Radiohode: Ah – bøyer meg i grusen for respekten og rosen :)Og beklager at kommentaren din rotet seg bort i spamfilteret mitt.
Bza: Jeg er helt enig med deg i at omtale innlegg veier mer! Selv anser jeg linkelista mi mest som et verktøy for meg selv…
Mihoe, oppsummeringen din sier egentlig alt. Sosial intelligens, vanlige regler for hvordan man omgås andre mennesker er det eneste som skal til. Bloggebygda er en sosial arena, de fleste omgås og behandler hverandre slik de ville ha gjort det i rl (med unntak av enkelte asosiale neper, som lett kan ignoreres). Ellers føler jeg at denne debatten er litt oppkonstruert, en typisk “spøkelser på høylys dag-problemstilling”.
Og, kommentarfeltet hos Vampus er ingen kosekrok!
Dette var en god post, Mihoe. En ting jeg har tenkt på ofte, er at siden jeg svarer på de fleste kommentarene inne hos meg selv, er det ofte ikke tid til å kommentere så mye andre steder som jeg skulle ha likt å gjøre. Og det er dessverre også mye jeg ikke rekker å lese. Det tar tid å skrive og kommentere.
Jeg kan bli litt sår om jeg får tullekommentarer på noe som er viktig eller veldig personlig.
Ellers har jeg også hørt rykter om denne bloggemafiaen, uten at jeg helt får tak i hvor den er, hvem det er og så videre.
Jeg er opptatt i at bloggingen skal være lystbetont, noe som forteller meg at jeg skal slutte og skrive om voldtekt og sånt :o) Men den eneste gangen det har vært litt slitsomt var da hordene fra nettavisene kom innom.
Jeg har sett mange som har fått svært mye krassere kommentarer enn meg, deg inklusive. Og jeg misunner dere ikke de kommentarene. For meg hadde det gått ut over hoveformålet – det skal være gøy – og da hadde det nok blitt mye katter en stund inne hos meg.
Jeg har sittet på fingrene i noen dager for å la være å skrive noe om denne debatten, som vi jo bare må venne oss til at kommer igjen og igjen. Dette mest fordi jeg venter på et kanoninnlegg fra Radiohode som utdyper og forklarer blogghierarkiet vårt:-) Dessuten er det visst sånn at klasser er usynlige for dem som befinner seg på toppen, så hva jeg sier betyr ikke noe uansett. Derfor vil jeg bare skynde meg å legge til at du bare er en typisk stygg og hårete feminist.
Nja, man kan vel egentlig skrive så mye rart, men jeg må innrømme at jeg synes det er hyggelig at bloggere som jeg leser i og kommenterer viser trynet sitt tilbake i bloggen min.
Jeg tror at uansett hvordan man vrir og vender på det her så er blogging en kollektiv reciprositetshandling. Det er kanskje enkelte som kan tillate seg å ikke kikke innom sine kommentatorers blogger, men jeg tror faktisk at sånt vil koste dyrt i det lange løp. Det virker nemlig så ugenerøst.
Jeg leser enkelte blogger fast men kommenterer ganske sjelden. Som utenforstående er det ganske lett å observere nettverking, og mye i kommentarfeltene føles ganske internt. Jeg oppfatter det slike at endel av bloggerene i eliten holder sterkt sammenen og kanskje i form av dette har en viss makt.
Sexy Sadie: Så når du kommenterer poster rundt om kring så er det mest for at de skal komme tilbake for å lese og kommentere i din blogg?
Jeg tror nok at de aller fleste som får kommentarer fra “nye” lesere tar turen innom bloggen for å se hvem det er. Men du kan ikke mene alvorlig at man da skal være “forpliktet” til å lese og kommentere tilbake i høflighetens navn? Slike lesere vil ikke jeg ha i hvert fall.
Eg har blogga lenge no, og må seie at det som vert omtala som ein bloggelite, oppfattar eg ikkje som anna enn eit nettverk av bloggar. Eg kjenner andre nettverk som ikkje har noko med nettopp denne “bloggeliten”, og er minst like kjekke å lesa.
Fint innlegg forøvrig.
Fint oppsummert.
Det synes for meg litt fremmed å være veldig opptatt av dette påståtte hierarkiet – men man har forskjellige oppmerksomhetsbehov og motiver for å blogge/skrive, kommentere og bli lest.
Personlig er jeg takknemlig for alle som leser og kommenterer hos meg og er fullstendig komfortabel med å være “utenfor” denne påståtte eliten – som jeg kun oppfatter som hyppig oppdaterte, populære og velskrevne blogger med hyggelige og initiativrike mennsker som opphavsmenn/-kvinner.
Røverdatter: Nå fatter jeg ikke helt hva jeg skrev som fikk deg til å trekke den der slutning, uansett er svaret på spørsmålet ditt nei.
Sexy Sadie: Du skrev “…men jeg må innrømme at jeg synes det er hyggelig at bloggere som jeg leser i og kommenterer viser trynet sitt tilbake i bloggen min.”
Røverdatter og Sadie: Nå må dere ikke krangle, da? Det er ganske kult å være venner også, skjønner dere.
Er dette krangling? I så fall skal jeg trekke meg tilbake til røverhulen nu med det samme. Beklager evt. kranglete utspill.
Røverdatter skrev: ““…men jeg må innrømme at jeg synes det er hyggelig at bloggere som jeg leser i og kommenterer viser trynet sitt tilbake i bloggen min.”
Og hvordan kan det her tolkes som at jeg forventer at fok skal kommentere tilbake?
Jeg skrev visst noe om at det virket ugenerøst og ikke kommentere tilbake, ikke at man skal/kan forvente det.
Fatter du meg nå?
Radiodeneo eller hva du nå kaller deg: Du er visst lite kjent med sosialt liv på nett, det her er ikke krangling, vi har en diskusjon gående.
Sexy Sadie: Ved å bl.a. si at det virker usjenerøst så oppfatter jeg det som at du, til en viss grad, forventer at andre bloggere skal lese og kommentere din blogg tilbake. Du sier i hvert fall at de som ikke gjør det er usjenerøse, og da tillegger du de egenskaper de ikke nødvendigvis har.
Jeg leser også språk som “vise trynet sitt”, “…eller hva du nå kaller deg” og “fatter du meg nå” som ganske nedlatende. Det er ikke sikkert du mener det sånn, men når man verken kjenner personen, ser mimikk eller hører tonefall så er det fort gjort å oppfatte ting annerledes enn de var ment.
Rambukk sin kommentar litt lenger opp på siden her er jeg veldig enig i. Det er også mitt ståsted når det gjelder sosialt liv på nett.
Røverdatter: Du kan oppfatte meg som du vil, siden du ikke kjenner meg overhodet så håper jeg du ikke blir sur når jeg nå skriver at du er på ville veier.
Rambukk: Selv ser jeg vel denne type debatter som en variant av bashing hvor en går på gruppe og ikke enkelt-personer. Samtidig er de til en viss grad nyttige fordi de kanskje får oss til å tenke over hva blogging er og hva ens eget bloggeprosjekt dreier seg om. :)
Iskwew: Jeg er vel litt ambivalent til det der med krasse kommentarer, på den ene siden er jeg glad i å diskutere på den andre ikke like glad i det jeg oppfatter som surmaget kverullering eller generelt dårlig oppførsel.
Og jeg kjenner igjen det der med å ha tid til å kommentere og til en viss grad også å lese hos andre. Jeg leser veldig mye mer enn jeg kommenterer, bla hos deg :)
Hjorthen: Møkkamann! Men jeg likte det du skrev da du sluttet å sitte på fingrene dine ;)
Sexy Sadie: Jeg tror du har en helt annen oppfatning av hva blogging er enn undertegnede. Når det er sagt klikker jeg meg vanligvis flere ganger innom “nye” kommentatorer, men jeg er ikke typen som kommenterer bare for å kommentere. Jeg har aldri betraktet blogg som en klubb man melder seg inn i hvor en forplikter seg til å like alle like godt eller føle seg forpliktet til å kommentere for ikke å fremstå som generøs.
Forøvrig syns jeg tonen din her, både i forhold til Røverdatter og Radiohode, til en viss grad kanskje viser hvorfor du ikke får så mange kommentarer som du kanskje syns du fortjener. Du går gjennomført hardt ut, tilsynelatende uten å tenke deg like godt om alltid, og den slags har en tendens til å “koste dyrt” for å bruke dine ord.
Røverdatter: Jeg syns du oppsummerer noe bra når du bemerker hvordan forskjellige måter å uttrykke seg på i kommentarfelt kan bidra til å gi bestemte inntrykk av mennesker :)
Julie: Jeg forstår at det kan oppleves som internt, men jeg tror jeg har mange med meg når jeg sier at nye kommentatorer og nye bloggere for den saks skyld er svært velkomne. Når det gjelder “eliten” er det få jeg har kranglet mer med her inne enn andre, så jeg vet ikke helt… :)
L: Jeg tror du har helt rett i at det finnes mange bloggenettverk og at denne “debatten” kun omhandler et av dem.
Alliene: Kanskje er det mest av alt uttrykk for oppmerksomhetsbehov når en snakker om hierarkier og eliter – det er i hvert fall en sikker metode for å få nye lesere ;). Forøvrig bifaller jeg ditt ståsted i forhold til å være takknemlig for de leserne man har!
Radiohode: Krangling er lov det – så lenge det foregår i siviliserte former ;)
“Sexy Sadie: Jeg tror du har en helt annen oppfatning av hva blogging er enn undertegnede. Når det er sagt klikker jeg meg vanligvis flere ganger innom “nye” kommentatorer, men jeg er ikke typen som kommenterer bare for å kommentere. Jeg har aldri betraktet blogg som en klubb man melder seg inn i hvor en forplikter seg til å like alle like godt eller føle seg forpliktet til å kommentere for ikke å fremstå som generøs.”
Da har vi samme delsyn.
“Forøvrig syns jeg tonen din her, både i forhold til Røverdatter og Radiohode, til en viss grad kanskje viser hvorfor du ikke får så mange kommentarer som du kanskje syns du fortjener. Du går gjennomført hardt ut, tilsynelatende uten å tenke deg like godt om alltid, og den slags har en tendens til å “koste dyrt” for å bruke dine ord.”
Jeg synes det her viser at du ikke fatter hva jeg har prøvd å formidle i kommentatorfeltet ditt, så jeg trekker meg ut av den her diskusjonen. For slik jeg ser det har jeg ikke hatt noen “tone” som du kaller det til røverdatter eller radiohode. Jeg har prøvd å forklare hva jeg mener om temaet og det er det.
Sexy Sadie: Nå inneholdt det du siterer en tastefeil – det skulle stått ugenerøs på slutten. Så vi har nok ikke samme delsyn.
Dernest undrer jeg meg over at du alltid mener at alle andre ikke forstår noe av det du formidler og nærmest blir sur for det. Kanskje det hadde vært en ide å se litt nærmere på hvordan du formulerer deg fremfor å alltid mene at feilen ligger hos alle andre som ikke forstår?
Den skriveleifen såg jeg ikke.
Nå er det din tolkning av meg som sur. Noe jeg ikke er. ;)
Jeg bare trekker meg ut av diskusjonen fordi jeg ikke gidder å skrive kommentar på kommentar for å forklare hva jeg mener. Det skal ikke være nødvendig.
Ha en god helg.
OK, folkens. Her må det skjerpings til! Fra nå av skal ALT jeg sier tas 100% alvorlig. (For å si det med Borat: Not!)
Debatter og diskuter så mye dere lyster, selvfølgelig. Men husk å ta ballen og ikke mannen.
Ha en deilig helg, og husk at jeg elsker dere alle. (Jeg er kanskje ikke helt sikker på hun derre Sadie, men det kan jeg holde for meg selv.)
Som noen gjerne ender opp med å si i disse debattene:
Hvis det bare er støy på radioen og du søker og søker uten å finne noe med mening, ja så trenger ikke det bety at radioen er ødelagt. Det kan like gjerne være senderen som er kaputt.
Ooops! Hvis Sadie trekker seg ut så får vi ingen skikkelig catfight. Noen ideer til hvordan vi kan holde henne igjen, Hjorthen?
Hei,
Jeg tror blogging er ganska demokratisk og om du vil “anarkistisk”.
Det vil åpenbart danne seg sub-kulturer av forskjellige årsaker:
spesielle interessefelt, stil, holdninger, osv. I tillegg vil trafikken utenfra inkl kommentarer kunne påvirke dette på til dels uventa måter (jfr YouTube).
Det er helt naturlig at folk linker til sitt meningsfelleskap, sin “utvidede familie”. Hvis en blogg har en erklært “agenda” synes jeg det gir kredabilitet om en også linker til blogger med motsatt og/eller konkurrerende syn.
Jeg vil tro at antall blogger en linker til har en viss innflytelse på mengden kommentarer. -Og dette kan ha sine sider. F.eks hvis en
har som utgangspunkt at en skal svare på flest mulig av kommentarene vil jeg tro at lenker til “divergerende blogger” lett kan gi “flomsituasjoner” med kommentarer. Og for den del, hvis en linker til veldig mange blogger med fells syn kan en kanskje “drukne” i klapp på skulderen ?
Cassanders
In Cod we trust
Mihoe, hei :)
Fin post, jeg har ingenting å tilføye, men jeg lurer på en ting. Er det slik at hvis jeg legger igjen en “meget godt skrevet” eller “god post” eller lignende i kommentarfeltet, så kan det bli oppfattet som fisking? Det er isåfall synd, for jeg leser mye i blogguniverset som jeg syns er fantastisk bra, og da har jeg lyst å bare si det – legge igjen et lite spor som forteller at jeg har vært der, og syns det.
Nå er vel det meste blitt sagt, og siden Sadie har forlatt åstedet er det ikke noe poeng å svare henne.
Dessuten sa Mihoe noen ting som jeg også er veldig enig i.
Å kommunisere kun ved hjelp av bokstaver og ord har gjort at jeg bruker tid på å tenke gjennom hvordan jeg vil fremstå. Det betyr selvsagt ikke at jeg alltid lykkes i å bli oppfattet slik jeg vil, men noen ganger passer det f.eks. bedre med punktum enn med utropstegn.
[...] Det eneste jeg vil si, som jeg har sagt litt om bort til hun der mihoe og til Bettyen er at; bloggingen er en kollektiv handling selv om vi sitter på hver vår blogg og spyr ut innlegg. Vi skriver ikke bare for oss selv, men også for at andre skal se og anerkjenne oss, i praksis betyr det at de andre bloggerne besøker bloggen vår og kommenterer. [...]
.. og som alltid er det ingen tema som skaper så mye respons i diskusjoner på nettet som når man diskuterer kommunikason på nett… Akkurat der har lite endret seg på de siste ti årene?
Sexy Sadie: Nå opplever jeg at du gjentar akkurat det samme som jeg kritiserte deg for, nemlig å mene at det er alle andres skyld at du blir misforstått. Når jeg skrev det jeg skrev var det faktisk ment som et velmenende råd fordi jeg tror din tilværelse i bloggerlandskapet kunne nytt godt av det. Men god helg til deg også!
radiohode: He, he – denne diskusjonen har nok aner annenstedsfra også ;) Og av og til må en si i fra om at en ikke tror folk bedriver den mest effektive debatteknikk. Og noen catfight tror jeg ikke du får se! (Forøvrig ansett som en betegnelse menn bruker for å nedvurdere kvinners evne til seriøs diskusjon).
Hjorthen: Bifalles :)
Cassanders: Jeg føler ikke at jeg har helt oversikt over hva det egentlig betyr. Selv har jeg utelukkende kvalitet som kriterie når jeg linker, selv om enkelte livssyn i mitt univers blokkerer for kvaliteten. Dvs. jeg ville aldri linket til en homofob eller rasistisk blogg uansett hvor velskrevet den var.
Sissel: Nei – ros er alle glade for å få og den slags regnes ikke som fisking av meg. Fisking er det folk gjør når de bare slenger inn en setning om hva de selv driver med på egen blogg eller kommer med kommentarer som har lite med saken å gjøre. Jeg er av den typen som liker å få hyggelige tilbakemeldinger og avskriver det ikke som smisk eller noe annet (he, he – det er jo det mest fordelaktige for meg selv å gjøre).
Røverdatter: Jeg tror de aller fleste av oss forstår dette med at det er forskjell på skrift og tale utmerket godt og det er kanskje en av grunnene til at ting stort sett foregår ganske sivilisert.
Trond B: He, he – det aner meg at dette er gammelt nytt, men når det er sagt er det litt interessant likevel. Nettkommunikajon endrer seg sikkert i tråd med at stadig flere av oss faktisk blir vant til å drive med det?
Mihoe,
Jeg mener ikke å være “journalistisk”, -dvs finn en for , en imot, og så ligger “SANNEHETEN” midt i mellom. Heller ikke å skaffe en eller annen divergerende mening for divergensens skyld.
Det handler mer om egne argumenters kvalitet. Hvis en virkelig har noe å fare med, bør de holde -også ovenfor dem som mener anderledes.
For min egen del finner jeg det av og til litt beklemmende hvis ALLE rundt er enige med meg. Da begynner jeg å lure på om vi er for homogene i erfaringsbakgrunn, og begynner å lure på om jeg har mistet “Tvisynet” :-)
Håper dere får en trivelig bloggedametreff.
Cassanders
In Cod we trust
D
Nå har jeg ikke lest alle innleggene med lupe, men jeg kan si noe: jeg synes ofte det er litt skummelt å kommentere hos andre. Spesielt hos de som fremstår som svært skarpe – både når det gjelder intelligens, meninger og tunge. Derfor avstår jeg av og til fra å kommentere selv om jeg kanskje i utganspunktet har noe på hjertet. For meg er det lettere å kommentere hos folk som jeg oppfatter som mindre “tøffe”, og mulig dette gjør meg til feigingen i bloggeland. Men uansett synes jeg du skrev mye godt i posten din, og jeg holder en knapp på Røverdatters ord om å tenke godt gjennom hvordan man vil framstå. Så fortsetter jeg å kommentere der jeg tør. :)
Må gi deg ros for at du har satt ord på de uskrevne reglene i bloggosfæren.
Jeg var fast leser av blogger lenge før jeg selv turte å hive meg ut på dypt vann og faktis skrive min egen blogg. Når jeg var fast leser var det vanskelig å forstå hvordan alt hang sammen, og når jeg faktisk begynte å skrive var det vanskelig å vite hva som var folkeskikk i bloggosfæren. Tusen Takk for oppklaringen.
Ser jeg har trampet over på ett punkt, ellers har jeg holdt hodet over vannet.
Jeg personelig synes denne debatten er viktigere, enn hvem som er “elite” og hvem som er hobby-blogger.
Cassanders: Det hadde jo ikke vært noe moro med et kommentarfelt hvis alle var enige om alt, det er jeg fullstendig enig i. Men samtidig opplever jeg vel at å diskutere homofili med fundamentalistiske kristne som fordømmer den slags som synd ikke er særlig fruktbart. Det blir for langt mellom partene rett og slett. Men uenighet er bra, spesielt hvis de argumenterer godt for det. Og av den slags har jeg lært veldig mye etter at jeg begynte å blogge.
De som er på bloggeøl har det sikkert gøy, jeg måtte desverre bli hjemme :(
Bastet: Jeg syns at en slik kommentar som du kom med her er et verdifullt bidrag og håper du kommer over følelsen av at du syns det kan være skummelt. Min erfaring er at folk ofte får svar på kommentarer i den tonen de selv legger opp til. Så egentlig er det ikke så mye å være redd for.
Men jeg kjenner meg igjen fra den tid jeg var fersk. Jeg holdt meg unna kommentarfelt som var veldig vennskapelige og også de med tøffest tone.
Constanse: Fint å høre at du syns den var nyttig, og jeg er selvfølgelig enig med deg i at hvordan folk opptrer mot hverandre og hva som regulerer det er mer interessant enn hvem som er hva :)
Bloggelite eller ikke orker jeg ikke å forholde meg til. For meg er det uinteressant hvem som er hot eller not. Jeg bare blogger litt, jeg. Og finner noen interessante poster både blant den “såkalte” eliten og hos mer ukjente. Det er sjarmen med bloggsfæren for meg.
Ellers skriver du klokt om de fleste tema. Vær-varsom-plakaten er noe jeg også er opptatt av og mener bestemt at vi bloggere har et ansvar for innholdet. Noen ganger kan litt refleksjon gjøre seg før man poster.
For å vise at jeg tar ansvar for det jeg poster, har jeg også valgt å ikke være anonym og føler meg mer bekvem med det. At andre vil blogge anonymt får være deres valg.
Du gav meg et berettiget stikk av dårlig samvittighet for “fisking” i kommentarfeltet. Jeg tror nesten jeg skal be vedkommende om unnskyldning. Det var ikke bevisst, jeg ble bare litt revet med.
Linker er også noe jeg har sterkt tvisyn på. Jeg har valgt bzas løsning. Jeg linker i postene i stedet for i eget linkfelt. Unntaket er for gode tiltak som Sonitus og Depesjer. Resultatet er en litt flau smak i munnen sider det er en del som linker til min blogg. Jeg føler imidlertid sterkt for å kunne gå god for bloggen jeg linker til og det krever tid å følge opp. Jeg vil unngå å komme i situasjoner der jeg linker til noe jeg ikke kan stå for.
Fint at du tar opp dette siden det er et område som opptar mange.
Vox populi: Takk for ros! Når det gjelder “vær varsom-plakaten” er det vel et område hvor folk prøver og feiler en del. Dette er en bevissthet det tar litt tid å bygge opp tror jeg, mye fordi en vanligvis starter med å skrive for en engere krets av venner og bekjente. Det er først når du har lesere utenfor denne at du merker at det du skriver kan få konsekvenser.
Når det gjelder fisking kan vel dette være så mangt, men jeg syns oppriktig det er relativt uhøflig.
Og jeg tror denne listen kan utvides etterhvert. Hvis jeg holder et år til som blogger kan jeg kanskje komme til å revidere den.
Linker er en stadig kilde til hodebry synes jeg. Først hadde jeg linker i hopetall, men sånn rundt omkring forrige gang meta-debatten raste så ble jeg lei av hele linkegreia og når jeg tok en tre-dagers og byttet bloggplatform så bestemte jeg meg for å droppe hele greia. Nettopp på grunn av dette med samvittigheten. Skal jeg kun linke til dem som jeg synes er aller best? Skal jeg linke til dem jeg kjenner og har litt kontakt med utenfor bloggen? Skal jeg linke til dem somlinker til meg selv om jeg strengt tatt synes den bloggener ganske kjedelig. Og så har du problemet med å rydde opp på lista. Hmmm…denne leser jeg ikke noe særlig lenger, skal jeg ta den bort? Hva symboliserer i så fall det? Masse sånne idiotiske overveielser som jeg ble lei av å bruke tid på. Så jeg kuttet dem ut.
Seinere kom jeg på bedre tanker. For blogging handler jo nettopp om nettverk. Uten nettverk så er vi jo egentlig ingenting. Det er en sosial greie først og fremst. Dessuten så fant jeg ut at det å ikke ha linker sendte ut signaler som jeg egentlig ikke likte. Hadde jeg fått en posisjon hvor jeg ikke trengte å linke til noen lenger? Forsøkte jeg å heve meg over de andre bloggerne? Fjernet jeg linkene for å holde på posisjonen som en av de mest leste og anerkjente bloggerne?
Så jeg bestemte meg for å putte inn noen linker igjen, dessuten er det jo slik at hvem man linker til også sier noe om hvem du er og slike ting, men det er vel så åpenbart at jeg ikke trenger å si noe om akkurat det.
Men altså, det er jo mange som linker til meg, og jeg leser en hel haug med blogger. Skulle jeg putte alle på linkelista så ville den bli for lang mente jeg, så jeg tenkte jeg skulle begrense meg til de tjue som jeg syntes var i særklasse best. Nå var ikke det så lett, jeg fant vel en 15-16 stykker som jeg syntes var udiskutable. De siste fire-fem jeg putta inn kunne jeg like godt ha byttet ut med noe sånt som femti andre kandidater uten at det ville gjort noen forskjell.
…og så døde jo Sprettkanorten i sommer, til en mengde trøstende kommentarer og e-poster, og det overbeviste meg om at linker var både viktig og riktig. All støtten i en slik tung tid hjalp mye, og det minste jeg kunne gjøre til gjengjeld var da å linke til dem som hadde tenkt på oss i den tiden.
Så i dag så har jeg et lite utvalg av blogger på forsiden, det er folk som både har utmerkede blogger og som jeg regner som venner i cyberspace. Så har jeg en egen side med linker til alle dem som kondolerte i sommer, iblandet en og annen blogg som jeg synes er ålreit. Det er en grei løsning synes jeg.
Ulempen er at jeg nå gjerne glemmer den linkesida og ikke har oppdatert den med nye bekjentskaper på en god stund.
Men altså…en alt for lang kommentar konkluderer til slutt med at jeg nok synes en blogg bør ha linker, men hvor mange og hvilken praksis vil vel variere fra hver enkelt.
Jeg føler meg litt truffet her, jeg laget en lang bloggrull som jeg ikke bruker, som ikke er ferdig og som nok aldri blir det heller. Det virket som en god ide i gjerningsøyeblikket.
Forøvrig føler jeg at uttrykket elite ikke under noen omstendigheter må brukes om meg i hvertfall.
Veldig bra og gjennomtenkt post, Mihoe. Du får frem det essensielle med at hvordan vi selv oppfører oss bidrar til hvordan vi blir møtt av andre, enten det er her på nettet eller i verden ellers. Selv har jeg holdt meg utenfor denne elite-debatten, da jeg ikke har opplevd det som noe nærliggende tema. Alle skriver jo sin egen blogg og må prøve å gjøre den til sin egen greie, og det gjør man vel best selv, uten å behøve/trenge/kreve/trygle om andres hjelp.
En positiv oppførsel og tilstedeværelse vil etterhvert tiltrekke seg lesere, mens det motsatte vil ha negativ virkning. Akkurat som i Sissels kafe-metafor.
Hjorthen: Kjenner igjen mange av de betraktningene der. Jeg kunne vært strengere på bloggrullen min, men samtidig er det jo ikke så dødelig alvorlig heller.
Habben: Tror nok bloggruller bør være en eller annen organisk greie som utvikler seg og forandres. Og hva er så farlig med å være elite?
Tiqui: Enig i at en blogg må suges av eget hjerte og at hvor det plasserer en i bloggosfæren egentlig er litt likegyldig, selv om jeg tror de fleste av oss liker å ha lesere. Takk for hyggelig tilbakemelding!
Det er ikke noe farlig med elite Mihoe(bare litt brysomt i store doser) men jeg ser ikke at uttrykket elite passer så bra i blogguniverset.
(Det er mulig jeg har FOR stor respekt for tekstlige uttrykket må sies)
Habben: Jeg syns vel elite i bloggesammenheng ikke minner rent lite om uttrykket “i de blindes rike blir de enøyde konge”. Og litt for stor respekt for det tekstlige uttrykket er det flere som burde hatt.
[...] Posted by radiohode on 15 Jan 2007 | Tagged as: Fra redaksjonen, gjesteskribenter Prolog Da jeg begynte å skrive blogg, så sent som i april 2006, ante det meg at det ikke var rett frem å påbegynne et sådant prosjekt. Det var allerede noen der ute, noen skrivende, noen rådende, noen som preget bloggfeltet med sine meninger om rett og galt. Selvfølgelig var det dét! Hvorfor skulle bloggfeltet være annerledes enn andre felt? I desember skrev jeg en post om dette med kulturelle koder og dominanse, men knyttet det ikke opp mot bloggfeltet, men mot en mer generell kulturvinkel. Og jeg tenkte heller ikke på det tidspunktet spesifikt på blogging i disse termene. (Men siden det skal innrømmes at jeg har en ganske solid (kremt) utdannelse hvor denne type tenkerier har blitt viet mye tid, så er jeg alltid på leting etter de kulturelle kodene. Selvfølgelig også i bloggene.) Så gikk det litt tid, og i begynnelsen av januar skrev jeg en liten sak om ” Bloggingens glasstak“. Jeg husker ikke nå hva som satt meg på akkurat de tankene akkurat da, men jeg publiserte posten og gikk ut fra at det ville bli de vanlige små krusningene og deretter intet mer. (Noen dager senere oppdaget jeg at jeg hadde skrevet om noe av det samme knappe tre uker tidligere.) Men den deiset opp på Bloggrevyens “mest populære”-side, og så var diskusjonen åpenbart i gang. Det ble noen kommentarer og jeg fikk en mail fra Sonitus, hvor jeg kunne lese at “Ganske interessant det du skriver om bloggingens glasstak i dag. (…) jeg lurte på om du kunne tenke deg å (skrive) en litt lengre artikkel om nettopp dette bloggeglasstaket?”. Og det ville jeg jo. Mens jeg vandret rundt i tenkeboksen begynte det å skje ganske mye der ute i bloggfeltet. Maren skrev en sak om en mulig bloggrevolusjon hvor hun spant videre på noe av det jeg hadde luftet, mens Esquil (som vanlig?) konseptualiserte temaet på sin måte. Diskusjonen gikk livlig i kommentarfeltene, om hvem som var hva og hvem som ikke ønsket å være hva for hvem. Jeg ble også en smule forbauset over å lese Sissels forsøksvise marginalisering av fenomenet jeg startet “bølgen” med, men så har jeg jo en bitteliten tradisjon i å være uenig med henne. Jeg trodde det ville bli en sluttstrek der, men det var flere som hengte seg på, så temaet opptar åpenbart mange: Vampus skrev, Mihoe skrev, fjordfitte skrev og fr.martinsen skrev. Mer om noe av det som ble skrevet her senere i denne posten. Sånn. Nok bakgrunn nå. (Selv om det smått om sen dukket opp enda flere ulike poster om dette. Disse vil jeg oppsummere i min egen blogg og ikke her i denne posten.) Bloggtypologisering Rykk tilbake til start. Da jeg startet radiohode så jeg umiddelbart – som alle andre – at det er ulike typer av blogger. Noen er fellesprosjekter mellom mennesker på reisefot eller med andre typer felles anliggende, og hvor målgruppen er en definert og avgrenset gruppe. Dette er reisebrevbloggere med poster uten æ/ø/å. Så er det dem som snakker til en for meg ukjent avgrenset krets om hva de spiste til frokost og hvorfor de tok på seg nettopp rosa denim forrige tirsdag. Dette er hverdagsbablerne. Og det er en rekke ulike spesialiserte blogger som beskjeftiger seg med tematisk avgrensede områder, enten det er film eller gadgets eller frimerkesamlingen til bestemor. Dette er tematikerne. (Her kan man også hive inn kristenblogger, men denslags prøver jeg så langt som råd er å unnvike.) Alle disse har en type målgruppe mer eller mindre present, og den er ikke nødvendigvis stor. Men stor nok, og de har sikkert ikke mål om å utvide den. Motivet er å dele tanker og meninger og erfaringer med målgruppen. Punktum. Den siste gruppen er den store gruppen. Det er de som ikke klarer å bestemme seg for hva de skal skrive om, så de skriver om alt og nesten alt og nesten ingenting. Sånn som jeg gjør og sånn som de fleste som har hengt seg på debatten gjør, enten i posts form eller som kommentatorer. Det er ingen avgrenset målgruppe, annet at vi forventer at målgruppen i det minste kan lese norsk. Og det forventes nok at de fleste i målgruppen ikke bare leser, men at de virkelig leser. Noen kokketerer med at de ikke vil ha mange lesere, men bare de riktige leserne. Andre – som meg – trives med en stor leserkrets. Noen av disse har oppnådd dette også. Hva som gjør bloggene forskjellige Under en sånn overskrift er det ikke mye fornuftig å si. Og det er enda mindre nytt å si. Noen velger den morsomme stilen, noen er mer drøftende, andre er sarkastiske. De aller fleste er flinke til å skrive. Noen er veldig flinke. Noen er til og med ytterst flinke. Men så er det jo en gang slik at det er forskjeller mellom bloggere, ikke bare hva gjelder kjønn, alder og den layout som er valgt på bloggen. Noen er bedre enn andre, på samme måte som noen fotballag er bedre enn andre. Og her kommer første pekefinger til dere som har latt dere hisse opp, og jeg løfter pekefingeren tre ganger: [...]
Hva i HELVETE er galt med å ønske seg kommentarer på egen blogg??????
“Giiid assså- Jeg er så jævlig spesiell,asså-ønsker egentlig ikke å få kommentarer i det hele tatt asså-” Og når det gjelder fisking- Jeg bruker gjerne trål!
Hipp hurra for mennesker med menneskelige kvaliteter,ja til ytringsfrihet og nei til ensretting!!!!!!!!
Hilsen Anders Anja Hafsmo-Trondhjæmm-sjøhhh
Slutt
Foreslår videre at resp kommentarer redigeres på samme måte som i det kristne bladet Vårt Land
Det må OVERHODE ikke forekomme noe som er provoserende i det hele tatt-
Gjeeeeeeesp-
Og forresten :Alle kommentarer må taes opp i ALLER VERSTE MENING
Nå kan hvem som helst bare sensurere meg bort-Godt å få sagt det uansett
“DØD OVER ENSRETTING!”
Good Night Loooosers`!
Jeezus :-)
Betty
Hmmm. anjaunlimited går tidlig til sengs. Slike utbrudd er nok slitsomt.
Jaggu en sprek kommentar d hadde der-Iskew
Du er modig!
anjaunlimited: …skal si det var futt og fart i deg altså.
Thenk juuu,Habben-
Gidder ikke lenger å sove meg gjennom tilværelsen,som enkelte andre gjør-
Kotüme jfr. bloggkomm. -Det teiteste j har hørt på lenge-
Vi er da vel noenlunde siviliserte de fleste av oss-og gjør så godt vi kan- Bare kuuult om vi uttrykker oss forskjellig-
Slutt
Ingen flere som våger å kommentere,nei- Godt!
Nei, dette ble nok for skummelt for de fleste!
“vi er da vel noenlunde siviliserte de fleste av oss”… eeehhhh, nei! Ikke på nettet. Ufattelig mange henger jo av seg sivilisasjonen så snart de får på seg nettets usynlighetskappe..
Jeg er så hjertens enig!
Et rungende NEI til troen på det gode i våre medmennesker-
Ja til I.S.O-standarisering av blogger-
Hilsen Anja-”The queen of everything-”
[...] Vi hadde i utgangspunktet tenkt å begrense oss til ett innlegg fra meta-bloggdebatten denne gangen, og det sto mellom ovennevnte Sissels innlegg, og vår egen Mihoes innlegg om blogetiktte. Vi falt vel ned på Sissel, men siden Kristin nominerte Mihoe så gir vi dere muligheten til å stemme på begge. “Bloggetikette” er altså herved nominert. [...]
Godt at roen har sænka sæ, da
Hæærlig med et lite sekund på melkerampa!
Takk for at æ fikk vær med!
Slutt
anjaunlimited: Jeg tror du diskvalifiserer deg selv ganske kjapt hvis det er kommentarer av den typen der du legger igjen. Hadde du lest i denne bloggen her ville du også ha sett at jeg absolutt ikke får bare hyggelige kommentarer. Men jeg har utestengt en person som ikke klarte å holde seg på matta og drev med sjikane. Slike mennesker gidder jeg ikke å forholde meg til. På den måten du har raljert her er jeg sterkt fristet til å gjøre deg til person nummer to som utestenges. Argumentasjonen din befinner seg på nivå med de minst begavede barneskoleelever, og den slags frister ikke meg til nærmere bekjentskap.
Forøvrig har jeg aldri sagt at det er noe galt i å ønske seg kommentarer, men jeg tror en må gjøre seg fortjent til det på en eller annen måte.
Takk for tilliten!!!
I mine øyne er alle barn begavet-
Ha en god kveld!
Slutt
Midt oppe i denne opplysende og utfordrende diskusjonen om etikette, hierarki, eliter og jegvetikke hva, slår tanken meg: Hvor befiner sånne som meg seg i bloggverdenene. Sånne som ikke har egen blogg (hadde ei lita stiund, men det ble bare tøys, liker ikke monologer så godt), men leser noen relativt fast, og gjerne kommenterer når det er noe vi mener noe om? Er vi, folk som meg, i bunn og grunn bare en pest og en plage, inntrengere og snyltere i “bloggbyen”, veggdyrene som lever i det andre har bygd opp? Burde vi få oss egen blogg, eller holde oss unna?
Alle barn er nok begavet, forresten, men noen mangler likevel sosial begavelse. Det, som det meste, er noe som må læres?
- de minst begavede barneskoleelever – for en argumentasjon –
Fortjener du denne kommentaren da?
Farvel,
Betty
Dessverre syntes jeg (Som ikke-blogger har jeg vvel knapt meningsrett, men driter i det) at Anjaunlimited fortjente den kommentaren ja… Ba litt om det, på en måte? Og å bli snurt over å bli møtt litt med samme tone som man selv velger å bringe inn i en diskusjon, vel.. det er jo også en hersketeknikk, også kjent som FrP-taktikken; først gå knallhardt ut, og så bli såret og rope om forfølgelse når “motparten” svarer med samme mynt?
Trond B
Du er ikke så værst,du!
Hilsen Anja
Slutt
Kan jeg og få mitt pass påskrevet? :)
Du er ok du Iversen-selv om du er en loser,som altså skrives med en o!
Hilsen Anjaunlimited-”Der virkeligheten ikke teller”!
Har egentlig slutta med smilefjes-men du skal få et! (:
Slutt
Skuffa.
Stemplet for livet, der…
personlig foretrekker jeg looser, med to o’er!
… den seriøse debattens endestasjon, er det ikke det Hjorthen snakker om?
Trond B: Jeg liker kommentatorer uten egne blogger veldig godt. Noe som vel må tilskrives min lyst til å bli lest av flere enn bare bloggosfæren (noen jeg tror vi er flere om).
Betty: Jeg opplever Anjaunlimiteds argumentasjon som lite velfundert, og dernest opplever jeg kommentatorflommen som et uttrykk for at hin misliker meg som person og alt jeg står for. Kanskje bruker du å møte folk som snakker til deg på den måten med posistiv velvilje, men så langt strekker ikke tålmodigheten min seg.
Ivers: Det var kanskje ikke meg du ville bli påskrevet av?
Innleggene mine var tiltenkt mange her- og langt ifra myntet på deg spesifikt-
Det hele handler- som j ser det- om kriterier for blogging,og j beklager om noen føler seg såret-
Men utbruddene mine var ekte- selv om j innser at ordbruken var spydige -og må ha såret noen- kanskje spesielt deg-og det er j lei meg for!
Jeg misliker overhode ikke deg som person-Mihoe- men sterkt uenig i en del av innholdet-
Jeg får helt “fnatt” når j hører om kriterier o.l.-
og føler sterkt at dette underkjenner troen på det gode i våre medmennesker
Jeg skal prøve å være litt mer ydmyk neste gang i forhold til formen j valgte-selv om jeg selvfølgelig står for innholdet
Bipolar hilsen fra Trondhjæmm (o:
Slutt
Iversen-
Hmmhhhh…
[...] Da har vi gleden av å kåre Herning og Hasta Siempres innlegg om Forskjellen på kjønn og tyngdekraft til den beste bloggposten i uke 2. Nærmest kom loRdx, Sissels trivialiteter i hverdagen, og Mihoes innlegg om Bloggetikette. Hipp hipp! [...]
“føler sterkt at dette underkjenner troen på det gode i våre medmennesker…” Enkelte menneskers atferd i ulike nettfora jeg har hatt erfaring med i de siste ti årene, har for lengst fått meg til å miste i alle fall litt av den troen jeg hadde på det gode i våre medmennesker. Ikke ALL troen, ennå, men den har blitt betydelig svekket, ja… nettbaserte anonyme fora, er jo dessverre et god argument for hvorfor mennesket ikke kan håndtere “frihet”, men trenger styring og kontroll?? Kardemommeloven virker ikke?! Men jeg nekter å godta det, samme hvor mange ganger en ser folk skjelle ut og såre og hetse sine medmennesker, så snart de får på seg usynlighetskappen på nettet
[...] Dette er bare tatt fritt etter hukommelsen, men wow! Skal si den har sin misjon her i bloggosfæren! Denne leksjonen er i skremmende stor grad myntet på meg selv også. Jeg har gang på gang begått feilen å forutsette felles kjennskap til undertekster, både i egne poster og i kommentarfelter. Jeg har begått blundere gang på gang. Ikke fordi jeg har ment noe feil, men fordi jeg har glemt å sjekke om jeg burde kunne forvente at andre skulle forstå ting på samme måte som meg. Svaret er selvfølgelig “nei”. Jeg benyttet ordet “catfight” borte hos Mihoe, for eksempel. Jeg tror hun trodde det var en del av mitt daglige vokabular, men det var det jo ikke, bare altfor mye undertekst. Og jeg surret meg inn i en håpløs rotete greie borte hos røverdatter. [...]
[...] Mihoe valgte den 11. januar å heller fokusere på hvordan bloggerne skulle oppføre seg, enten de tilhørte den bloggkoseklubben hun hevder ikke finnes eller ei. [...]
[...] Mens jeg vandret rundt i tenkeboksen begynte det å skje ganske mye der ute i bloggfeltet. Maren skrev en sak om en mulig bloggrevolusjon hvor hun spant videre på noe av det jeg hadde luftet, mens Esquil (som vanlig?) konseptualiserte temaet på sin måte. Diskusjonen gikk livlig i kommentarfeltene, om hvem som var hva og hvem som ikke ønsket å være hva for hvem. Jeg ble også en smule forbauset over å lese Sissels forsøksvise marginalisering av fenomenet jeg startet “bølgen” med, men så har jeg jo en bitteliten tradisjon i å være uenig med henne. Jeg trodde det ville bli en sluttstrek der, men det var flere som hengte seg på, så temaet opptar åpenbart mange: Vampus skrev, Mihoe skrev, fjordfitte skrev og fr.martinsen skrev. Mer om noe av det som ble skrevet her senere i denne posten. [...]
[...] Jeg formelig høre hvordan bloggere i de sytten hjem gremmer seg over meg nå. Er han helt idiot, denne radiohode? Det er fullt mulig jeg representerer idioti, men på langt nær i så stor grad som den idiotien som ledet frem til denne posten, nemlig at det syndes mot kommentarfeltkutyme. Og helt alene er jeg ikke. Mihoe har skrevet om blant annet dette (utdrag posten hennes om bloggetikette):8 Jeg har lite til overs for tullekommentering på seriøse poster, dødelig seriøse innspill på tøys og tull, kommentarer som ikke har noe med saken å gjøre, utsagn som tyder på at folk verken har lest posten eller de andre kommentarene, bare linker eller personsjikane. (…) Ulike blogger fordrer også ulike kommentarer. Personlige blogger krever mer finfølelse enn kommentarer i politiske blogger, enkelte emner likeså. Dessuten bør en ta hensyn til at enkelte bloggere kanskje ikke har like hard hud som andre, noe en med litt finesse lett kan finne ut av når en leser. (…) Argumentasjon som går på sak og ikke person er alltid å foretrekke. Det er bare søplehuer som mener at “du er en typisk stygg og hårete feminist” er et godt argument i en debatt om feks likelønn. [...]
[...] Nesten, nesten tom for ord i dag, men det er mulig å sette sammen noen få bokstaver likevel. Tenker jeg ikke på noe? Joda, jeg tenker at det var dumt at jeg ikke husket denne da jeg skrev dette, for det funker ofte bedre å ha med seg andre på laget når man mener noe. Og her har altså andre sagt det samme som det jeg mener, til og med før jeg selv sa det. Det er ikke noe kult å bli oppfattet som kranglefant når man ikke er det. [...]
[...] Mens jeg vandret rundt i tenkeboksen begynte det å skje ganske mye der ute i bloggfeltet. Maren skrev en sak om en mulig bloggrevolusjon hvor hun spant videre på noe av det jeg hadde luftet, mens Esquil (som vanlig?) konseptualiserte temaet på sin måte. Diskusjonen gikk livlig i kommentarfeltene, om hvem som var hva og hvem som ikke ønsket å være hva for hvem. Jeg ble også en smule forbauset over å lese Sissels forsøksvise marginalisering av fenomenet jeg startet “bølgen” med, men så har jeg jo en bitteliten tradisjon i å være uenig med henne. Jeg trodde det ville bli en sluttstrek der, men det var flere som hengte seg på, så temaet opptar åpenbart mange: Vampus skrev, Mihoe skrev, fjordfitte skrev og fr.martinsen skrev. Mer om noe av det som ble skrevet her senere i denne posten. [...]