Forskningen står meg bi

Jeg har sjelden vært i noen særlig tvil om kjønnet mitt. Hva det betyr i forhold til hvem jeg er har jeg tvilt langt mer på. Imidlertid tviholder jeg på overbevisningen om at hvert av kjønnene står like fritt til å utforme sin skjebne uansett hva slags kjønnsorgan de er utstyrt med eller hvilken kjønnslig identitet de foretrekker. Kanskje spesielt fordi det alltid ser ut til at det er kvinners livsvalg som begrenses ved å henvise til kjønnslige særegenheter.

Hjerneforskning har blitt benyttet til å si mye ufornuftig om kjønnene. Det er ikke så overraskende i en tid hvor mange diskusjoner bærer preg av at biologiske argumenter hevdes som gyldige i forhold til grupper vi gjerne ønsker å begrense utfoldelsen til (som homofile og kvinner). Menneskeheten har siden vi krøp opp av urgjørma brukt hjernene våre til å utfordre de biologiske mangler vi faktisk har. Likevel mener altså hjerneforskere at de kan forklare forskjellene mellom kjønnene som noe fundamentalt gitt som det ikke er mulig å endre på og BBC (via Dagbladet) kunne i dag hjelpe meg med å finne det endelige svaret på hvorvidt jeg er utstyrt med en kvinnelig eller maskulin hjerne. Det er selvsagt noe jeg har lurt på veldig lenge så jeg grep selvsagt sjansen.

Rent personlig er jeg umåtelig interessert i å finne ut om jeg har en hjerne som stemmer overens med min tilbøyelighet til å gå i skjørt, det hadde jo vært litt pinlig om jeg fant ut at jeg hadde en undertrykt mannehjerne liksom. Resultatet var, i forhold til skjørtbæring, delvis tilfredsstillende. Jeg er dårlig på tredimensjonale figurer som vris rund og god på ordassosiasjon.

Empati og systematikk var et annet område som skulle skille dem med innovertiss og utovertiss, men der scoret jeg utrolig dårlig på begge atferdstrekk. Under gjennomsnittet for både menn (systematikk) og kvinner (empati)  - Jeg mistenker at min fobi mot å velge svar ytterpunktene i slike undersøkelser slår ut her, jeg har en feig tendens til å plassere svarene mine litt på siden av midten. (Men hallo! Hvem er egentlig veldig opptatt av å yte omsorg til en hver tid?).

Fordi jeg automatisk legger den venstre tommelen over den høyre når jeg folder hendene bruker jeg visstnok høyre hjernehalvdel mest, noe som forøvrig burde tilsi at jeg skulle klare de der geometrioppgavene som jeg altså ikke klarte.

Men når alle deler av undersøkelsen var ferdigstilt (som også inneholdt en del som skulle avgjøre hvorvidt jeg fant maskuline menn mer attraktive enn feminine) konkluderte den med at jeg har en kvinnelig hjerne, til tross for at jeg kan lese kart og bruker høyre hjernehalvdel mest.

Resultatet skuffet meg imidlertid litt. For det første var det jo ikke noe spektakulært over det, for det andre var det ikke noe videre interessant heller. Men jeg mistenker at det testen mest av alt kunne fortelle meg er at jeg er særdeles ustødig i geometri, at jeg ikke er noe særlig empatisk av meg (fordi jeg ikke liker å stelle for folk i nevneverdig grad) og at jeg har et utmerket ordforråd. Dessuten fikk den meg til å føle meg litt dum, siden geometri og den slags kan være viktige ting å kunne.

Hvorledes denne testen egentlig skal kunne benyttes til å fastslå hvilket kjønn hjernen min har er litt gåtefullt. Hva det egentlig betyr og hvilke konsekvenser det vil få er også høyst usikkert (å bli matematiker har jeg for lengst slått fra meg, til tross for oppfrodringer om dette fra lærde i skoletiden). Når hjerner utviklet kjønnslige karakteristika er også noe av et enigma, men de vet sikkert hva de driver med disse forskerne.

Men forskningen kunne også fortelle meg noe om meg selv som var særdeles fordelaktig i dag. Den australske forskeren Nicky Boulter har nemlig forsket på mus og funnet ut at sykdommen toksoplasmose medfører adferdsendinger som helt uproblematisk kan overføres til mennesker. Menn blir dummere, kriminelle, antisosiale, dystre og mindre attraktive i forhold til det annet kjønn. Kvinner derimot har alt å vinne på denne sykdommen, vi blir nemlig ”mer sosiale, vennlige, lettslupne og betraktet som mer attraktive overfor menn, sammenlignet med dem som ikke er infisert”.

For noen år tilbake fikk jeg faktisk påvist at jeg en eller annen gang har hatt toksoplasmose (noe som antageligvis stammer fra den perioden i livet hvor mitt favorittete var halvrått kjøtt). Siden jeg er fullstendig overbevist om at museatferd garantert kan brukes til å si noe om menneskeatferd (noe annet ville være ulogisk, det er jo ikke så stor forskjell på oss) er jeg glad for at forskningen har gitt meg svar på hvorfor jeg har blitt et slikt strålende menneske og hvorfor så mange av mennene jeg møter ikke er noe å samle på.

10 mener noe om “Forskningen står meg bi”

  1. Grenseløs sa :
    29 December, 2006 3:02

    Som jeg har påpekt før: forskjellene mellom individer er langt større enn mellom kjønn og raser og kulturer.

    Og vitenskapen, beklagelig nok finner gjerne det den leter etter, ikke noe i nærheten av en «objektiv» sannhet. Det betyr ikke at vitenskapen er verdiløs, bare at den er overvurdert.

    Eugenics feks, en svært akseptert vitenskap før en herre ved navn adolf tok den til dens ytterste konsekvens, har blitt blitt brukt, blant annet av norske offentlige myndigheter til å rettferdigjøre sterilisering av sigøynere og alle vanskelig stilte. Dette skjedde helt på syttitallet uten at mange stilte kritiske spørsmål til praksisen.

  2. Kent sa :
    29 December, 2006 9:07

    Smitter toksoplasmose? For hvis det er sånn. Så tror jeg tar jeg blir nødt til å unngå sosiale, vennlige, lettslupne og attraktive kvinner i fremtiden. Jeg trenger ikke å bli dummere, mer antisosial og mindre attraktiv. hey, kanskje jeg allerede har dette?

  3. Drusilla sa :
    29 December, 2006 17:18

    Oh crap, jeg som alltid har ansett meg som et velbalansert individ har nå dessverre blitt avslørt som 50% på mannehjerne-siden. Antakelig fordi jeg er en reser på rotering av figurer og suger til å se hvilke objekter som forandrer plass (herregud, var det *noen* som klarte den??) Dessuten liker jeg politiske debatter.

    Det betyr vel kanskje at jeg blir dum og usosial og lite attraktiv at rått kjøtt også? Virkelig lose-lose dette.

  4. Marina sa :
    29 December, 2006 17:40

    Jeg tok den testen lenge siden og kunne konkludere med at ikke bare har jeg mannehjerne, men mine små grå er tilogmed mer maskuline enn en typisk manns.
    Ettersom jeg foretrekker menn over kvinner burde man jo fra dette trekke konklusjonen om at jeg er en homse i kvinneham, men det stemmer dessverre ikke heller. Mange år siden fant jeg nemlig en artikkel som forklarte hvordan en kan finne ut om en mann eller kvinne er streit eller homse ut fra hva hendene deres ser ut som. Denne testen fastslo faktisk at jeg er en streit mann!
    Så ifølge vitenskapen er jeg en meget kjønnsforvirret streit mann som ikke vet hva han vil. Stakkar!

  5. Tonje sa :
    29 December, 2006 20:31

    Jeg er veldig stolt nå. Kjente igjen 9 av 10 øye-emosjoner, og skårte 86% på Kims lek. Superkvinne, med andre ord. Og selv om jeg tippa på de geometriske oppgavene (som jeg mistenker å være lureri og egentlig umulige), så fikk jeg godt over kvinnelig skåre. Så ikke bare superkvinne, men slett ikke så verst mann heller.

  6. Hamskifte sa :
    29 December, 2006 23:47

    [...] Korleis eg personleg gjer det på denne testen får eg sjekka nærare i detalj når eg er meir opplagt, men eg hellar til ein maskulin hjerne. Ikkje så rart, kanskje? No ser eg at eg ikkje er den einaste som har teke denne testen — Mihoe har ei god posting om den same, med nokre tankar rundt det. Eg måtte smila litt då eg leste følgjande: Rent personlig er jeg umåtelig interessert i å finne ut om jeg har en hjerne som stemmer overens med min tilbøyelighet til å gå i skjørt, det hadde jo vært litt pinlig om jeg fant ut at jeg hadde en undertrykt mannehjerne liksom. Resultatet var, i forhold til skjørtbæring, delvis tilfredsstillende. [...]

  7. Tiqui sa :
    30 December, 2006 10:04

    Grenseløs: Du sa det: “Som jeg har påpekt før: forskjellene mellom individer er langt større enn mellom kjønn og raser og kulturer.”

    Dette er jeg helt enig i. Hvis man hadde undersøkt andre parametre enn kjønn hos de som scorte noenlunde likt tror jeg man ville helt andre og mer interessante fellestrekk ved disse individene og oppdage at kjønnet ikke har noe med saken å gjøre.

    Men som du sier: Vitenskapen finner det den leter etter – antagelig fordi man her gjør en nivå-feilslutning. Testen måler ikke kvinnelighet og mannlighet. Den måler ferdigheter som man tradisjonelt og fordomsfullt assosierer med kjønnsroller og stereotypier. Denne testen kunne vært mye mer interessant om den ikke skulle plassere oss på et mannlig-kvinnelig kontinuum, men heller gikk i dybden på de aspektene den faktisk måler.

    Ifølge testen er jeg en gjennomsnittlig mann. Antagelig fordi jeg har talenter i matematikk og geometri, jeg scorte fullt på den delen av testen. Men det betyr ikke at jeg har en mannlig hjerne, jeg er flink i matte og geometri, ofte flinkere enn den gjennomsnittlige mannen. Så hvorfor skal menn ta min score til inntekt for sitt kjønn? Testen mener jeg burde være en ingeniør eller ha matematisk vitenskapelig bakgrunn, men så driver jeg altså med faget som behøver mest empatiske evner – sosialantropologi. Men det ene utelukker altså ikke det annet. Jeg scorer høyt der også. ;)

  8. Julie sa :
    30 December, 2006 13:34

    Jeg scoret 50/50. Betyr det at jeg er tvekjønnet?

  9. Vegard sa :
    31 December, 2006 1:55

    Jeg har tydeligvis kvinnehjerne, hehe.

  10. Mihoe sa :
    3 January, 2007 0:00

    Grenseløs: Jeg er enig med deg i at individuelle forskjeller er et mye mer interessant perspektiv. Og at “forskning” brukes til uhyre mye merkelig!

    Kent: Du er nok smittet, eller…? Når det er sagt smitter det utelukkende gjennom avføring fra smittede dyr og rått kjøtt, og den slags er det kanskje ikke så mye av i salsa?

    Drusilla: Med min kvinnelige hjerne skåret jeg utmerket på den der Kims leken. Så det så. Men jeg tror nok du er kvinne nok til å bli beleven og seksuelt attraktiv hvis du skulle smittes.

    Marina: Vitenskapen er ond! Det får være måte på å forvirre uskyldige mennesker i tide og utide!

    Tonje: He, he – godt å høre at noen er fornøyd med resultatene sine. Det var ikke jeg for å si det slik.

    Tiqui: Du har fullstendig rett i at testen definerer feks spatiale evner som maskuline fullstendig ukritisk, og at den virker en smule ideologisk motivert. Det hadde vært langt mer interessant å få vite noe om hva vår oppvekst og oppdragelse gjør med scoren vår på slike tester.

    Julie: Det betyr i hvertfall at du er ganske allsidig og smart.

    Vegard: Gratulerer! Det syns jeg ikke du skal skamme deg over :)