03/12/2006
Åh nei – ikke julenissen!
Dagbladet melder at svensk tv allerede i går kunne avsløre at julenissen ikke finnes – i beste barnetvtid. Enkelte syns selvsagt dette er barnemishandling i sin aller verste form fordi vi voksne liker å lure unger og så fnise av hvor lettlurte de er etterpå.
Når det gjelder Dagbladets dekning av saken fremkommer det at dette tydeligvis er et emne som engasjerer noe helt enormt. Hele 84 mennesker har lagt igjen en kommentar på saken i løpet av en enslig time, og en del syns visst dette var skrekkelige greier.
Jeg kan imidlertid avsløre for alle voksne som er dumme nok til å tro at ungene deres er dumme nok til å tro på nissen at det er de som sitter igjen med skjegget i postkassa. Unger skjønner ekstremt tidlig at den ekte julenissen ikke trenger en litt halvistykkerslått pappmaske med plastskjegg. De skjønner også at det er litt rart at nissen har samme klokke som bestefar, onkel eller mamma. Ikke minst forstår de at det må være humbug fordi en mann ikke kan rekke over alle jordklodens barn i løpet av en eneste kveld.
I min lille familie hadde vi en stille overenskomst om at det var hyggelig for bestefedre å kle seg ut på julaften. Men for et par år siden kunne Minime fortelle meg at hun ikke hadde trodd på det der siden hun var to år. Ved hjelp av logisk deduksjon hadde hun kommet frem til at nissen ikke eksisterer og at hun skulle holde kjeft om det for å gjøre oss voksne glade. Men da hun hadde blitt åtte gadd hun ikke lenger å fremstå som dummere enn hun egentlig er, så da fikk heller bestefar bite i seg at hans tjenester i rød badekåpe ikke lenger var ønsket.
Mihoe, klokka15:46 / kategorier : Livet
20 stykker har ment noe
Helt enig her. Da jeg fant ut som femåring at bestemor hadde kledd seg ut ble det hele ganske så uspennende.
Mange voksne ser ut til å tro at det er en god ting å skape illusjoner hos ungene sine.
Grenseløs: Er ikke det litt rart? Voksne går rundt og sier slike ting som at det er viktig ikke å frata unger illusjoner fordi det tar fra dem gleder. Akkurat som om det ikke er ekstra kjipt å finne ut at mange gleder utelukkende bygger på løgn.
Jeg synes definitivt det er veldig rart eller burde bli sett på som det. Men det blir det jo ikke og det er jo ikke enestående. Etter min mening så blir de fleste voksne som voksne lett lurt av myndighetene når det gjelder mange ting.
Med andre ord: Det meste av det vi tar for sannhet er i virkeligheten løgn. I et samfunn der løgn og bedrag er en dagligdags ting synes jeg ikke det er SÅ rart de behandler barna på samme måte som andre behandler dem. De lærer videre det de selv lærte fra tidlig barndom. Det kan ikke og bør ikke forsvares, men slik er det.
Amen! Fantastisk innlegg.
- Ingen hadde fortalt meg at man kan få 15 års fengsel for å kaste kake på finansministeren …
*snufs*
Det er viktig å ikke lulle ungene inn i en verden av illusjoner, møtet med den virkelige verden kan bli overdrevent brutalt senere …
Hva mener du egentlig med dette innlegget? Hvem i all verden skulle det være som la igjen julegaver og spiste opp grøten i garasjen natt til juleaften dersom det ikke fantes noen julenisse?
Makan. Det neste dere påstår, er vel at drager ikke finnes?
… eller Jesus?
For en hjerterå post Mihoe.
Grenseløs: Ljug er en uting sånn er det bare!
Snorre: Takker og bukker!
Undre: Bifalles :D
Lasse: Huff da! Håper jeg ikke ødela julekvelden for deg ;)
Habben: Jepp – jeg er slem mot voksne!
Slem mot meg, nei?
Jeg synes det er morsomt å se slike debatter, jeg. “Var det virkelig amerikansk etterretning som sto bak 9/11?”, “Har det virkelig landet UFOer i Area 51?”, “Er Fritjof Nansen virkelig far til kong Olav?”, “Er pyramidene virkelig kraftstasjoner for Dänekens UFOer?” og “Er virkelig julenissen et fantasifoster?”.
Argumentene er alltid lette å tro på hvis man vil. Men hvis man går seriøst og planmessig til verks, finner man de riktige svarene. Og som Forskning.no forteller; Selvsagt finnes Julenissen!
Dette er jo å sammenligne med blasfemi. Dersom muslimske ekstremister har samme forhold til Muhammed som jeg har til Julenissen, skjønner jeg jo at det blir litt bråkete når man tråkker på han.
Lasse: Ha, ha – Däneken hadde jeg glemt! Og fint å se at norske forskere vet hvor innsatsen bør plasseres ;)
Øystein: Debatten på dagbladet beviser kanskje at noe fremdeles er hellig for nordmenn likevel!
Utkledde julenisser er en uting som burde vært forbudt ved lov. Julenissen skal aldri sees!
Nei, lag heller mystiske fotspor i snøen som kan tyde på at han har vært der. Få små pakker til å dette ned gjennom pipa, eller legg igjen brev, våte av snø, men beretninger fra livet på Norpolen. Tvihold på mystikken!
Julenissen skal aldri sees! Hør på Hjorthen!
Mine barn skjønte nok hele tiden at nissen som kom på besøk bare var en utkledd nabo, en dårlig kopi av den nissen de likevel valgt å tro fantes et sted. Fordi de haddde lyst til at han skulle finnes!
må man drepe julenissen, så må man vel… men værr så snill, ikke ta fra meg dragene og draugen og haugfolket og kjærligheten og mysteriet og beruselsen også?! La litt mørke og eventyr få lov til å leve, vi trenger ikke flombelysning over alt?! Det skader da vel ikke?
Og hvis ljug er en uting, uansett: Avskaff all skjønnlitteratur! ;-)
Hjorthen: Utmerkede nissetips!
Trond B: He, he…godt poeng med skjønnlitteraturen, men når det er sagt er vel ikke all litteratur ljug eller?
All skjønnlitteratur er ljug! Og forbanna dikt! Derfor den ikke er saksprosa, Og (nesten) all skjønnlitteratur er samtidig “sann”. Det er det som er poenget; mye her i verden er sant selv om det er oppdiktet, selv om det er “løgn”. Mye som ikke “eksisterer” i håndgripelig forstand er likevel forbanna viktig! (på godt og vondt, sjølsagt..) Lenge leve drømmen og fantasien! (jøss, en parole?! Jeg begynner visst å likne på Andre Bjerke, snart.. ;-))
trond b: Jeg gir meg – ja til mest mulig ljug :D
[...] Det skal bli interessant å se, men det var ikke dette jeg skulle prate om. På en blogg jeg var innom for drøy ukes tid siden oppfordret bloggeren til å kutte ut dette julenissetullet, man skulle ikke juge for barna sine mente hun. Jeg syntes faktisk dette hørtes fornuftig ut og tenkte at så mye som jeg juger for ungene mine, så må det jo bli en befrielse å slippe å dikte opp en masse historier hele tida. Dette var altså noe jeg definitivt ville prøve. [...]
[...] Det skal bli interessant å se, men det var ikke dette jeg skulle prate om. På en blogg jeg var innom for drøy ukes tid siden oppfordret bloggeren til å kutte ut dette julenissetullet, man skulle ikke juge for barna sine mente hun. Jeg syntes faktisk dette hørtes fornuftig ut og tenkte at så mye som jeg juger for ungene mine, så må det jo bli en befrielse å slippe å dikte opp en masse historier hele tida. Dette var altså noe jeg definitivt ville prøve. [...]