28/09/2006
Tre helter

Det er bra å ha noen helter i livet, de kan skifte etterhvert som tiden går, noen kan du ha et intenst forhold til i måneder og år før de forvinner helt som ledestjerner i livet, andre har du med deg for alltid.
I disse dager har jeg spesielt tre helter, alle overraskende på sitt vis.
Den første er den vidunderlige Kara “Starbuck” Thrace fra Battlestar Galactica. Hun er akkurat en slik heltinne en bør ha og hun er overraskende fordi hun bryter de fleste feminine stereotypiene, og det i en amerikansk tv-serie. Kara er tøffere enn toget: Modig, handlekraftig, følsom og rappkjefta. Hun er en kvinnelig karakter som er motivert ved personligheten sin og handlingene sine. I motsetning til hvordan kvinner fremstilles i de fleste tv-serier er ikke rollen hennes bygd opp rundt utseendet hennes eller hennes tilknytning som kjærlighets- og/eller erotisk objekt til de mannlige hovedpersonene. Dette er så sjelden at jeg faktisk ikke husker noen annen kvinnelig rolle som ligner denne. De handlende kvinnene i andre tv-serier er ofte sure og fremstilt som lite seksuelt attraktive. Men Officer Thrace er sammensatt som et fullstendig menneske og kan både gråte og være beinhard i samme episode. Og hun viser at det er mulig å være strålende vakker uten langt hår og silikonpupper.
Den andre helten hadde jeg aldri trodd skulle havne på en slik liste, fra min hånd, før jeg for en del år siden så ham ta et sterkt standpunkt i forhold til palestinernes situasjon på Gaza og vestbredden. Mennesker som i så høy grad klarer å tre ut av det forventede og samtidig uttaler seg med en sakelighet og trygghet som får deg til å høre etter fortjener stor respekt uansett plassering i det politiske landskapet. Etter å ha sett Kåre Willoch uttale seg om de siste dagers omtale av Norge i israelske aviser har heltestatusen hans i mine øyne fått fornyet kraft.

Den tredje helten er Oslo sporveier og kanskje den mest overraskende av dem alle. Men jeg har i det siste året blitt gladere og gladere i de blå trikkene. De går hvert femte minutt for en lavere pris enn for noen år tilbake, og på toppen av det hele hender det stadig vekk at sporveisansatte står på holdeplassen om morgenen og serverer kaffe. De får mye kjeft og folk er ofte misfornøyd, men jeg syns faktisk det er god grunn til å gi dem stor honnør for at de har utført store forbedringer i kollektivtrafikken i Oslo. Hurra for det!

Mihoe, klokka13:55 / kategorier : Betroelser
5 stykker har ment noe
Trikk i Oslo er noe jeg ikke mener noe om. Men T-banen liker jeg. Kjappere enn taxi, dit jeg ofte skal når jeg er i den trivelige men litt avsidesliggende byen der nede.
Kåre Willoch støtter jeg veldig, veldig, veldig.
Battlestar Galactica husker jeg fra kino for lenge lengen siden (Kalkunenes kalkun?), og klarer derfor ikke å se det på TV nå, men beskrivelsen din av helten der kunne nesten vært en beskrivelse av en viss Ripley/Sigourney Weaver…
Og helter er jeg helt for å ha. Det gjelder å finne noen bra.
I den helt eminente serien “Firefly” finnes det kvinneskikkelser som matcher beskrivelsen din av Kara Thrace. Naturligvis er det vidunderlige Joss Whedon som står bak denne.
(Blir spennende å se hva han kan få ut av Wonder Woman…)
…og nå er jo Trikkefoerer tilbake i Oslo også! Service til alle.
Hvaffornoe???? Kaffe på trikken? Eller iallefall på holdeplassen, da. Noe sånt kunne aldri hendt her borte, og det er vel evig bevis på at Norge er litt mer sivilisert enn USA iallefall.
Nå må jeg bare ta en tur innom før alt går i dass igjen…
Trond B: Trikken er enda bedre enn t-bane! Og du bør defintivt gi Battlestar Galactica på Nrk 2 på onsdager – det er veldig, veldig bra! Og sammenligningen med Ripley burde jeg ha stt!
Annetten: Firefly har jeg ikke sett, men fikk veldig lyst etter den sammenligningen :)
Iversen: Service til alle sier jeg bare!
Marina: Det er ikke hver dag, men det har hendt og da blir jeg så glad at jeg husker det lenge etterpå! Og Norge er bra det :)