22/09/2006
Min forakt for menn
Gud hjelpe meg som jeg forakter såkalte menn. Slike som ikke tåler at kvinner syter og klager over at menn fremdeles tjener rundt 40 % mer enn kvinner. Slike som syns jeg er negativ når jeg syns det er forstemmende at rundt 10 % av alle kvinner i løpet av livet opplever livstruende vold fra partneren sin og at mellom 40-70 % av alle kvinner som blir drept blir det av den mannen de elsker eller en gang elsket. Jeg forakter menn som har så lite ryggrad og intelligens at de kaller seg liberalister samtidig som de ikke ser motsigelsen i at makt utdeles i lukkede samfunn som ”Det norske selskap”.
Jeg forakter menn som mener feminister, som meg, kun er opptatt av at kvinne er ofre, svake og maktesløse, samtidig som jeg undertrykker, diskriminerer og er slem med menn. Som syns jeg er ufyselig fordi jeg syns det er selvinnlysende at kvinner skal ha de samme muligheter, den samme frihet og den samme makten som menn. Tallenes tale er overtydelig.
Det er avskyelig at menn mener at det kun er sutring når jeg har tro på den enkle ideen at kjønn ikke skal være det som avgjør hvilke muligheter du har. Og avskriver det som svartmaling fordi jeg ikke mener kvinner er ”bemektiget” så lenge det er bevist at jentebarn ubevisst oppdras annerledes enn guttebarn, at jenter ikke oppdras til den atferden som kreves for å hevde seg politisk, i næringslivet, i film- eller musikkbransjen selv om de utdanner seg, jobber hardt og presterer. Det er ikke annet enn latterlig når en selvutnevnt mannemann, med musetestikler, hevder at kvinner kvoteres ukritisk inn i posisjoner de egentlig ikke er kvalifisert for.
Men det jeg forakter mest er at enkelte menn mener de snakker for alle menn når de hevder uintelligente, uopplyste og latterlige utsagn på vegne av hele sitt kjønn, og når de latterliggjør menn som forsøker å bryte opp kjønnsstereotypier som handler om at det alle menn er mest opptatt av er porno og sikling.
Mihoe, klokka10:23 / kategorier : Mihoe er slem med menn
56 stykker har ment noe
Ser jo for meg en aldri så liten krangel her. Jaja, vi får se hvem som vinner til slutt.
Du får ha lykke til.
De som ikke skjønner hva jeg snakker om kan lese denne:
http://www.peterandrej.com/2006/09/21/min-forakt-for-feminister-2/
PAJ: Jeg gidder ikke å krangle med deg om noe som helst, og den krangelen anser jeg at jeg har vunnet for lengst.
Så sur da..
hør, hør er så enig med deg. Menn suger! Og ikke på den gode måten som kvinner gjør.
Paj: Jepp – en sur feminist – akkurat slik du liker dem mao.
Kent: Gromgutten!
Alldeles enig!
Min forakt for “anti-feminister” vokser faktisk hver gang jeg møter en av de mer verbale av arten… Misogyni blir ikke bedre selv om det er innpakket i fine ord.
Men er det egentlig menn du snakker om her? En mann er jo for de fleste noe positivt, ikke søppel slik du beskriver. En mann er sterk, grei, snill, morsom, tøff osv. Det du beskriver er noe helt annet, en wanna be man, eller en slags mannist som Thomas André.
Jeg er enig med Nypepiken.
Ordentlige menn har jo skikkelige baller. Ikke “musetestikler”!
trond b: Misogyni er mer utbredt enn de aller, aller fleste vil ha det til!
Fjordfitte: Neida – er ikke menn jeg snakker om vet du! Bare en eneste dum en som klarte å provosere meg og hele innlegget er en parafrase over det han skrev om meg (du skjønner sikkert hvem jeg snakker om). Og så er jeg sikkert pre- eller noe…krmf.
Klypa: Selvsagt! Og enda større grunn til å avsky at en eneste mann (med musetestikler) påstår han snakker på alle menns vegne!
Lurer på hva PAJ mener om menn som meg som putter dette innlegget i min liste over “Gode blogginnlegg” på mitt eget vevsted…
Jeg er rimelig overbevist om at samfunnet er på vei mot at kvinner får like muligheter som menn. Det har til og med blitt spådd at kvinnene vil være vinnerne framtidas samfunn, og det er faktisk ikke så utopisk. Jeg skjønner at du mener at dette skulle vært tilfellet allerede i går, men omveltninger som stikker så dypt må nødvendigvis ta endel tid.
- Hør! Hør!, Mihoe.
Andreas: Tror ikke du blir godkjent i mannemann (he he – av en eller annen grunn skriver jeg alltid mammamann når jeg skal skrive det ordet) foreningen hans for å si det slik, og det skal du være veldig glad for!
Habben: Jeg syns nok verden har gått såpass mye fremover at det ikke skulle være nødvendig at det ikke er endret på, så ja, jeg er nok utålmodig.
Undre: Takk :D
Ja om jeg ble med i den “klubben” hans ville jeg blitt relativt trist..
En mann jeg kjenner har skrevet en del romaner med klart feministisk profil, sterke kvinner OG budskap, og han opplevde å bli oppringt, gjerne på natta, av menn som skjelte ham ut for å være “forræder” og ingen skikkelig mann. Så langt går anti-feminismen hos noen.. Eller usikkerheten på sitt eget kjønn, kanskje?
Det er en myte mange menn liker å holde fast på, at kvinner i norge er så likestilt at vi ikkje trenger å klage. Bare SE på alle de undertrykkede kvinnene i andre deler av verden. DE må slite de.
Jeg vet ikkje hvor mange ganger jeg har fått de kommentarene når jeg har diskutert likestilling med menn. Sagt lettere, de greier ikkje å komme på noen vettuge argumenter, og tyr til dumheter.
Det er dog en ting som er verdt å merke seg. Og det er utålmodigheta. Det er sant at mange menn er håpløst bakstreverske i sin holdning til kvinner, arbeid, muligheter og lønn. Men jeg har ofte opplevd at kvinner er vel så sjåvinistiske. At kvinner forsøker å holde andre kvinner, som er fremadstormende, tilbake.
Janteloven og misunnelse blandt kvinner er en vel så viktig faktor til manglende fremgang på likestillingsarenaen som menn med museballer er. De går liksom litt hånd i hånd, har jeg erfart og sett.
http://www.forfatter.net/knudtsen/kommentarer/2006/livsfarligpatriarkat.shtml
[...] Vi hører ofte argumentet om at kvinner tjener dårligere enn menn. Grunnen til dette er at mange kvinner jobber deltid: [...]
Trond B: Jeg vet ikke hvor usikre menn er på sitt eget kjønn, men i likhet med PAJ og mange andre tror jeg dette handler om at de nekter å lese skriften på veggen og at de føler seg urettferdig behandlet hvis noen påpeker at de fremdeles er det forfordelte kjønn.
Havheksa: Jeg vet at kvinner ikke alltid er kvinnens beste venn(noe det forrige innlegget mitt, om Clinton lunsjen bekrefter), men når det gjelder systematisk diskriminering er det noe det faktisk er mulig å gjøre noe med igjennom lovgivning.
“Hvordan spare penger”: Jeg vurderte å slette kommentaren din som spam fordi den ikke akkurat har så mye med temaet å gjøre. Å vise til en undersøkelse som viser at kvinner tjener mindre enn menn fordi de jobber deltid er ikke akkurat revolusjonærende nye opplysninger.
Jo, men når menne til tider regerer så krakilsk som de gjør, når man f.eks. påpeker at de fortsatt er det dominerende/herskende kjønn, så må jo det skyldes noe? Redsel for å miste kjønnsbaserte privilegier, sikkert? Men kanskje også en iboende usikkerhet, en redsel for å bli mindre “mann” hvis man rokker ved en del tradisjonelle, historiske og sosialt konstruerte kjønnsligheter og myter om kjønnslige forskjeller? Ikke vet jeg..
Ad Havheksas innspill – Stort sett er jeg enig med deg, Mihoe, men en nyvunnen personlig erfaring: De som har reagert negativt på vår plan om å dele fødselspermisjonen 50/50 er utelukkende kvinner (at vi til slutt bestemte oss for ikke å gjøre det likevel skyldes et elendig tilbud til selvstendig næringsdrivende i omsorgspermisjon). Og disse kvinnelige motreaksjonene handler stort sett om at jeg, mammaen, er altfor snill mot ham, pappaen, som vil gi bort så mye av *min* permisjon. Men som du sier, lovgivning. Lengre fedrekvote er én ting, og lik rett til omsorgsperm for alle som har betalt over x kroner i skatt hadde vært naturlig. Og rettferdig.
Mihoe sa: [..]jeg syns det er forstemmende at rundt 10 % av alle kvinner i løpet av livet opplever livstruende vold fra partneren sin og at mellom 40-70 % av alle kvinner som blir drept blir det av den mannen de elsker eller en gang elsket.[..]
Hvordan går det opp det der, Mihoe? Jeg går ut fra at du snakker om kjent gjerningsmann hvis du påstår at det er en tidligere elsket mann som er drapsmannen? Hvis du da tar antall drepte kvinner og sammenlikner med antall kjente gjerningsmenn vil du få et eksakt tall. En eksakt %. Slik du fremstiller det her har du et spenn på mellom 40 til 70%. Enten blir man drept eller ikke drept. Blir man IKKE drept havner man i 10% gruppa med livstruende skadde. Hvis det er ukjent gjerningsmann kan du ikke gå ut fra noe som helst statistisk sett. Så hvordan henger dette sammen?
Det var bare det regnestykket jeg lurte på.
Alt på nett handler om å gjøre motsetninger større enn de er. Det er mer ekstreme holdninger både i blogg-sfæren og i debattgrupper enn hva jeg opplever at det er ellers i livet mitt, der jeg jobber, de jeg omgås og så videre. Så heldigvis tror jeg at jeg kan si at de du beskriver, som jeg heller ikke liker, er svært få.
Etter å ha vært oppe i en del voldtektsdebatter var jeg i ferd med å miste helt troen på at det fantes menn som ikke mener at voldtekt har med kvinners skjørtelengde å gjøre. Til vi hadde en diskusjon om samme tema i kantinen en dag. Der var det heldigvis ingen som syntes det hadde med det å gjøre.
trond b: jeg er veldig usikker på hvor det stammer fra, men tror du er inne på noe. Kanskje har det også noe med at menn ikke har lyst til å utforme en kjønnsrolle som er mer i tråd med tiden, det sier seg jo egentlig selv at det ikke er så lett å bli fratatt privillegiene sine og måtte tåle å bli målt opp i mot kvinner.
Marion: Jeg vet, kvinner er forferdelig lite villige til å dele på privillegiene! Ligner litt på det jeg tok opp for lenge siden da jeg skrev om at kvinner må ta selvkritikk spesielt i forhold til hva som skjer etter at de har fått barn. Og den økonomiske refusjonen bør snarest endres slik at mannen får kompensert lønn på lik linje som kvinnen, når vi tross alt vet at det som oftest er mannen som tjener mest!
Selv var jeg i den heldige situasjonen at pappaen til Minime kunne være hjemme med henne i et halvt år etter at jeg først hadde vært hjemme i et år. Og jeg tror det hadde stor betydning for deres forhold i ettertid.
Writer’n: Tallet er hentet fra Amnestys undersøkelser i forbindelse med stopp volden mot kvinner kampanjen. Jeg husker ikke helt hva variasjonen skyldes, men regner med at det har en sammenheng med at dette er internasjonale undersøkelser og at det ikke alltid er bevist at det er en kjent gjerningsmann som har utført udåden.
Iskwew: Det har du nok fullstendig rett i, noe som forøvrig er merkelig all den tid en egentlig har større betenkningsmuligheter når en skriver enn når en snakker! Kanskje det hele er resultat av en (maskulin) nettukultur eller noe?
Samt at den del synspunkter kanskje er vanskeligere å fremme når man ikke må se folk i øynene?
Iskwew: Regner med at det var lettere du mente? I såfall en god teori! Og ikke så rent lite forstemmende!
Mihoe: Det er helt naturlig at de fleste som blir drept_; kvinner og menn blir drept av en gjerningsmann de kjenner. Uprovosert vold og tilfeldige drap er det ganske lite av. Det aller meste av sosial omgang, vold og kjærlighet finner altså sted mellom folk som kjenner hverandre.
Dessuten vil du finne at de aller fleste menn som blir drept blir drept av en mann de kjenner godt. Det er flere menn som dreper enn kvinner. Det er det eneste du kan utlede av denne statistikken. Og det visste vi vel fra før…
Slik sett blir denne statistikken meningsløs i den konteksten du bruker den. Det beste den kan sies å gjøre er å fremstille menn som notoriske drapsmenn som dreper sine kvinner, gjennom en manipulativ bruk der emosjonell lading forvrenger fakta. Et spenn på 40-70% er jo også for lite spesifikt for å kunne brukes til noe. Skjev presentasjon kalles det.
Writer’n: Du kan gjerne betrakte det som skjev presentasjon, jeg syns like fullt det er forsmedelig. Bare se på alle sakene det siste året i Norge hvor kvinner har blitt drept – hvem de har blitt drept av og hvorfor.
Klart det er ille. Men nå er det et lite mindretall av menn som begår disse forbrytelsene. Det tjener ikke til noen hensikt å stigmatisere også det store flertallet menn som ikke begår slike forbrytelser. Man kunne f.eks nevne det totale antallet drepte kvinner for å vise omfanget. Det er ikke mange totalt sett. Derfor bidrar denne misbruken av statistikk til å gi et feil bilde av situasjonen. Økning av antall kvinner med voldsalarm brukes f.eks til å forklare at fler og fler menn bruker vold mot kvinner. Sannheten er at voldsalarmer har blitt mer tilgjengelig gjennom økt fokus på behov i kommunene, og på den måten kan være et tilbud til kvinner som ikke tidligere har fått slik alarm.
Det var bare statistikken jeg var ute etter. Drap er motbydelig uansett.
Det var det selvsagt, Mihoe! Det er mye lettere å være eplekjekk på nett enn når du må se folk i øynene.
Jeg tror det allerede er sånn at menn får permisjonspenger basert på egen lønn. Men det er kanskje fler menn enn kvinner som tjener over 6G? Og det er kanskje fler menn enn kvinner som er selvstendig næringsdrivende? “Problemet” vårt er nemlig at han er selvstendig næringsdrivende, og de får bare 65% av det andre får (også selvstendig næringsdrivende kvinner), med mindre de 10 måneder før fødselen har søkt om å få betale inn relativt mye penger til Trygdekontoret – frivillig tilleggsforsikring for selvstendig næringsdrivende.
Løsningen for Minime hørtes veldig bra ut :)
Mihoe, forstår godt frustrasjonen over å bli eksemplifiert som sytete feminist av en viss bloggere.
Nok om det. Jeg synes alle dine innlegg om “Mihoe er slem med menn” har sin berettigelse, fordi det handler om menn som fortjener det. Mulig vi jenter skulle være litt mere nyanserte når vi argumenterer for våre rettigheter. Det er mange menn som heller ikke får gode jobber eller godt betalt. Fordi de er innvandrere, ikke er pene nok, ikke er nok frempå. Og mange menn som har skjønt “poenget”. La oss ikke kvele den fremgang som tross alt finnes her og der!
Teide
Vis til statistikk. Det er min oppfordring til deg. Hvor har du tallene fra. Kom med troverdig tallmateriale og bakgrunnen for disse, så skal jeg langt på vei være enig med deg.
Marion skriver
Kanskje det er noe av problemet. Feminister tror så mye. De baserer sin virkelighet på antakelsen om at samfunnet er ens verste fiende, og at menn er bakgrunnen for at det er slik.
Hva med å stanse opp og trekke været litt? Hva med å føle litt på realitetene før man uttaler seg?
Det med permisjonspenger “trur jeg” er forskjellig fra bedrift til bedrift. I prinsippe kan kvinner og menn på lik linje forhandle seg til full lønn under permisjon. Loven burde være lik, selv om det gjør mere utslag jo lenger man er hjemme fra jobb.
Vedr statistikk for lønn finnes det noe om det her: http://www.ssb.no/ola_kari/lonn/
Og om krimstatistikk står det her: http://www.ssb.no/ola_kari/krim/
Maria
Du har like god tilgang til SSBs databaser som andre, Alf Ivar. Forøvrig er det svært mange som ikke er interessert i fakta. Fakta om voldtekt for eksempel. Der har en del menn så selektiv persepsjon at det er direkte skremmende.
Akkurat. Ta blir jeg nødt til å anta at dine tall er ren gjetting. Det gjør faktisk hele denne posten lite troverdig.
Beklager det siste svaret… Jeg innser at Iskwew og Mihoe ikke er samme person…
[...] Den norske mann i krise? Dette er et innlegg fra det Gamle hjørnet, 4.april. Jeg tar det frem igjen i dag, som en kommentar til kommentarer i andre blogger, hos Mihoe og Tiqui. Om den norske mann er i krise, så er det på tide at den norske mann kommer på banen og tar tak i ting, snarere enn å sutre over feminister og kvinnefrigjøring eller hva det måtte være. Menn bør klare litt mer enn det som er gjengitt i en artikkel i Mann som jeg kommenterte her i bloggen. Så til innlegget fra april: I hvert fall kan man ledes til å tro det etter å ha lest dagens Aftenposten, som har en artikkel med overskriften “Livsstilen dreper norske menn”. Det er altså snakk om menn og helse. Og det viser seg at menn dør tre ganger så ofte i aldersgruppen 15-44 år, som kvinner gjør. De dør i større grad av ulykker, selvmord, kreft og hjerte/karsykdommer. Forskeren i artikkelen påpeker at norske menn er påfallende sterkt representert når det gjelder mentale avvik og psykiske problemer. Og ikke bare i forhold til norske kvinner, men i forhold til menn i andre land. Denne utviklingen har skutt fart fra 70-tallet. Tidligere har det vært fremme i debatten at kvinner er i flertall blant de som tar høyere utdannelse, og kvinner har også bedre resultater. Så i fremtidens kunnskapssamfunn kommer kvinner til å være bedre rustet. Det har også vist seg at mange menn i 40-årene ikke har barn, mens andre menn har barn i flere kull. Dette vil si at i fremtiden vil flere menn være uten familie, og man ser for seg en eldrebølge av ensomme menn. I tillegg har menn dårligere sosiale nettverk, og dermed er de dårligere rustet til å takle følelsesmessige kriser. I flertallet av skilsmisser er det kvinnen som bryter ut, og kvinnene får også som oftest ansvaret for felles barn. Selv om trenden definitivt går mot en større grad av delt foreldreansvar. Så kanskje er det slik at Den Norske Mann er i krise. Spørsmålet er så hva skal han gjøre med det? I den mer krakilske delen av debatten synes løsningen å være å reversere kvinnefrigjøringen, at vi kommer tilbake til den tiden da menn var menn og kvinner var kvinner. Uten at jeg i det hele tatt har skjønt hva som ligger i det. Det tror jeg uansett ikke er mulig, utvikling lar seg sjelden reversere, selv om pendelen svinger. Menn må nok heller tilpasse mannsrollen til den nye virkeligheten. Og kanskje neste generasjons menn har gjort det? Menn av min generasjon tror jeg føler seg både rotløse og rådløse, i mange sammenhenger. De skal fylle mange nye roller, og det er ikke enkelt. Det skjønner jeg, selv om jo kvinner også gjør det, og sliter med det samme. I forhold til tidsklemme og karriere og barn. Men vi vil ikke gå tilbake til å være husmødre. Jeg tror at menn må komme på banen og se på sin egen rolle, snarere enn å synes at kvinner ikke er som de ønsker at de skal være. Menn må redde seg selv, Den Norske Mann må redde seg selv. Ved å redefinere sin rolle. Og kanskje fokusere på kvinnefrigjøringens positive sider? Bedre kontakt med barna, ikke eneansvar for familieøkonomien etc. Jeg kunne harselert mye mer i dette innlegget, det kjenner jeg. Men temaet er såpass alvorlig (tidlig død etc) at det ikke passer seg. For det at så mange unge menn faller utenfor i skolen, dør i trafikkulykker og begår selvmord, det er rett og slett fryktelig. Og noe for en mor til en liten mann på 7 år å være oppmerksom på. Rett og slett. [...]
Alf Ivar, jeg anbefaler http://www.ssb.no på det varmeste.
Her blir det presentert en mengde tall som et ledd i en diskusjon. Det er fremleggers anliggende å bevise holdbarheten i disse tallene. Med mindre tallenes opphav blir presentert, så er de uinteressante. Dermed står denne posten igjen som ren synsing og ingenting annet.
Nok en gang: Jeg oppfordrer Mihoe til å vise at hun har belegg for sine påstander. Jeg antar at hun også er enig i at leserne ikke skal være nødt til å underbygge hennes påstander.
Her er noe underlag:
Andelen kvinner som hadde opplevd potensielt livstruende vold fra partner (kveletak, brukt våpen mot eller få banket hodet mot en gjenstand eller mot veggen) var 9.3 %. Fra en NIBR-rapport fra 2005. http://www.nibr.no/content/view/full/2217
For øvrig er det jo også grunn til å være skeptisk til en del av tallene som blir presentert rundt forbi. Jeg husker iallefall at Amnesty dreit seg ut i sin kampanje mot vold mot kvinner. Som om dette problemet ikke er ille nok uten at man overdriver. Se f.eks.
http://www.dagbladet.no/kultur/2005/11/15/449363.html
Alf-Ivar: Du sier hele posten står igjen som ren synsing og intet annet om du ikke får bekreftet alle tall?
Ja, det er synsing med et mål – å overbevise om dette som Mihoe så treffende formulerer:
“Det er avskyelig at menn mener at det kun er sutring når jeg har tro på den enkle ideen at kjønn ikke skal være det som avgjør hvilke muligheter du har.”
Og slik ren synsing er noe andre burde kunne la seg overbevise av. Å henge seg opp i kilder og tall i stedet for å sette seg inn i innholdet er bortkastet tid. Påstandene og overbevisningen står for seg selv!
Sutring om sutring er lite kledelig, både for menn og kvinner. Krav om rett og rettferdighet er dog noe helt annet enn sutring. Håpet er at ved å påpeke det mange nok ganger går det opp for befolkningen at kjønn skal være irrelevant når det kommer til rettigheter, muligheter og respekt som menneske og individ.
I den sammenhengen er bloggposten og Mihoes meninger relevante og interessante i seg selv. Tallene er bare bakgrunnen og utgangspunktet for hennes meninger, ikke essensen i bloggen.
For å kunne vurdere hva som er rettferdig eller urettferdig må man ha et minimum av empirisk grunnlag. “Å henge seg opp i kilder og tall” pleier å være fundamentet for å danne seg opp en mening. Ikke tro eller følelser. Til orientering er samfunnet bygd opp rundt disse merkelige tankene.
På vegne av menn med musetestikler vil jeg protestere på det skarpeste mot stigmatiseringa og anntydninga om at vi er motstandere av kjønnskvotering!
Sjølv er jeg aktiv tilhenger, og har testikler som en mus. Penis som en hest, men testikler som en mus.
Som Writern skriver: Det går ikke an å ta et seriøst standpunkt på grunnlag av tallmateriale som er tatt helt ut av det blå. Jeg har forøvrig til gode å se at noen i denne bloggen mener at kjønn skal ha ulike rettigheter. Debatten bør gå på hvorvidt kjønnene faktisk HAR like rettigheter eller ikke. Og med det som utgangspunkt har posten din mistet en hver verdi inntil du kan vise til grunnlaget for tallmaterialet ditt.
Det er vel ingen som tar PAJ seriøst? Ikke engang PAJ tar PAJ seriøst. Seriøst.
:-)
Veldig mange kommentarer her nå så jeg svarer litt i hytt og pine:
Marion: Du har helt sikkert rett, lenge siden dette var en aktuell problemstilling for meg. Men du har nok også rett når det er langt flere menn som tjener over 6 G enn kvinner som gjør det.
Writern og Alf Ivar: Hvis dere kun er opptatt av tallene mine, som er langt fra poenget med dette innlegget, som Teide helt riktig har påpekt, er det jo noe med at dere kan søke kunnskap selv. Men jeg har tenkt til å skrive mer om lønn ganske snart. Fordi jeg faktisk har tall på dette. Den eminente Drusilla har forøvrig allerede gitt dere tallet på voldsutsatte kvinner.
Elvis: Ha ha…Nå skulle jeg til å si at det vil jeg gjerne se. Har du bildedokumentasjon? Men til alle med musetestikler som føler seg såret vil jeg be ydmykt om unnskyldning, det var kun ment i overført betydning.
Brom: Du har fullstendig rett og jeg er ganske forbanna på meg selv for at jeg ikke klarer å overse ham.
http://www.peterandrej.com/2006/09/24/min-forakt-for-mihoes-lesere/
Alf Ivar – jeg tror ikke du skjønte hva jeg skrev. Kanskje fordi du begynte med å ta det som en selvfølge at a) Marion er feminist (hva du nå legger i det) og b) feminister er sinte på alt. Sånn kan du ikke gjøre, vet du, du må lese det folk faktisk skriver. Det at menn heretter får permisjon basert på egen lønn (trygderegler er litt kaotiske, kan du si, og jeg gadd ikke være bombastisk uten å kunne alle unntakene på rams) er en god ting. Det gir dem mulighet til å ta pappaperm uten store økonomiske tap, gitt at de ikke har lønn langt over 6G. Altså er jeg tvert imot positivt innstilt til den delen av dagens lovgivning, og tror ikke at “samfunnet” er min verste fiende(…). Håper dette var tilstrekkelig klargjørende.
[...] Noe av det er en slags teater, der man har forhåndsdefinerte roller, og står på barrikadene for hvert forhåndsdefinerte ståsted. Så når Peterandrej skriver at han synes feminister er sutrete, så svarer Mihoe med at hun synes menn som synes feminister er sutrete, er sutrete. Og da stiger aktiviteten. Det krangles og flikkes på fakta og synspunkter. PAJ måtte dessuten svare igjen, og da for å skjelle ut Mihoes lesere (det vil si meg for eksempel) som er en Hær som går i skyttergravene på hennes kommando. Det var et skikkelig sutrete innlegg. Mer er det ikke å si om det. [...]
[...] Denne posten er et lite apropos til bloggelandsbyens diskusjoner om likestilling den siste tiden. Man kan si mye om uenigheten mellom meg, Iskwew, Mihoe og flere til, men det følgende sjokkerer meg. Jeg ble tipset om en tråd på VG Debatt der opprinnelig poster fortalte at han hadde gått gjennom Karl Johan og blitt sjekket opp av 5 – 6 horer. Spørsmålet hans var om noen viste hva det kostet, og hva han fikk for det. Man kan si at det ligner ganske mye på en fortapt stakkar, når han [...]
[...] Huhei for en dårlig overskrift det der var, men saken er at de siste dagers hete potet i bloggeverdenen har vært noe i den retningen. I sentrum står Mihoe med et par poster om likelønn og kranglete kvinnfolk, og som alle vet så er spørsmålet om kjønn, likestilling, feminisme og forskjeller mellom kjønnene eksplosivt materiale i ethvert nettbasert diskusjonsforum. Hvis man våger seg på å antyde at det fortsatt er et stykke å gå før man kan snakke om full likestilling i landet vårt, eller enda verre, at de biologiske forskjellene kjønnene i mellom er så små at de for en stor del er uinteressante, ja da kommer de velkjente apekattene hoppende frem. [...]
[...] Jeg er en maskulist. Dette betyr at jeg syns dagens kvinnedominerte samfunn er hyklerisk, urettferdig og bør forandres. Endelig ser det ut til at det er flere enn meg som tenker på samme måte. Selvfølgelig får slike uttalelser endel motstand fra moderne kvinner. Videre vil denne posten kort gå inn på noen få av punktene som gjør at kvinner stiller sterkere enn menn i dagens Norge. [...]