16/09/2009
Gamle damers hemmelige liv
De råeste pønksa er gamle damer. Noen har blått eller lilla hår som stritter i tynne tjafser i alle retninger under en sprø hatt som er litt på skjeve. Skoene til gamle damer er rare, svære og opp av dem stikker det pipstilktynne legger med brun tykk strømpebukse i folder. Midt i mellom hatt og sko finner du kjoler med psykedelliske mønstre og tykke kåper i klokkefasong. Gamle damer ser egentlig jevnt over ganske sprø ut, og så hytter de mot ungdom som “ikke ser ut i måneskinn”.
Etter at bestemødrene mine døde kjenner jeg ikke så mange gamle damer lenger. Bortsett fra naboen min da: Inger, som er 84 år. Hun forteller meg ganske ofte at hun er 84 år. Hun har dårlige og vonde hofter (faktisk så vonde at hun av og til forteller meg at hun har en “forjævlig dag” og bare er sur). Men hun lot rullatoren sin stå ubrukt i gangen i nesten et år før hun begynte å bruke den på sine daglige turer på butikken. Fordi hun er forfengelig sier hun. Og rullatorer har det med å ødelegge stilen. Hun forteller meg ganske jevnlig at hun ikke venter på stort annet enn døden også. Men hun ler av seg selv når hun ble så redd for livet sitt at hun søkte tilflukt i gangen sin en dag det tordnet og lynte forleden.
Inger har blitt ranet tre ganger i løpet av de siste to årene. Av mennesker som er mindre verdt enn dosnerk. Hun mener det bare er sånt man må regne med når man er en gammel dame. Den siste gangen hun ble ranet hadde hun pengene sine i ryggsekk på ryggen. Den slags er jo ikke så lurt, så jeg overlot pengebeltet (av den typen du bruker når du ferdes i land med høyere andel suspekte karakterer enn vi har her til lands (uansett hva Per Sandberg sier) mitt til henne. Jeg mistenker at hun har latt forfengeligheten vinne igjen og ikke bevarer verdisakene sine forskriftsmessig inntil kroppen.
Den gamle naboen min holder avisen. I følge seg selv mest for å vite hvilken dag det er, men også for å lese dødsanonsene og løse kryssordet. Noe annet trenger hun ikke avisen til. Derfor lar hun dem gå i arv til meg når hun er ferdig med å sjekke dødslista og ikke å få til kryssordet. Noe som har gitt meg et innblikk i hvordan livet hennes egentlig er.
Hun bruker nemlig å markere viktige ting i avisen med kulepenn. I forkant av valget var hun opptatt av å finne ut hva “arbeidende kapital” var og hva de forskjellige politikerne mente om jordbrukets forutsetninger.
Men hovedsakelig er hun interessert i tv-programmet og været. Hun ringer inn Oslo på væroversikten, kanskje for ikke å blingse og forholde seg til været i Horten i stedet for i Oslo. Det aner meg at det er enorme værforskjeller. Dessuten markerer hun hva hun har planer om å se på tv. Hun har et ganske stramt tv-opplegg som strekker seg over det meste av dagen. Ikke overraskende ser hun på alle programmer som handler om krigen. Hun liker å snakke om krigen også, så dette interessefeltet kjente jeg til før jeg fikk mulighet til å spionere på vanene hennes. Mer overraskende er det at hun tydeligvis har en forkjærlighet for mer ungdommelige programmer som “Friends” og “Scrubs” også. Og at hun ser på programmer til langt på natt.
Her om dagen fikk jeg også tyvtitte på matvanene hennes fordi hun lagt igjen to kvitteringer inne i blant avisene. Ryktet om at gamle damer hovedsakelig lever på småkaker synes å være overdrevet. Hos Inger ser det ut som om det er barnebursdag hver dag. Hun spiser nemlig uhorvelige mengder med wienerpølser! I løpet av fire dager kjøpte hun fire pakker med dette ernæringsmessig ganske betenkelige fyllstoffet. Dessuten: Lomper og hele seks liter brus! Mer i tråd med alderen gikk hun også til innkjøp av fløte, lapskaus og sukkertøy. Det mest mystiske hun kjøpte var “spandauer” - det høres ut som noe som strengt tatt burde utgått av varesortimentet en gang på 50-tallet og jeg aner ikke hva det er.
Sånn er altså de gamle damenes hemmelige liv: Ungdomsteve og barnebursdag. Kryssord og dødsanonnser. Alder er tilsynelatende et mer flytende og sammensatt begrep enn jeg tidligere har trodd.
Mihoe, klokka10:53 / kategorier : 
Takk for opplysende forskning og tilhørende rapport. xD
Hahaha. Hun lever jo som en tenåring egentlig, som spiser søppel og ser på søppel. Eneste morbide forskjell er jo denne sjekkinga av dødslista hver dag. Go go gamlemor!
Interessant lesing, arbeidende kapital og brus, Friends og forfengelighet. Vi er mer komplekse enn det som syns utenpå når vi blir sett på med klisjebrillene.
Men! Hvor er det blitt av hun på bildet? Jeg har ikke sett henne i år. Tror hun bor på gamlehjemmet ned i Markveien. Hun er kanskje død. Eller ligger til sengs. Jeg prøvde å snakke med henne en gang, men fikk ikke samtalen til å gli noe særlig så jeg stoppet. Jeg er så nysgjerrig på hvem hun er.
Jeg ble glad av dette innlegget og skulle ønske jeg hadde en slik nabo… Jeg savner å ha rare besteforeldre rundt meg…
Godt å ha deg reflekterende tilbake, forresten:)
Spandauer er en slags wienerbrød, og det er kjempegodt - men så har jo jeg enkelte blatante gamlisavvik i matveien også, da: http://hannej.blogspot.com/2009/06/retro-mat-til-folket.html
Fint innlegg, forresten. Det skrives generelt for lite om gamle damer, og absolutt for lite om deres hemmelige liv. :)
Spandauer er kaffekosen hennes. Kakesak i samme kategori som Wienerbrød. Sikkert søtt og godt …
Min kjære gamle farmor på 91 er også forfengelig. Hun har ruller i håret og nektet lenge å bruke rullator, ikke før det var tvingende nødvendig viste hun seg ute blant folk med den, men helst vil hun slippe.
I get up each morning, gather my wits.
Pick up the paper, read the obits.
If I’m not there I know I’m not dead.
So I eat a good breakfast and go back to bed.
Oh, how do I know my youth is all spent?
My get-up-and-go has got-up-and-went.
But in spite of it all, I’m able to grin,
And think of the places my get-up has been.
— Pete Seeger
Å bli ranet tre ganger i løpet av de siste to årene, er egentlig ganske opprørende. Spesielt fordi grunnen til at hun ranes nok er at hun er gammel og derfor et lett offer.
Åh, men selvskrytet kler deg ;)
Herlig lesning Mihoe. :) Jeg lurer egentlig mest på min mors hemmelige liv for hun har jammen blitt veldig gammel i løpet av de to siste årene. Fra å være verdens sprekeste mest oppegående og ryddige eldre dame har hun nå blitt rullatoravhegig, småsenil og fryktelig rotete. Hver gang jeg er der så må jeg i gang med en leteaksjon etter et eller annet, det være seg blanketten til kringkastingsavgiften, klær eller høreappratet. Selvfølgelig er det ikke hun som roter eller tuller ting bort, men de som bor der,det er visst en 4-5 stykker, usynlige for alle andre enn henne. Hun er også rimelig sur på min far for tiden (ahn døde i 1983) visstnok var han rasende på henne da hun hadde tutlet bort høreapparatet, men hun mente at det hadde han jammen ikke noe med for det hadde hun jo kjøpt for sine egne penger. Egentlig skulle det vært ganske interessant å vært flue på veggen der når hun er alene. For et år syntes vi det var forferdelig at hun bor i tredje etasje uten heis og ikke klarte å komme seg ut uten hjelp, nå ser vi på akkurat det som en fordel, gudene vet hvor hun hadde havnet om hun hadde blitt sluppet løs ute alene. Hun er selvfølgelig alt for frisk til å komme på sykehjem så inntil videre bor hun altså der i leiligheten sin sammen med de usynlige ukjente som roter noe aldeles forferdelig. Heldigvis har hun både alarm og hjemmesykepleier som kommer å ser til henne noen ganger for dagen, så vi klarer å slappe litt av og får ikke hysterisk anfall om hun ikke tar telefonen lengre. Telefon har blitt for henne en litt mystisk ting som lager leven, så det er store sjanser for at hun ikke tar den når vi ringer eller så tar hun den og holder den opp ned eller bak fram sånn alt ettersom. Må innrømme at jeg har måttet le ganske mange ganger av henne for oppi det hele er hun jo så ustyrtelig morsom at man kan rett og slett ikke annet.
litt off topic, men, skal reiser til det sørlige kontinent sør amerika i fem månder og tenkte å ta med meg 2-3 norske romaner og få tilsendt et par til jul, hvilkene anbefaler du?
Oi. Hvis dette stemmer, er jeg dritgammel. Jeg spiser spandauer, og jeg leser dødsannonser. Lohengrin er favorittsjokoladen min, og jeg glemmer ting stadig vekk. Prøver å løse kryssord, men får det ikke til, så jeg ser på teve i stedet for.
Burde jeg begynne å bekymre meg over pensjonen, eller bør jeg la være, siden jeg allerede blir “lønnet” av NAV?
Jo: Bare hyggelig å bringe litt ny kunnskap til folket!
Lise: Ha, ha - du sier noe! En annen viktig forskjell er jo at det strengt tatt ikke får så store konsekvenser å leve sånn - siden hun nå skal dø en dag likevel.
Fr. Martinsen: Bildet er stjælt fra google. Så tror ikke det hun i markveien. Tenker du på henne som brukte å ha noen øl liggende i kurven foran på rullatoren? Hvis det er henne har jeg snakket med henne en gang. Hun var veldig opprørt over tingenes tilstand!
Tenkerbell: Jeg setter stadig mer pris på Inger. Hun er en utrolig kul dame. Og takk :)
Hanne: Ah! Det hadde jeg aldri gjettet - at spandauer var wienerbrød! Jeg trodde det var et mystisk vaskemiddel eller noe. Gamle damer er sikkert enda mindre populære en damer generelt - og de skrives det jo heller ikke så mye om.
Tom: Skjønner at jeg har forsømt wienerbrødspising! Får glede meg til jeg blir gammel.
Thomas B: Ah - den teksten fanget jo naboen min perfekt :)
Børgeking:Jeg syns det er helt skrekkelig! At det faktisk er mulig å være så nedrig at man raner gamle damer er over (ev. under) min forstand! Og hun er enig med deg - utelukkende fordi hun er skrøpelig og gammel og ikke kan gjøre motstand!
Thlom: Jegkan forsåvidt skjønne dem litt. Det er en veldig tydelig og klar markør på veldig fremskreden alder og skrantende helse når du må gå rundt med en slik sak.
Sus Scrofa: Jeg er et godt stykke unna rullatoren så bare hold truten på deg!
Ponin Huff - det der hørtes litt fortvilende ut og underholdende på en gang! Skulle ønske jeg kunne skylde på den gjengen som bodde i leiligheten min når det ble rot rundt meg! Men må være tøft når folk forandrer personlighet.
i: He, he - en smule of topic ja ;) Kommer ikke på noe anbefalelsesverdig på stående fot - jeg er sterkere på utenlandsk litteratur enn norsk. Men jeg kan tenke litt på det og eventuelt komme tilbake! Har du ikke lest dem før vil jeg i hvert fall anbefale Mykle! Og Frode Grytten kanskje?
Marianne:Det Inger på alle måter demonstrer er vel at alder og atferd er litt flytende og ikke kan settes i direkte sammenheng! Så jeg ville ikke bekymret meg for pensjonen riktig enda - og Lohengrin er jo egentlig ganske godt!
Nydelig post.
Nå kjenner jeg ikke så mange gamle damer lenger (eller, alt er relativt, kanskje jeg nekter for at de er “gamle”) Uansett, alltid fint med en påminnelse om menneskene bak.
Jeg måtte skrive mitt eget innlegg basert på ditt, jeg! Men det ser ikke ut som du fikk noen trackback av det, så nå annonserer jeg det skikkelig :D
Lasso rundt fru luna er faktisk lagt i baggen :) Frode Grytten er notert
Litt mer on topic, den fineste bloggen jeg har sett på lenge hvertfall: http://advancedstyle.blogspot.com/
Er nysjerrig på om det kommer til å være mange gamle damer med piercing og emo-frisyrer om en 60 år, eller om pistrete-permanent-og-blomsterkjole-moten kommer til å holde seg.
mer ang. bildet, jeg la aldri merke til at hun hadde øl der, men hun gikk på akkurat samme måten, veldig krum i ryggen.
chicida, jeg tror vi kommer til å beholde den moten vi har kjørt i tiårene før vi ble 90. Jeg så noen pønkere i London som så gamle ut, eller de så vel bare 60 ut, men svært gamle til å være pønkere. Litt oppløftende.
Jeg gleder meg til de første pensjonerte rapperne! 70-åringer i saggebukser og Yankees caps? XD
Fikk denne i mailen har om dagen. Det er sikkert en av disse vandrevitsene som det går tretten av på dusinet, men den er tross at forholdsvis on topic.
———————————————————
….
Folk som arbeider spør ofte oss pensjonister og hva vi får tiden til å gå med???
OK. Her om dagen reiste jeg og min frue inn til byen og handlet i en butikk. Vi var borte i ca. 5 minutter, og da vi kom ut holdt
en politimann på med å skrive ut en parkeringsbot.
Vi gikk fram til han og sa: ”Hei, tenk om du kunne vise litt hensyn og gi oss pensjonister en chans”.
Han ignorerer oss, og fortsetter med å skrive boten. Jeg kalte han for et Nazistsvin.
Han stirret på meg og begynte å skriva en ny bot for slitne dekk.
Min kone kalte han for et kukhue. Han skrev ferdig bot nr. to og satte den under vindusviskeren sammen med den første.
Så begynte han å skrive ut en tredje bot. Dette fortsatte i ca. 20 min. og jo mer vi fornærmet ham, jo flere bøter skrev han.
Personlig brydde vi oss ikke om dette. Det var ikke vår bil. Vi kom nemlig til byen med buss.
Vi forsøker bare å ha det litt morsomt hver eneste dag, vi er jo pensjonister.
Og husk.
Det er viktig med litt humor i hverdagen i vår alder!
….
————————————————-
Cassanders
In Cod we trust
Har de siste dagene reklamert på gaten for et selskap som selger og reparerer høreapparat, så har hatt mye tid til å studere pensjonistmoter. Det er så mange fantastiske stiler ute og går! har sett en punkebestemor, med rødrutete poncho, tights, støvletter med høye hæler, solbriller og grått kort hår stylet til å stå rett opp! og en mann i 60 årene med tatoveringer og pierca ører :)
Veldig morsomt innegg, lo meg skakk.
Har du forresten lagt merke til den nye frisyren flere gamle damer har anlagt i det siste? En rød fargeklatt midt på hodet, og sitt opprinnelige grå/hvite hår som en krans rundt. Fargene er gjennomgående nærmest selvlysende; knallrosa, skrikende lilla eller blått. I all verden er dette for noe?
En annen ting.. får du betalt for bloggingen din? Ser du jobber med web til navnlig.
hells grannies - make tea not love!
http://www.youtube.com/watch?v=uaTlTiclzUc&feature=related
Mihoe, du er savnet!
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=592655