Jeg blir glad når jeg ser at folk leser bøker. Rett og slett fordi jeg tror verden blir et bedre sted så lenge bøker leses. Mennesker som leser blir bedre mennesker. Det er min hellige overbevisning. Av den enkle grunn at du skjønner mer av menneskene rundt deg, at du opparbeider deg en forståelse for andres emosjonelle liv, at du kan være så heldig å erkjenne at virkeligheten blinker i utrolig mange fasetter.

Ikke å undres over at jeg fryder meg når jeg finner en hel artikkel om å lese på undergrunnen i New York Times. Ikke nok med at de skriver om hva folk leser og hvorfor, men de har til og med satt opp en leserundersøkelse for å kartlegge de ulike avisene, magasinene og bøkene folk leser (overraskende å se at både Anna Karenina og Krig og fred figurerer på lista. Folk er spenna gærne. Eventuelt er det bare meg det er noe galt med som ikke liker Tolstoj).

Dessuten forteller artikkelen om bloggen The Subway Book Club. Et av de mest geniale bloggkonseptene jeg har sett. En hel blogg som handler om å spionere på hvilke bøker som leses mens folk beveger seg fra punkt A til B i den kjempestore byen. Det er ikke bare en blogg om bøker, men også en blogg som handler om kjærlighet til New York og folkene som bor i den. Dessuten liker jeg instinktivt bloggeieren som beskriver seg selv på følgende vis:

“In case you couldn’t guess, I live in New York City and commute by subway. I’m an attorney at a midtown law firm and a Brooklyn apartment-dweller, so I get about an hour a day on the subway, more when it rains or snows or a nineteenth century switchbox gives up the ghost. When I’m not below ground or in the office, I can be found scuba diving, biking in Prospect Park, knitting/sewing/quilting or vegging on the couch with the Writer and a cat or two.”

Selv er jeg blitt tvunget til å kjøre trikk og bane i opptil to timer om dagen det siste året. Det vil si – når været tillater det sykler jeg. Det kan ikke kombineres med lesing. Men når det er snø får jeg lest mye og det meste egner seg overraskende nok som reiselektyre. For meg er det faktisk lettere å få lest tyngre tekster når jeg sitter på t-banen enn når jeg ligger i sofaen hjemme (hvor jeg har en stygg tendens til å sovne). Fordi jeg må bytte mellom trikk og bane utfører jeg av og til ekstremsporten gålesing også. Siden enkelte bøker har en tendens til å være såpass oppslukende at du ikke klarer å vente med å lese neste avsnitt.

Og selvsagt er det alltid interessant å observere hva folk leser der ute i verden. Fordi det er morsomt for nysgjerrige sjeler som meg å prøve og danne meg et bilde av hvem de forskjellige er med utgangspunkt i hva de leser. Av og til blir man riktig overrasket, av og til får man alle sine fordommer bekreftet. Uansett blir jeg glad for det faktum at folk bærer fysiske bøker med seg i hverdagen sin. At de finner rom for fiksjon i en verden hvor drømmer ikke alltid verdsettes.

Mihoe, klokka22:25 / kategorier : Blogging, Litteratur
8 stykker har ment noe