En del mennesker oppgir, alltid like oppgitt, “skatter og avgifter” når de skal oppsummere hva som er galt med Norge. Kanskje ikke til å undres over at hver bidige valgkamp inneholder de samme løftene om skatteletter fra høyresiden? Samtidig som Stein Erik Hagen opplyste at han hadde tenkt å sende barna sine til Sveits kunne han fortelle at han, rent personlig, har et ønske om at skatt skal være et tema under valgkampen i år.

Selvsagt er skatt et tema man bør diskutere og bare for å ha sagt det: Jeg er ikke det minste i tvil om at det norske skattesystemet inneholder urettferdigheter som man bør gjøre noe med- Men jeg syns ikke den jevne norske velger bør la bekymringer omkring Hagens pengepung spille noen rolle ved høstens stortingsvalg. Han kommer fremdeles til å ha til smør på brødet og Cristal i glasset, for ikke å snakke om til helikopterdrivstoff, lønn til butleren og mannskapet på 10 millioners båten sin.

I stedet for å la seg bergta av den store urett som er gjort Hagen (som betaler hele 1,8 % i skatt) håper jeg velgerne tar sitt valg med utgangspunkt i langt viktigere saker enn skatt. Saker som økende arbeidsledighet, miljø, utfordringene i skole og helsevesen, hvordan vi skal håndtere finanskrisa og internasjonal politikk.

Har du en normal inntekt – og altså ikke 15 til 20 milliarder liggende på kistebunnen – skal det relativt store skattemessige omveltninger til for at vi skal merke det direkte på pengepungen. Forrige gang vi hadde borgerlig styre fikk jeg vel et par hundrelapper mer å rutte med i måneden. I sannhetens navn har jeg ikke en så veldig komplisert skatteseddel heller. Som vanlig lønnsmottaker med studielån og boliggjeld er det ikke så mye rom for skattemessige krumspring. En tilstand jeg mistenker jeg deler med de fleste andre nordmenn.

Jeg har en forståelse for at skatt er et tema som bekymrer den aller rikeste millipromillen blant oss. Slike som strammer inn livreima ved å sende skjortene sine til snippeskift i Savile Road i stedet for å kjøpe nye. En skjorte i den gata koster antageligvis omtrent det dobbelte av det jeg betaler i skatt per måned. Jeg bare nevner det for å sette ting i et visst perspektiv.

Stein Erik Hagen har i løpet av de siste årene donert rikelig med penger til gode formål. Folk liker filantroper og Hagen har gjentatte ganger trukket frem sin giverglede når han i de siste dagene har vært ute for å forsvare flyttingen av formuen. Rimi-Hagen har tilsynelatende ingen problemer med å bruke pengene sine på samfunnsnyttige formål så lenge han selv å bestemme hva pengene skal brukes til. Han syns det er greit å gi bort nesten ti millioner til å pusse skimuseet i Holmenkollen, men blir så forbanna at han flagger ut når den samme summen innkreves i skatt.

All ære til folk som gir bort penger til gode formål, men hvordan ville Norge sett ut hvis vi alle skulle bidratt til den store regningen på den måten? Altså at det vi bidro med ble øremerket til bestemte formål etter eget valg?

Man kunne lett havnet i en situasjon hvor flerfoldige millioner ble satt av til motarbeidelse av en særdeles sjelden hudsykdom som grandtanten til Rikerud hadde lidd så fryktelig under, mens bare lommerusk ble satt av til stomiopererte eller inkontinente (som ikke er sykdommer det er så lett å smykke seg med). Eller den rike onkelen på en liten øy som gjerne bygger tre mil med motorvei vei rundt øya, men syns ordentlige folk klarer seg selv og derfor ikke setter av et øre til sosiale tjenester.

Selv kunne jeg gjerne bidratt til utbygging av sykkelstinettverket, spesielt på den strekningen jeg daglig sykler til jobb, dessuten er jeg glad i moderne kunst så museer som konsentrerer seg om den slags bidrar jeg gjerne til. Skole og helsevesen ville vel fått noe de også, men sykehjem, kirke, veibygging og kjøttindustrien ser jeg ikke den umiddelbare nytten av å bidra økonomisk til. Det aner meg at ikke alle deler mine prioriteringer.

Jeg tror det er et ganske åpenlyst poeng her. Det er langt mer hederlig å betale sin skatt med glede enn det er å leke julenisse et par ganger i året. Jeg tror også de fleste av oss skjønner at det er de folkevalgte som må styre over pengesekken for å sikre at pengene brukes der de trengs aller mest. Med tanke på at vi bor i et av de landene i verden som tar aller best vare på befolkningen sin er faktisk ikke prisen så høy som enkelte vil ha det til (gjør feks. et regnestykke på hvor mye det ville kostet deg å betale for en høyere utdannelse for barna dine hvis du hadde bodd i USA).

Det finnes viktigere ting enn noen hundrelapper ekstra i måneden. Derfor håper jeg inderlig Hagens private agenda ikke får noen betydning for høstens valg. For gjennomsnittsnordmannen bør det være viktigere å bekjempe økende arbeidsløshet og bevare gode velferdsordninger (i en tid hvor det er godt mulig langt flere vil ha behov for dem) enn å la seg forføre av feite løfter om tykkere lommebøker.

(Innlegget er også publisert på valgbloggen)

Mihoe, klokka11:15 / kategorier : Seriøst
5 stykker har ment noe