Da jeg leste overskriften “Blogget om sjefen – fikk sparken på dagen” ble jeg selvsagt interessert. Umiddelbart forestilte jeg meg en eller annen surmaga sjef som ikke eide selvironi, men da jeg leste hvordan bloggeren omtalte sin overordnede må jeg si at jeg har en viss forståelse for sjefens avgjørelse:

«’Sjefen’ strutter rundt, med puppene i været og ræva plassert godt inntil mennene på jobben. (…) Hun kan jo faen meg ikke annet enn å drive hor. VURDERT å skifte jobb, kanskje?»

Vampus kommer med gode råd i forhold til å alltid ta høyde for at du plutselig en dag kan ha ti tusen lesere i løpet av en dag og ikke bare de to vennene dine som er hyggelige nok til å gidde å klikke seg inn på deg daglig for å lese dine mer eller mindre velformulerte tanker om livet.

Hun kunne tatt med et poeng til: Har du ikke nok omløp mellom ørene til å skjønne at det ikke er så smart å omtale gjenkjenbare personer på en måte som den sparkede bloggeren gjorde bør du kanskje la tastaturet ligge. Det aner meg at blogging som medie ville tjent på det også.

Mihoe, klokka15:51 / kategorier : Blogging
12 stykker har ment noe

Nærings- og handelsdepartementet har startet en blogg som har som formål å undersøke hvorvidt sosiale medier er noe regjering og departementene skal drive med ( via Norsk kommunikasjonsforening).  Bloggen har blitt opprettet som en følge av at det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av kommunikasjonsrådgivere fra de ulike departementene og statsministerens kontor. Vi får inderlig håpe de også trekker inn mennesker med reelle erfaringer og god kompetanse omkring bruk av sosiale medier etter hvert – det begynner å bli en relativt mange av dem – og min personlige oppfatning er nok at kommunikasjonsrådgivere ikke alltid er de som vet mest om dette (faktisk forstemmende lite i praksis).

Så langt inneholder bloggen stort sett åpne spørsmål omkring hvorvidt de som styrer Norge skal være tilstede på henholdsvis Twitter, facebook, YouTube og blogg.  Mitt svar på dette er selvsagt et ubetinget ja – ved å bruke sosiale medier på en god måte vil det åpnes opp for demokratisk delaktighet og engasjement på en måte vi faktisk aldri tidligere har sett.

Blogg om departementene og sosiale medier (et tips til kommunikasjonsrådgiveren i NHD bør vel være å finne et navn med et litt mer fristende bloggnavn som en start på arbeidet) trekker selv frem den britiske statsministerens blogg som et eksempel til etterfølgelse og jeg liker det jeg ser. Her finner vi korte oppdateringer omkring Statsministerens gjøren og laden, bilder, podcaster og videoer.

Når det gjelder Nærings- og handelsdepartementets egen blogg er jeg kanskje litt skuffet over at de ikke skriver mer omkring hvilke tanker de egentlig har om forholdet mellom de sosiale mediene og det offentlige (til deres forsvar kan det tilføyes at bloggen kun har eksistert i kort tid).

 Det virker ikke som om de har har fått med seg at blogg er en toveis-kommunikasjon. Som bloggeier må du servere noen tanker for å få noen tilbake og NHD’s blogg kunne blitt et veldig interessant sted å oppsøke hvis de presenterte flere erfaringer med sosiale medier som informasjonskanal for det offentlige. Da vil de antageligvis også tiltrekke seg flere kompetente kommentatorer og få flere innspill på de tingene de lurer på.

Forøvrig må jeg innrømme at jeg fniser litt av at lederen for arbeidet kommer med følgende utsagn:

 ”Vi skjeler mye til hva de gjør i 10 Downing Street når det gjelder bruk av sosiale medier, og det er ikke tvil om at de har kommet svært langt. Rådene fra både 10 Downing Street og EU-systemet er entydige og sier: ”Just do it”. Det er dette vi nå ser nærmere på, og vi tror det er store potensialer i nye, sosiale medier for å bedre delaktighet, dialog og demokrati i Norge”

Hvis “just do it” er rådet virker det litt motsatt skulle se “ nærmere” på det.

Mihoe, klokka11:38 / kategorier : Blogging
6 stykker har ment noe

Journalisten.no har lagt ut et opptak av hele PFUs debatt omkring klagen på Otto Jespersens monologer. Et enstemmig utvalg konkluderte med at de brøt god presseskikk og mente de “inneholdt formuleringer som historisk har blitt brukt til å legitimere omfattende jødeforfølgelse”.

Jarle Petterson stiller interessante spørsmål omkring saken og hvorvidt den avkler en dobbelmoral i forhold til hva som aksepteres av harselering med folks religion. Otto Jespersen har uttallige ganger ordlagt seg rimelig fritt omkring både Muhammed og muslimer (i den siste av monologene han ble felt for uttaler han at nynazister og muslimske fundamentalister ikke når den gjennomsnittlige jøde halvveis til knærne når det gjelder intelligens).

Når jeg så debatten i PFU reagerte jeg umiddelbart på et par ting.

Det mest iørefallende var fraværet av gode motargumenter mot en fellelse. Utvalgets medlemmer uttaler enkelte ganger at de syns det er en vanskelig sak, men ingen av dem synes klartenkte nok til å sette ord på hvorfor det er det. De nevner satirens karakter som en mulig innsigelse, men diskuterer på ingen måte virkemidlene Otto Jespersen benytter og hvorvidt disse kan forstås på en annen måte enn klagerne oppfatter dem. Fordi klare motforestillinger nærmest er totalt fraværende fra debatten blir jeg i tvil om hvor godt gjennomtenkt PFU’s kjennelse er.

Fordi de ikke diskutere virkemidlene og de retoriske grepene Jespersen benyttet i monologene virker det for meg som om de forblindes av det de hører. Når et av rådets medlemmer på toppen av det hele mener det er “skummelt at en ikke kan være trygg på at tekstene ikke brukes utenfor satirens kontekst” blir diskusjonen nærmest en farse. Skal en begynne å forby mediautsagn fordi en ikke kan kontrollere hva folk tolker inn i det blir ganske mye en ikke kan snakke om.

Hovedankepunktet mot Jespersens monologer var det de oppfattet som en sammenligning mellom jøder og skadedyr, og at de mener komikeren fremstiller jøder som skitne (med lopper og lus). I uttalelsen om loppene og lusene ligger det en undertekst som ikke tas med i vurderingen overhode. De aller fleste er smertelig klar over at jødenes humanitære forhold i konsentrasjonsleirene faktisk var så grusomt dårlige at de fikk lopper og lus. Noe ingen ved sine fulle fem ville tilskrive jødensk urenhet, men derimot nazistenes grusomhet.

Jespersen bruker en hyperbolsk sammensetting som handler om at enkelte mennesker setter dyr høyere enn mennesker, at media tilsynelatende bekymrer seg mer over en giraffunge enn at det kontinuerlig pågår konflikter og katastrofer i denne verden som tar utallige menneskeliv. Det er selvsagt satt ekstremt på spissen, men å si at Jespersen ikler seg “naziuniform” (Egelands ord) pga denne ordbruken synes som litt av en skivebom.

Når jeg hører på PFU-debatten hører jeg først og fremst veldig mye følelser og veldig lite rasjonalitet. Et av utvalgets medlemmer forsøker med en henvisning til aristotelisk etikk og den unge Syse er jo endatil filosof med etikk som spesiale (hvis jeg ikke husker feil). Da er det til å undre seg over at ingen av de tilstedeværende synes å huske at en grunnsetning i all filosofisk etikk er at en ikke kan bruke følelser som grunnlag for å fatte etiske gyldige argumenter.

Mihoe, klokka15:26 / kategorier : Seriøst
10 stykker har ment noe

Jeg tråkker sikkert noen på tærne når jeg sier det. Men jeg syns finanskrisa så langt har ført fine ting med seg. I mitt liv, et sånn vanlig liv som ikke styres av det som skjer på Wall Street eller i valutamarkedet. Selv om jeg syns synd på industiarbeidere der utenfor asfaltlivet, er jeg fornøyd her jeg sitter med den offentlige kvinnelønnen min (løselig assosiert med trøste og bære industrien min), uten en krone investert i aksjefond, med et normalt lån i en velsignet del av verden hvor krisepakkene tjenes inn i løpet av noen normale uker der ute i Nordsjøen.

NAV fikser ikke alt de burde, men jeg vet likevel at jeg uansett hva som skjer ikke vil gå sulten til sengs (selv om magen kanskje er fylt av tunfisk fra boks og ikke fersk skrei) eller sove under en bro mens jeg forsøker å holde ungen min varm ved å brenne innholdet i søppeldunken ved siden av oss. I velferdsstaten trenger ingen av oss å bekymre oss for at vi ikke lenger har penger til å betale helseforsikringene våre eller se på at både pengene vi har spart opp til ungenes utdannelse eller pensjonspengene våre har forsvunnet.

Jeg lyver kanskje for meg selv, men jeg syns folk flest har sutret litt mindre de siste månedene. Det har vært litt mindre mas om dyr sprit, dårlige veier, og mangelen på enerom for de gamle og syke. Men jeg er kanskje litt overoptimistisk på det området.

Finanskrise føles riktig bra når bilkjøringen for første gang på tretti år eller noe faktisk avtar med hele åtte prosent. Det føles bra at konsumet ikke er like hysterisk som det føltes bare for noen måneder siden. Dessuten gleder jeg meg umåtelig over at en 7-eleven og to eiendomsmegler har rømt bydelen min. En annen eiendomsmegler begynte å bruke lokalene sine til kunstutstillinger i helgene for å fylle dem når ingen lenger ville kjøpe leiligheter som koster mer enn de egentlig har råd til.

Ikke minst gleder jeg meg over at tre dresskledde karer har flyttet inn i et lite lokale ved siden av kirka. Det brukte å være begravelsesbyrå der før, men den bransjen er visst ikke rammet av finanskrisen på samme måte som eiendomsmeglere. Så nå sitter det tre dressmenn der som ser ut som om de jobbet i et eller annet internasjonalt meglerfirma før jul. De sitter bak hvert sitt skrivebord i et nitrist lokale og prøver å selge noe de sikkert mente var et godt produkt når de hadde hjernestorming for noen måneder siden. De selger låneformidling. Jeg mistenker at det ikke går så bra. Det er ikke akkurat pakket med folk der inne for å si det sånn.

De prøver å se opptatte ut, men jeg tror kanskje finanskrisa har lært folk at en ikke skal stole på sånne menn med stram slipsknute, kjemmet hår og glatte kjaker.

Mihoe, klokka1:09 / kategorier : Livet
10 stykker har ment noe

I helga tordnet (eller skal vi si kvakk? Kanskje ikke- den der stemmepedagogen har gjort en god jobb) Siv Jensen fra talerstolen på Frps landsstyre: “Hvis Frp får fornye Norge, er det norsk lov og norsk styresett som skal gjelde. Vi vil ikke tillate særkrav fra noen enkeltgrupper!” Bakgrunnen er selvsagt den sterke fremveksten av det Jensen hevder er militante vegetargupperinger i Norge i de siste årene.

Formann Jensen viste til Karlstad i Sverige hvor snikvegetarifiseringen har pågått i mange år:

“Pølseselgerne har forlatt byen, skinnjakkekledde politifolk tør ikke engang å sykle inn i enkelte av de grønne bydelene hvor de blir møtt av råtne tomater og halvferdig kompost! I enkelte bydeler har det gått så langt at de store matvarekjedene ikke lenger våger å ha kjøtt som en del av vareutvalget sitt, internasjonale hamburgerkjeder har gitt opp som en følge av sviktende omsetting, pelskledde utelukkende tør å luske seg rundt etter mørkets frembrudd og barna får ikke lenger kjøtt og fisk på skolen! Kjøttspisere får ikke lenger gå fritt og politiet tør ikke å gripe inn fordi de nå er lei av å pirke halvråtne grønnsaker ut av ører og nesebor.

Det er hverdagen i deler av Sverige mine damer og herrer. Og det er ikke, som enkelte svært misforståtte liberale røster sier i den norske debatten, at vi prøver å skape skremselspropaganda om virkeligheten. Dette er sannheten. Dette er hverdagen. Dette er virkeligheten. Denne hverdagen skal ikke komme til Oslo”, tordnet Siv Jensen fra talerstolen.

Bakgrunnen for Jensens svartmaling av det fremtidige norske samfunn er selvsagt de siste ukers debatt om en mer dyrevennlig uniformering av norske politifolk, hvor en liten gruppe har ytret ønske om et alternativ til skinnjakka og skinnstøvlene.

Dessuten peker Jensen tilbake til vegetarianernes ønske om tilgang til vegetarmat i fengsel og forsvaret, samt det stadig økende antallet grønnsaksspisende foreldre som ønsker at barna deres skal lære å lage vegetarmat på skolekjøkkenet og at den vegetariske livsstilen skal implementeres i KRLE faget.

Jensen kunne også fortelle at vegetarifiseringen i Karlstad nå har nådd nye høyder i og med at sterke undergrupper av veganere i de siste månedene har rekruttert storstilt og fått de mer liberale melkedrikkerne og eggspiserne til å konvertere til soyamelk, tofu og erteproteiner!

Poltiske veganere er som kjent tilhengere av totalforbud mot animalske produkter, men har her hjemme fått liten gjennomslagskraft – hovedsakelig som følge av gruppas nærmest toale B12 mangel, en tilstand som kjennetegnes ved stor ørkesløshet og økt søvnbehov.

Blant poltikere og politifolk i Karlstad stiller man seg mildt undrende til Jensens fremstilling av byen deres. Men formannen står på sitt og viser til rapporten “Trussel mot demokrati og verdigrunnlag” fra “Opplysningskontoret for kjøttätande”: “Forskerne er overrasket over hvor omfattende dette er og hvor stor innflytelse radikale vegetargrupperinger har! I Sverige har det, gang på gang, vist seg at veggisene tar hele gulerotbunten hvis du tilbyr dem en enkelt gulerot!

Det begynner med litt mer salat den ene dagen og ender opp i vegetarisk diktatur den neste!”

Mihoe, klokka13:08 / kategorier : Humor, Rett og slett forferdelig
34 stykker har ment noe