For noen år siden besøkte jeg det jødiske museumet i Berlin. Det er et fantastisk museum som du ikke glemmer så lett. Både fordi det rent arkitektonisk nesten er uten sidestykke og fordi det selvsagt forteller om et av de svarteste kapitlene i menneskehetens historie. “Scalechet” (falt løv) er en kunstinstallasjon av Menashe Kadishman som befinner seg i en del av museet som omtales som “Tomheten” (“that which can never be exhibited when it comes to Jewish Berlin history: humanity reduced to ashes.” (Daniel Libeskind, 2000)). Denne delen av bygget klarer å gi deg en sterk følelse ordløsheten som følger den historiske dokumentasjonen av menneskelig grusomhet og ondskap.

Jeg opplever noe av den samme ordløsheten når jeg gang på gang leser om Israels ubarmhjertige behandling av Palestina. Kanskje mest av alt fordi de selv gjør seg skyld i den samme reduksjon av mennesker til ingenting. Etter å ha intensivert utsultingen av folket i Gaza i flere måneder (Dagsrevyen kunne for noen dager siden melde om at kun 16 lastebiler med forsyninger slapp inn i området som huser nærmere en og halv million mennesker i løpet av hele november), melder forsvarsministeren Ehud Barak at de vil krige til siste slutt. Israel kommer ikke til å gi seg før Hamas er utryddet. Noe som lett kan oversettes til at de ikke vil gi seg før de fleste palestinere er utryddet – siden de israelske bombene og rakettene stort sett treffer sivile. Antallet døde og sårede er akkurat slik de er å forvente når en militær stormakt kjemper mot en langt svakere motstander. På Israels side kan de telles på en hånd, på Palestinas side nærmer de seg fem hundre (og antallet øker stadig).

Men som Ali Abunimah sier det: Bombene som faller over Gaza er bare en variasjon over et tema som handler om å ta livet av den palestinske befolkningen. Når du fratar et folk alle muligheter til å opprettholde livet, hindrer all tilgang til mat og medisiner dør de. Ehud Barak sto bak beslutningen om å stoppe all tilførsel av nødvendige medisiner også.

Det internasjonale samfunnet er akkurat like tafatt og handlingslammet som alltid når det gjelder denne konflikten. Ingen tør eller vil ta skjeen fra munnen. Ingen vil gå inn for konkrete sanksjoner. En handelsboikott ville bare reflektert de samme handlinger Israel utsetter Palestinerne for. I andre deler av verden rykker man inn med internasjonalt militært personell og utstyr mens man later som det er for å verne sivilbefolkningen. Å kreve sivilisert atferd, av et folkeslag som aldri vil glemme at de selv har blitt behandlet som dyr, ved å stenge alle diplomatiske kanaler er visst langt mer brutalt enn å undertrykke og ta livet av en hel befolkning.

Jeg blir ordløs når den israelske retorikken gang på gang gjentar hovedbudskapet i Golda Meirs utsagn: “When peace comes we will perhaps in time be able to forgive the Arabs for killing our sons, but it will be harder for us to forgive them for having forced us to kill their sons.” De handler under tvang, de har ikke noe valg. Og beviser derigjennom at intet folkeslag, heller ikke de som har lidd de aller største tap, er vernet fra en slik menneskelig råskap at en kan miste troen på arten oss helt og holdent. Det gjør inderlig vondt å tenke på.

Fordi jeg føler meg ordløs er det bra det finnes andre mennesker som kan si langt viktigere ting om det som foregår i midtøsten. Desverre mangler utvalget mitt andre israelske stemmer enn de offisielle. Jeg burde finne dem fordi den slags alltids gir håp. Men noen palestinske har jeg funnet:
Palestina video

The electronic intifada

En mor fra Gaza

Mihoe, klokka2:42 / kategorier : Rett og slett forferdelig, Seriøst
39 stykker har ment noe

Noen mennesker er i stand til å skape de vidunderligste ting helt uten hjelpemidler. De forklarer hvordan de har gjort det, men jeg skjønner det ikke likevel. Vakkert er det i hvert fall:

(Via Wooster)

Mihoe, klokka14:37 / kategorier : Kunst
Vær den første til å mene noe

Jeg har lyst til å si at krig er en særdeles maskulin måte å løse problemer på. Noe som understrekes ved at amerikanere benytter viagra som bestikkelser i Afganisthan. Med følgende eminente begrunnelse: “Dersom vi gir noen 1000 dollar kommer han til å gå ut og kjøpe det mest skinnende, iøyenfallende skrotet han kan finne.” Det er jo en kjent sak at primitive folkeslag liker ting som glittrer – enkle sjeler som de er. (Amerikanerne vet vel hva de snakker om siden de er etterkommer av folk som fratok en haug med indianere alle rettigheter ved hjelp av glitrende ting og ildvann). Krig er jo noe som krever potente menn, menn med evne til å både å drepe og voldta.  

Men jeg bør vel ikke gjøre det. Det finnes jo økende mengder med kvinner blant dem som har gjort det til sitt daglige virke å sivilisere delene av verden som vi mener har behov for den slags.

Men så må jeg gjøre det likevel. Spesielt fordi frigjøringen av de afghanske kvinnene var et av de argumentene som ble brukt av amerikanere, og andre vi liker å krige sammen med, for å innvadere dem. Da er det jo ikke annet enn brillefint når de amerikanske styrkene øker potensen til de eldre krigsherrene som, i følge CIA, ofte har hele fire, yngre hustruer å forlyste seg med. Sviktende potens er ikke lenger en måte å unnslippe rituell og sosialt akseptert voldtekt på. Manndom er nok viktigere enn kvinner når det kommer til krig uansett.

Mihoe, klokka17:42 / kategorier : Mihoe er slem med menn, Rett og slett forferdelig
3 stykker har ment noe

Den siste luka i julekalenderen min forsvant i innpakningspapir, bånd som skulle krølles, to julemiddager som skulle lages, en hund som skulle luftes, kjoler som skulle strykes og juletrær som skulle pyntes.

Egentlig hadde jeg jo bare tenkt til å avslutte med to viktige ting også: Det ene var å ønske alle lesere av Reality Challenged en riktig god jul – så nå får jeg kanskje bare håpe at alle er vel overstått!

Det andre var å minne om datingens ene og viktigste regel: Det finnes ingen brennsikker oppskrift på dette og det er bare å prøve igjen hvis du mislykkes en gang eller ti. Sånn er det bare (og det var kanskje to viktige regler). Holder du ut og ser på det hele som en morsom erfaring vil du helt sikkert lykkes til slutt. Det vet jeg. Men det kan ta litt tid og du kommer garantert til å bli oppgitt innimellom. Da er det bare å ta en pause og hygge seg med alt annet godt livet har å by på.

Årets julegilde er snart et avsluttet kapittel for undertegnede så jeg håper å komme sterkere tilbake riktig snart. Jeg gleder meg umåtelig til å blogge om noe annet enn dating og sjekking merker jeg.

Mihoe, klokka13:25 / kategorier : Singelliv, Sjekketips
2 stykker har ment noe

Det er noen grunnregler for post-date atferd det er lurt å kjenne til. Men det som er fint med sånne regler er at det alltids finnes untak. Det vil si – det finnes alltid personer der ute i verden som handler helt på tvers av dem og lykkes med det. Så det er ikke noen eksakt vitenskap dette akkurat. Og det som skjer etter en vellykket er date er antageligvis noe av det mest uforutsigbare i hele verden.

Mihoe, klokka15:00 / kategorier : Singelliv, Sjekketips
Ett innspill