Neste høst skal datteren min begynne på ungdomsskolen. Hun sogner til en skole som befinner seg absolutt i bunnsjiktet i landet på Pisa-tester. I 2007 lå hele 57,5% av elevmassen under den kritiske grensen på lesetesten som utføres i 8.klasse. Kvalitetsundersøkelser viser også at skolehverdagen bærer stor preg av uro og bråk.
Dette er også en skole som har en andel av elever med ikke-vestlig bakgrunn på hele 92%. Det er kanskje ikke nødvendig å si en gang, men elevene ved denne skolen kommer også fra noen av de fattigste delene av Oslo, noe som slår dårlig ut på skoleprestasjoner når det kombineres med innvandrer- eller flyktningebakgrunn.
Skolen har også gjort seg bemerket i store presseoppslag om knivstikking, a- og b-gjeng aktivitet og jenteslagsmål. Dessuten ligger den geografisk plassert noen steinkast fra kanskje Norges største omsettningsområde for hasj.
På høstens foreldremøte var rektor fra ungdomsskolen til steder. For å forsøke og bøte på masseflukten blant elevene ved Grünerløkka skole. I løpet av de siste årene har det vært en jevn nedgang i elevtallet fordi man har søkt barna sine over på de to 1-10 skolene som ligger i nærområdene. For å sikre en ungdomsskoleplass et annet sted enn den beryktede ungdomsskolen.
Ungdomsskolerektoren prøvde å appellere til de tilstedeværende foreldrenes sosiale rettferdighetssans. Han ønsker å øke andelen etnisk norske elever på skolen sin. Han ønsker at vi skal bidra til å snu trenden. Jeg forstår ham godt og jeg blir oppriktig trist av at det finnes skoler i Oslo som sliter slik som denne skolen gjør. Men jeg er likevel rimelig sikker på at datteren min ikke kommer til å være elev der fra høsten av.
Av ulike grunner er hennes faglige grunnlag fra barneskolen ikke så sterkt som det burde vært. Hun har gått i en klasse med relativt store utfordringer på den atferdsmessige siden og med en svært ustabil elevgruppe (med elever som har begynt og sluttet i klassen). Å fortsette grunnutdannelsen sin på en skole som er enda svakere faglig enn den hun allerede går på vil naturlig nok kunne gi henne problemer med å henge med faglig på videregående.
Det er selvsagt fullt mulig å gå på en skole med dårlige gjennomsnittskarakterer og likevel oppnå strålende resultater. Men det krever større egeninnsats og innsatsvilje enn på en skole hvor det faglige nivået er høyere. Når leseferdighetene er så dårlige som 57,5 % under kritisk grense får dette store ringvirkninger for alle fag. Lærerkreftene vil med nødvendighet måtte konsentrere seg om de svakeste elevene og i en klasse hvor gjennomsnittet faktisk tilhører denne kategorien er det ganske innlysende at dette vil få konsekvenser for nivået på undervisningen.
Å gå på en skole med 92% andel av ikke-vestlige elever vil også ha sosiale konsekvenser for datteren min. Helt siden hun begynte i barnehage som ettåring har hun befunnet seg i et flerkulturelt miljø. Til tross for dette har hun utelukkende funnet sine bestevenner blant etnisk norske barn. Noe som antageligvis handler om det enkle faktum at de fleste av oss finner venner som ligner på oss selv når det gjelder interesser, levesett og væremåte.
Jeg sier ikke nå at det med nødvendighet må være slik. Ei heller at det er ønskelig. Antageligvis er det mye man kunne gjort for å forhindre segrering av barnegrupper. Men det er definitivt en kompleks problemstilling og innebærer en lang rekke praktikaliteter som går langt utover mine kunnskaper om barns sosiale atferd.
Så det jeg forholder meg til når det gjelder mitt barns ungdomsskoleliv er det erfaringsmessige faktum at hun opplever å ha mest til felles med andre etnisk norske foreldre.
På grunn av både det faglige og det sosiale kommer jeg til å søke henne inn på en annen skole enn den hun sogner til. Selv om det er usolidarisk av meg og selv om jeg forstår ungdomsskolerektorens fortvilelse. Fordi jeg er overbevist om at dette ikke er en problemstilling som løses ved individuelle valg om å opptre i solidaritet med svake grupper. Denne bestemte ungdomsskolens problemer kan bare løses ved politisk innsats og langsiktig arbeid for å forhindre segregering, bedret integrering og utjevning av de enorme sosiale forskjellene i Oslo.
Mihoe, klokka21:36 / kategorier : Livet
4 stykker har ment noe 
