Minime har levd som en blomst som har fått masse sol, gjødsel og vann i sommer. Så når vi sto ved siden av hverandre i speilet i dag oppdaget jeg plutselig at hun nesten er like høy som meg. Hun bruker allerede større sko enn meg, men siden jeg er velsignet (egentlig forbannet) med mikroføtter har liksom ikke det vært noe å bekymre seg over.

Men da jeg med egne øyne kunne se at det bare er snakk om noen flere velfødde måneder frem til hun kan se ned på meg ble jeg nok litt melankolsk på den måten bare mammaer og pappaer kan bli det. Så nå bruker jeg dagene mine klokt. Det vil si jeg kysser og klemmer på henne litt mer enn jeg egentlig får lov til. Siden hun snart ikke bare er for stor til å holde meg i hånden når vi går tur, men kanskje til og med blir løsrevet nok til å synes at mødre kan holde kosingen for seg selv.

Vel møtt vedmod. Barn skulle ikke bli store så fort.

Mihoe, klokka1:23 / kategorier : Mammalivet
6 stykker har ment noe

Av og til lurer jeg på om jeg er litt naiv eventuelt om verden (les: menneskene som bor i den) har gått helt av hengslene. Jeg har noen forventninger om at folk skal oppføre seg ordentlig, være greie med hverandre og i det hele tatt opptre seg som siviliserte personer. Men så blir jeg skuffa noen ganger. Fordi det finnes jo en haug med tullinger som ikke spiller ettter de samme reglene som de fleste av oss andre.

Det finnes selvsagt de der helt soleklare eksemplene. Sånn som Hitler, Radovan Karadzic, folk som promper i heiser eller ikke vasker hendene når de har vært på do.

Men av og til avdekker mennesker noen helt asosiale karaktertrekk som tar deg så på senga at du ikke engang klarer å reagerer som det sosialiserte og siviliserte mennesket du er. Enten blir man så sjokkert at man ikke evner å ytre så mye som en bitteliten innsigelse mot at noen behandler deg dårligere enn dopapir, andre ganger klarer en ikke å irettesette folk på den måten de fortjener det fordi det rett og slett krever at du senker deg ned på deres nivå. Og det vil du jo ikke.

For en stund siden opplevde jeg at noen jeg jobber sammen med opptrådde på en slik uforståelige måte all den tid hun ikke har vokst opp i den dypeste jungel og derfor blitt oppdratt av aper. Jeg hadde veldig stiv nakke og rygg og siden vi har en massasjestol på jobben satt jeg og fortalte over lunsjbordet at jeg hadde planer om å tilbringe litt kvalitetstid med denne vibrerende og knaende oppfinnelsen.

Så etter å ha fortalt de sedvanlige røverhistoriene mine og fortært kreps og nøtter gikk jeg bort den lange korridoren, tok heisen, og gikk bort en lang korridor til for at nakkemusklene mine skulle bli skambanket. Imidlertid ble jeg litt overrasket da det sto en dame i døra inn til avslappningssfæren. Hun kunne fortelle at noen hadde ringt ned fra den etasjen jeg jobber i og bedt henne om å holde av massasjestolen.

Jeg prøvde å komme med noen milde innsigelser om at det vel ikke var helt slik det fungerte, men damen insisterte på at den som hadde “tinga” stolen var rett rundt hjørnet. Hun ville rett og slett ikke høre på voksenprat. Da ble jeg mildt irritert.

Men jeg sluttet å være mildt irritert da jeg oppdaget hvem det var som kom vandrene bortover den lange korridoren i retning muskuløs hønk i stolform. Det var nemlig en av dem som hadde sittet aller nærmest da jeg hadde fortalt om mine planer for en smørmyk nakke. Så uten å si et ord til meg hadde hun da spurtet tilbake til plassen sin og ringt til denne portvokteren jeg fant der nede.

Da ble jeg stum da. Og fordi jeg ikke klarte å si et ord om det der og da forteller jeg om det her i stedet. Rett og slett fordi jeg føler at alle trenger påminnes at slike møkkafolk finnes. På et sted veldig nære deg faktisk.

Mihoe, klokka0:24 / kategorier : Livet
13 stykker har ment noe

En gang i mellom lar jeg meg besnære såpass mye av en tittel at jeg kjøper en bok uten å vite noe som helst om den. All the Sad Young Literary Men (2008) er en slik bok og for en gangs skyld opplevde jeg at tittelen sto i stil med bokas innhold. Dette er rett og slett en liten perle både i form og innhold, en bok som gjorde meg lykkelig, litt småmelankolsk og intellektuelt inspirert på en gang (se det var en pretensiøs ting å uttale).

Romanen har tre hovedpersoner: Sam, Mark og Keith som alle forsøker å overleve den eksistensielle limbustilstanden de aller fleste opplever mot slutten av tyveårene når man er ferdig utdannet og ikke riktig vet hva man skal gjøre med seg selv og livet sitt:

“The trouble is that when you’re young you dont know enough; you are constantly being lied to, in a hundred ways, so your idea of what the world is like are jumbled; when you imagine the life you want for yourself, you imagine things that don’t exist. If I could have gone back and explained to my younger self what the real options were, what the real consequences for certain decisions were going to be, my younger self would have known what to choose. But at the time I didn’t know; and now, when I knew, my mind was to filled up with useless auxiliary information, and beholden to special interests, and I was confused.” (s.240)

Felles for alle tre hovedpersonene er at de forsøker å skrive, med mer eller mindre hell. Sam har ambisjoner om å skrive “det første store sionistiske epos” som han drømmer om skal evne å skape en syntese av hele den jødiske historien. Mark er atleten som søker en akademisk karrierer og aldri blir ferdig med avhandlingen sin om mensjevikene. Keith er den politiske skribenten som forsøker å finne mening i en tid hvor Bush er president og idiotien tilsynelatende ingen ende vil ta. Delene hvor Keith er hovedperson er de eneste som har en “jeg-forteller”, noe som kan gi et inntrykk av at det er Keith som forteller disse historiene om de tre unge mennene som tilsynelatende driver rundt.

Boka er episodisk sammensatt. Den har ikke noe enkelt plot med start, midte og avslutning. Men teksten samles ved at de tre karakterene på så mange vis møter de samme utfordringene når de forsøker å leve voksenlivene sine. Ingen av dem vet helt hvordan de skal takle skuffelsene som alltid følger når du har hatt store ambisjoner og det kan se ut til at de ikke blir så enkle å oppfylle.

Sam fortviler over stadig dalende antall treff på sitt eget navn i Google: “It was part of a larger failing, maybe, certainly, but to see it quantified…to see it numerically confirmed…it was cruel. It wasn’t nice.” (s.79). Fordi han trenger penger og tilsynelatende aldri klarer å fullføre eposet sitt bruker han dagene et sted hvor “a thousand monkeys clacked away at a thousand PowerPoint presentations,[...]. They resented his ambition, and even more the resented his failure.” (s. 85).

Marks akademiske avhandling, som i all hovedsak tar for seg hvor morsom Roman Sidorovich skulle ha vært, forstyrres stadig av at han heller bruker tiden sin på biblioteket til å surfe på porno og å drive med nettdating. Etter at han ble skilt i ung alder blir også sex et område han (i likhet med de andre karakterene må det sies) mislykkes på:

“Mark had spent his twenties, even that portion of his twenties that he had spent married, preoccupied with the problem of sex. He considered it in the positivist tradition of how to find it, of course, but also, and more significant, in the interpretivist or postmodernist tradition of how to think about and critique it.[...].To be outside of sex. Mark belived, to be outside this great procession, this great unfolding of man’s freedom, was to be reactionary, irrelevant.” (s.199-200).

Keith, som tidlig i livet var opptatt av det dype alvoret i de dagene vi tilbringer på jorda går på noen skikkelige virkelighetssmeller, både når Al-Gore ikke blir presidenten han håper på, når han aldri får ligge med kvinnen han gjør kur til og når hans intellektuelle forbilde, en poltisk skribent, viser seg å være en drittsekk som forteller ham noen livets sannheter før Keith er moden for det: “And then one day you look up and you’ve done all the things you said you were going to do but somhow you forgot something, something happened along the way and everyone’s gone, everything’s different, and looking around you see you have the same screwed-up life as all those idiots. And there – you are.” (s.73).

Selv om All the Sad Young Literary Men har en viss melankolsk tone er det likevel en veldig morsom bok. Spesielt fordi den er tatt så spissfindig på kornet. Jeg har møtt disse menneskene Gessen skriver om og kanskje vært en av dem selv til tider. Karakteren havner i situasjoner som både kan beskrives som tragikomiske og idiotiske.

Samtidig er det en eksistensiell beretning fra dette århundre, hvor du kan defineres av en maskin og hvor det du opplever som et spørsmål om liv eller død avgjøres av en e-post. På sett og vis er boka en anti-bildungsroman, den handler mer om ufullendte selvrealiseringsprosjekter enn om de vellykkede. Sånn sett oppleves dette som en veldig sann roman. Og den klarer til og med å slutte av i en viss tilstand i håp. Vi snakker ikke om en lykkelig slutt i Hollywood forstand, men om storheten i å innse hva som egentlig betyr noe og at det kan være fint å være et lite menneske også.

Mer er det egentlig ikke å si. Kanskje bortsett fra at jeg syns dette er en bok du bør unne deg i sensommerdagene som ligger foran oss.

Mihoe, klokka14:15 / kategorier : Litteratur
8 stykker har ment noe

Mette fra Tenke oppfordret meg for en god stund tilbake til å skrive om mat og kosthold for kvinner som trener, noe jeg har kviet meg for fordi den slags kan bli betraktet som moralisering og dårlig stil.

Men så har jeg faktisk klart å endre kroppen min fullstendig de siste fem månedene og vet at et endret kosthold har hatt like mye å si for resultatene som trening. Jeg bærer i dag rundt på betydelig mindre fett enn rundt juletider og har samtidig fått mer muskelmasse enn jeg noen gang har hatt.

Sannheten om slanking
Jeg har ikke gått på noen slankekur. Slankekurer virker ikke per definisjon, du kan alltids gå ned noen eller mange kilo, men 90% (om ikke mer) av alle som går ned i vekt ved hjelp av en kur som varer i en bestemt periode går opp i vekt igjen. Klassiske slankekurer, hvor hovedprinsippet er å sulte seg selv, fører til at du mister muskelmasse (selv om du tror du ikke har noe særlig med muskler så har du det), mister energi til å holde deg i aktivitet og medfører at kroppen går i “sultmodus” hvor den lærer seg å tviholde på alt du tilfører den av energi i form av fettreserver.

I stedet har jeg endret spisevanene mine ganske radikalt og har fått et fullstendig nytt forhold til mat. Tidligere i livet har jeg nok, i likhet med de aller fleste vestlige mennesker, alltid spist etter nytelsesprinsippet. Jeg har altså spist det jeg til enhver tid har hatt lyst på – utelukkende på grunnlag av at det skulle smake best mulig. Nå er jeg derimot langt mer opptatt av at maten skal tilføre meg næring og energi. Noe som strengt tatt ikke er en revolusjonerende tanke, men allikevel en måte å spise på som er en sjeldenhet blant mennesker med nok penger å bruke på mat.

De aller fleste vet jo elementære ting som at frukt og grønnsaker er bra for deg og at en bør holde seg mest mulig unna ferdigmat og usunt fett. Men undersøkelser viser faktisk at folk i stor grad overvurderer hvor sunn mat de spiser og samtidig fortrenger hvor mye usunt de egentlig spiser.

Når det er sagt betyr ikke dette at jeg sitter og presser i meg mat jeg ikke syns er god bare fordi den er sunn. Det betyr bare at jeg gjør lurere valg når jeg skal bestemme hva jeg skal ha til frokost, lunsj og middag. Dietten min er egentlig ganske enkel og krever ikke at jeg veier maten jeg spiser eller at jeg aldri kan unne meg noe godt.

Jeg er ikke utdannet ernæringsfysiolog og kan heller ikke forklare den vitenskapelige bakgrunnen for alt som skjer i kroppen, men mener likevel at jeg har lest nok forskning på området, samt har nok empiri til å beskrive en diett for vektnedgang som faktisk fungerer. Dette er heller ikke en måte å spise på som utelukkende handler om å gå ned i vekt. Kostholdet jeg beskriver nedenfor er sunt for alle uansett og avhengig av hva målet ditt er spiser du større eller mindre mengder.

Karbohydrater
At man skal være forsiktig med karbohydrater begynner å bli gammelt nytt også her til lands. Selv har jeg alltid vært en karbojunkie i verste forstand. Inntil nylig var jeg ikke engang klar over at jeg var det fordi jeg alltid har trodd at det var mennesker som var avhengige av sukker som kunne betegnes som noe slikt. Saken er at jeg istedet for å spise sjokolade, kaker eller smågodt alltid har hatt en tann for salt. Altså i form av popcorn, potetgull og ostepop. Faktisk har jeg i mange år heller spist den slags enn mat. Jeg har gått hele dagen uten å få i meg nok næring for så å kompensere for det ved å spise snacks på kveldstid.

De fleste former for snacks inneholder enormt mye stivelse. Stivelse fungerer på samme måte i kroppen din som sukker gjør. Altså fyller glykogenlagrene i cellene i full fart med energi. Problemet med slik hurtigfyll er ganske innlysende hvis du noen gang har sett småbarn i barnebursdag – de blir spillville i noen timer før de bryter sammen som kluter og er fullstendig utslitt. Som voksne takler vi jo den slags opp- og nedturer bedre enn barn, men at det har den samme virkningen på kroppen vår råder det liten tvil om.

Når du spiser mye karbohydrater, enten i form av sukker, hvitt mel eller stivelse kjører du energi berg- og dalbane med kroppen din. Du blir avhengig av karbohydrater på grunn av denne ustabiliteten så det må man rett og slett slutte med. Det kan kreve en kortere periode av “avrusning”, men resultatene er defintivt verdt det.

Når du spiser karbohydrater, og det bør man gjøre hvis man vil ha energi til alt moro livet har å by på, bør du holde deg til de karbohydratene som inneholder mye fiber og derfor bruker lenger tid gjennom kroppen. Frukt og grønnsaker er en virkelig vinner og du kan spise mye av det. Det eneste en skal passe litt på er frukt som inneholder mye fruktose (som feks bananer og epler) og grønnsaker som inneholder mye av den tidligere omtalte stivelsen (altså slikt som poteter og gulerøtter). Frukt og grønnsaker inneholder haugevis av nyttige vitaminer, sporstoffer og mineraler, samtidig som det er fattig på kalorier og fyller godt opp i magen.

Spiser du brødmat eller korn sier det seg selv at du skal velge de virkelig grove variantene, og ikke brød som er farget med sirup (aka sukker) for å få en mørkere brun farge. Skal man ned i vekt og samtidig ha overskudd uten å sulte bør man bare spise brødmat en gang om dagen uansett hvor fiberrrik den er. Lys pasta og hvit ris bør en også kutte ut til hverdags.

Proteiner
Noe man derimot skal spise mye av er proteiner. Selv har jeg gått rundt og trodd at jeg har spist mer proteiner enn jeg egentlig har gjort. Fordi vi er opplært til å fylle minst halve tallerkenen med karbohydrater (i form av ris, pasta eller poteter) og fordi de proteinrike matvarene som oftest er det dyreste av det vi spiser, får de aller fleste i seg langt under det kroppen deres trenger. Alle bør få i seg minst 1g proteiner pr kilo kroppsvekt (hvis man trener bør man sikte på å få i seg 1,5g, trener man veldig mye opp til så mye som 3g). Hvis man er nitidig nok til å veie maten og regne ut næringsinnholdet vil de fleste av oss se at vi på langt nær får i oss så mye som vi burde.

Det som er brilliant med proteiner når man prøver å leve sunt er at disse næringsstoffene bruker nesten dobbelt så lang tid på å fordøyes som karbohydrater og fett gjør. Det betyr at du er mett lenger. Dessuten tilfører du kroppen din energi i et stødig og rolig tempo fremfor energikickene du gir den når du inntar to brødskiver eller en sjokolade.

Som de fleste vet er proteiner det næringsstoffet kroppen trenger for å opprettholde og å bygge muskelmasse. Det er lett å tenke at dette er noe som bare gjelder kroppsbyggere eller folk som driver med idrett på elitenivå, men det er faktisk viktig selv for dem som holder seg til en søndagstur i ny og ne. Skal du ned i vekt bør du gjøre alt du kan for at kroppen din skal beholde muskelmasse fordi det hjelper deg til å opprettholde forbrenningen din samtidig som du slipper å bli slapp.

Så i stedet for å fylle halve tallerkenen med poteter bør du fylle minst halve porsjonen med egg, fisk, bønner, soya eller kjøtt. Selv spiser jeg ofte et kvartkilo fisk med ovnsbakte grønnsaker ved siden av. Altså uten pasta, ris eller poteter. I begynnelsen kan det være litt uvant, men du venner deg fort til det. Det går raskt og det sparer oppvask. Til frokost spiser jeg som oftest bare egg og til lunsj spiser jeg alltid sjømat i en eller annen form og en dose nøtter. Andre gode kilder til proteiner er slikt som cottage cheese og mager kesam (som du kan blande med saft eller frukt for å få en jogurtopplevelse med mindre fett og kalorier).

Fordi det kan være en utfordring å få i seg nok proteiner kan det være en god ide å gå til innkjøp av proteinpulver selv om du ikke har noen ambisjoner om å bli kroppsbygger med det første. Selv drikker jeg det en gang i blant, spesielt på dager hvor jeg føler at jeg ikke har fått i meg nok igjennom maten. Man trenger ikke å overdrive inntaket av den slags (og man trenger defintivt ikke å høre på anbefalingene til kostilskuddspodusentene som mener du skal drikke shaker halve dagen). Kjøp tilskudd av god kvalitet (altså med et høyt proteininnhold – rundt 90% er en god indikator) som ikke er tilsatt masse sukker (slik proteinpulver som er spesialdesignet for kvinner ofte er). Selv drikker jeg isolat-proteiner fordi det smaker nesten som saft og ikke har milkshake konsistens. 

Fett
Tidligere tiders slankekurer innebar alltid at en skulle kutte ut alt fett i kosten. Den tiden er over. Man har isteden blitt mye mer bevisst at sunne fettsyrer er gunstig hvis en vil ned i vekt. Det sunne fettet inneholder omega 3, 6 og 9 og er svært vitige for hjerte- og kar, sunn psyke, åndedrettsorganene, cellefornyelse og hormonbalansen vår. Disse fettsyrene finner du i matvarer som inneholder enumettede eller umettede fettsyrer – altså ting som fet fisk (feks rød fisk, sardiner, makrell, tunfisk og sild), avocado, egg, nøtter, linfrø, oliven- og rapsolje (oljene må være kaldpresset).

Skal man ned i vekt skal man selvsagt ikke overdrive inntaket av disse matvarene. Det beste er å ta omegatilskudd, samtidig som man passer på å spise nok av den fete fisken. Å spise en neve nøtter en til to ganger om dagen er utmerket, men man skal ikke spise en hel pose peanøtter.

Kalorier
Hvis du ønsker å bli en slankere utgave av deg selv må du innta mindre energi enn du forbruker. Går en vitenskapelig til verks kan en finne ut hvor mange kalorier en forbrenner daglig (det finnes kalkulatorer for slikt på nettet) og så innta mellom 300 og 500 kalorier mindre enn dagsforbruket. Optimal vektnedgang per måned er ca 2 kg, og selv om dette er slikt som kan variere fra uke til uke er det en en god indikator i forhold til om du spiser for lite eller for mye. Går du ned mer enn rundt 2-3 kilo i måneden er det et tegn på at du spiser for lite og du bør spise mer for å unngå at forbrenningen går i stampe.

Hvis du trener trenger du mer energi enn hvis du bare ligger på sofaen eller sitter foran pc hele dagen. Det innebærer at du må spise mer, men også at du vil ha lettere for å kvitte deg med fett (og beholde en slankere kropp når du har fått en). Du bør både trene med det formål å øke muskelmassen og for å bedre kondisjonen fordi begge disse treningsformene bidrar til økt forbrenning.

Tilskudd
Det er tre kosttilskudd som det er bevist har en positiv virkning for vekttap. Det ene er tidligere nevnte omegafettsyrene, de to andre er kalsium og magnesium. Kalsium bør du innta mellom 1000 og 1500 mg av per dag, magnesium et sted mellom 700 og 1200 mg. Kalsium og magnesium virker sammen og har en bevist korrelasjon til minsket fettlagring (ved siden av at det er gunstig for muskler, ledd og benbyggning).

Spisedag
En dag i uken bør du spise og drikke akkurat det du har lyst på. Når du lever på diett er dette bra for motivasjonen, samtidig som det forteller kroppen din at den ikke sulter selv om den ikke får nok kalorier hver dag. Spisedager hjelper til å holde forbrenningen oppe samtidig som det er deillig å spise loff med majones og reker, potetgull, smågodt, sjokolade eller hva du måtte begjære en gang i uken. Du skal selvsagt ikke spise til du spyr eller prøve å oppnå verdensrekord i inntak av usunn mat i løpet av eneste dag – gjør du det risikerer du å pådra deg en spiseforstyrrelse (og det vil ingen ha).

Resultater
Uansett om du skal ned i vekt eller ikke er et sunt og næringsrikt kosthold viktig for kroppen din. Selv har jeg opplevd mange gode effekter utover lavere fettprosent og mer muskelmasse. Jeg har fått mer energi, penere hud, mindre migrene og vært mindre syk enn jeg har vært på mange, mange år. Den slags resultater skal en ikke kimse av og jeg er overbevist om at det er det nye kostholdet mitt jeg må takke for dette.

(Ja – jeg er en skrytepave. Men bildebevis for at det faktisk fungerer er vel alltids en bra ting?)

Mihoe, klokka12:57 / kategorier : Mat, Seriøst, Trening
32 stykker har ment noe

Jeg fortsetter å brette ut mitt miserable liv på nettet. De som kjenner meg vet at jeg koketterer eller prøver å være morsom – livet er egentlig helt fint.

Men jeg har altså skrevet et nytt innlegg på singelnett, som du kan lese her.

Mihoe, klokka13:44 / kategorier : Singelliv
4 stykker har ment noe