I dag vedtas den kjønnsnøytrale ekteskapsloven – et vedtak som på alle måter er en seier for alle som er overbevist om at ingen skal diskrimineres på grunnlag av kjønn eller seksuell orientering. At dette faller enkelte tungt for brystet er ingen hemmelighet - kristne, muslimer og frp’ere samles alle under de intolerantes fane hvor de kaster om seg med argumenter som handler om “barns beste” “ekteskapet som en hellig forening mellom mann og kvinne” og ikke uventet om “biologi”.
Teologen Øivind Benestad, som har sitt daglige virke i ”Åpne dører” (kanskje det mest misvisende navn på en organisasjon noensinne), har i det siste året jobbet på heltid for å motarbeidet det vedtaket som Stortinget fatter i dag. I en siste krampetrekning omtaler han det som en “trist dag” og mener den nye loven “opphøyer unntaket til en norm”. Til denne mannen er det vel bare en ting å si: Det du kaller unntak kaller de av oss som er født med fungerende hjerneceller for rettferdighet og likestilling. Det du kaller unntak er faktisk fullstendig normalt enten du vil det eller ei. Det du kaller unntak er det opplyste mennesker kaller mangfold og respekt for at alle ikke er skåret etter samme mal (heldigvis!).
Det som fryder meg aller mest med denne mannens tap er at han har arrangert store bønnesirkler mot loven – noe som vel en gang for alle burde overbevise mannen om at “det der oppe” ikke er på parti med den godeste Benestad (eventuelt at Guds veier er uransakelige eller at demigurgen ikke eksisterer overhode). Han står desuten bak en rekke skremmende nettsider med talende titler som “MorFarBarn“, “Foreldrerett” (som blant annet markedsfører seg under slagordet “La ikke skole og barnehage bli en arena for homoaktivisme”) og er hellig overbevist om at ekteskapet er biologisk begrunnet.
Både Benestad og Krf’s familiepolitiske talsperson – May-Helen Molvær Grimstad – hevder at den nye loven frarøver barn biologiske foreldre generelt og far helt spesielt. For meg er det komplett uforståelig at de ikke ser at dette ikke er noen bærende argumentasjon i forhold til noe som helst. Krf politikere kan en kanskje ikke forvente så mye av, men av en person som har klart å komme seg igjennom et akademisk embetsstudium bør en vel forvente et litt høyere nivå av logisk forståelse.
Siden tidenes morgen har ikke menneskebarn vært garantert noen far. Rent biologisk har jo strengt tatt ikke faren noen funksjon etter befruktningsøyeblikket og først i de senere år har vi vært i stand til å bestemme farskap med tilnærmet 100% sikkerhet. Til alle tider har en signifikant andel av verdens barn vokst opp uten en far (endatil uten foreldre overhode). Kartet har aldri svart til terrenget i forhold til Benestads religiøse idé om ekteskapet som eneste akseptable grobunn for barneoppdrett. Skal en norsk lov ivareta barns rett til omsorg må denne være nøytral i forhold til kjønn, seksualitet, sivilstatus og biologi – rett og slett fordi verden ikke er så enkel som den gammeltestamentlige Benestad vil ha det til.