Reporters sans frontières har et reelt håp om at de pågående demonstrasjonene i Burma ikke vil få samme resultat som de fikk i 1988 da over 3000 mennesker ble drept da de viste motstand mot militærjuntaen. Det blogges fremdeles innenifra Burma og folk er også i stand til å kommunisere med utenomverdenen ved hjelp av e-mail og satelittelefoner.

Det postes ferske bilder på blogger som feks Niknayman og drlunswe:

Fordi burmeserne denne gangen har mulighet til å dokumentere hva som foregår er det kanskje et lønnlig håp om at de vil få den støtten de har behov for fra omverden og at myndighetene ikke tør ta i bruk de mest brutale midlene de har til rådighet.

Her hjemme kan vi markere ved å kle oss i rødt i morgen samtidig som vi kan håpe på at verdenssamfunnet denne gangen er villig til å bruke alle midler de har til rådighet til å bidra til at Burma kan bli det demokratisk samfunnet de ønsker å være. Det arrangeres også en støttemarkering utenfor Fredssenteret klokken 18.00 i morgen.

Dessuten: Skriv under her for å vise din støtte! (takk til Vampus)

                Amnestys underskriftskampanje (takk til cat)

Flere burmesiske blogger  – selv om mange av dem er stengt.

Mihoe, klokka12:09 / kategorier : Seriøst
14 stykker har ment noe

La oss si at jeg en dag leser et blogginnlegg som provoserer meg og som anklager meg for misbruk av bloggetid og oppmerksomhet.

Og så blir jeg litt muggen og prøver å skrive et ordentlig svar.

La oss si at det begynner å demre for deg at han som har skrevet dette innlegget er langt over gjennomsnittet interessert i treff på bloggen sin og at han derfor metablogger langt over gjennomsnittet. Dessuten krydrer han gjerne bloggen sin med spekulative poster som utnytter googletreff for hva det er verdt.

Og så går opp for meg at innlegget antageligvis bare er god gammeldags bloggbashing. Da blir jeg enda mer muggen fordi han snakker om et emne som faktisk betyr ganske mye for meg.

La oss si at en opplever at denne bloggeren heller ikke er så opptatt av å ta debatten, men heller bruker debatten som følger som en bevisførsel for at norske feminister ikke er opptatt av barna i Afrika eller faren for krig i Iran.

Og så går det opp for meg at jeg faktisk har blitt litt brukt og at sinnet mitt gir grobunn for enda en bloggpost som forteller hvor dum jeg er. 

La oss så si at denne bloggeren også opptil flere ganger har benyttet nye identiteter på nettet for å undersøke hvor kjipe, flinke eller snille folk er. For deretter å poste resultatene på bloggen sin og prøver å kalle det uskyldig lek med fiksjon.

Og så går det opp for meg at jeg ikke liker å bli lurt.

La oss si at bloggeren når det går opp for ham at han faktisk ikke har noe å fare med argumentativt og at han er tatt med buksene nede blir veldig sutrete og poster en poll hvor han vil vite om folk er glade i ham likevel eller om han skal legge ned bloggen sin.

Og så kan jeg lese at noe jeg har sagt var utløsende for at en av norges beste bloggere skal legges ned. Vel – da blir jeg kanskje enda litt mer muggen da.

Så da spør jeg dere lesere:

Mihoe, klokka15:22 / kategorier : Blogging, Den kvinnelige mystikken, Mihoe er slem med menn
69 stykker har ment noe

Jeg var som tidligere nevnt innom Santorini i sommer. Det er sikkert et av Europas mest romantiske steder – selvsagt på en litt sånn usmakelig postkortmåte, men allikevel romantisk. I løpet av det tre dagene jeg var der var vi vitne til to bryllup rett ved der vi bodde og møtte sikkert på 100 par på bryllupsreise uansett hvor vi befant oss.

Det fikk meg til å tenke at det burde finnes visse klinefrie soner i samfunnet. Sånne steder hvor nyforelskede ikke har tilgang slik at de som ikke er nyforelskede har et sted de kan puste ut og slippe å føle seg som ultimate tapere. På Santorini fant jeg dog trøst i alle de middelaldrene parene som stirret ut i luften og ikke hadde noe å snakke om. Det er enda verre enn å være singel og furte over hånd-fiklende og inn-i-øynene-stirrende slafsekline par. Da er det bedre å spise middag med Minime og fnise over tykke amerikanske damer i hawaikjoler og plastperler, tyskere med for små bukser og japanere som kjøper stygge suvernier (det gjør forresten amerikanere også).

De kjedsommelige parene fikk for en del år siden en egen bok som alle single kan glede seg over, nemlig Bored Couples av Martin Parr (1991) :

Mihoe, klokka19:05 / kategorier : Livet, Singelliv
5 stykker har ment noe

Esquil har skrevet om likestilling igjen. Han sier egentlig ikke så mye mer enn han har gjort tidligere. Men han har slettet den gamle bloggen sin hvor han mente at “kvinnekamp var en sak blåst ut av proposjonene” så han føler kanskje for å gjenta seg selv. Sist mente han at det eneste norske feminister hadde grunn til å være sur for var at Anette Sagen ikke fikk hoppe i Holmenkollen.

I sitt siste innlegg om saka mer enn insinuerer han at hvite norske kvinner ikke har så mye de skal klage over. Jeg opplever selv at jeg har begrunnet mitt ståsted som feminist utallige ganger og ikke trenger å gjenta meg selv (tre eksempler: Om det som svir, Om å ha rumpa bar og om likelønn). Hvis det at jeg er hvit skulle tale imot mitt engasjement må vel det at Esquil selv er hvit norsk mann tale enda mer i mot at han skulle ha noe han skulle ha sagt for å følge hans egen logikk. (Dessuten vet alle som har lest et minimum av klassisk feministlitteratur at Esquil snakker fra de privilligertes side her, og at hans motargumenter kan leses som forsvarsstrategier for bevaring av egne goder – men det kortet skal jeg ikke spille).

Når han undrer seg over hvorfor feminisme er et slikt dominerende tema blant norske, kvinnelige blogger sier nok det noe om hvilket utvalg av blogger Esquil leser. Det kan selvsagt også ha en viss sammenheng med at de mest skriveføre og intelligente damene stort sett er feminister, men sånt kan en vel ikke si høyt uten å bli kalt stygg og ubarbert. Det kan imidertid være noe å reflektere over. Feminisme er ikke et tema som dagspressen skriver så ofte om, men det oppleves like fullt som at kjønnsperspektivet kan gi et nytt blikk på politiske saker som ikke kommer frem ellers. Å måtte rettferdiggjøre et engasjement i forhold til noe er egentlig utrolig absurd, men som feminist opplever du faktisk at du må gjøre dette gang på gang.   

Den egentlige grunnen til at jeg føler for å skrive om Esquils feminismeblogging er selvsagt at han trakk frem et gammelt innlegg hvor jeg stilte spørsmål omkring hvorfor menn ikke blogget om voldtekt. Han mener nemlig at voldtekt ikke er kvinnesak og at menn ikke skal trenge å forholde seg til at det er menn som voldtar. I etterkant av innlegget Esquil linker til forklarte jeg, med mange ord, hvorfor jeg mente menn burde engasjere seg i problemstillinger som har med kjønn å gjøre. Hvorfor ikke et overgrep som i de aller fleste tilfellene går ut over kvinner ikke skulle ha noe med feminisme å gjøre har jeg store problemer med å se all den tid dette faktisk har med maktutøvelse mot kvinner å gjøre.

Når han tilsynelatende syns det er ulogisk at menn som ikke voldtar skal mene noe om voldtekt, kan han jo spørre seg selv hvor logisk det er at vi kvinner skal fortsette å ta de forhåndsreglene vi allerede tar (og risikere full fordømmelse hvis noe skulle skje når vi ikke gjorde det). Men det slår meg at det egentlig ikke har så mye med logikk å gjøre det at kvinner får beskjed om at de ikke bør kle seg på bestemte måter, ikke bør ferdes alene, ikke bør drikke for mye, ikke bør snakke med fremmede – og strengt tatt burde advares mot å inngå nære relasjoner til menn overhode. Men Esquil kan kanskje forklare meg det.

Det andre logiske misforholdet Esquil mener å ha funnet blant norske feminister (som vel utelukkende utgjøres av norske kvinnelige bloggere i hans tilfelle) er at de omtaler menn som engasjerer seg i likestillingsspørsmål på en negativ måte. Han siterer relativt lemfeldig her, og har ikke akkurat underbygd påstandene sine. Jeg har definitivt ikke oppfattet at feministbloggere har omtalt menn på noen negativ måte når det har vært snakk om menns inntreden på likestillingsfeltet. Men det har vært mye harselering med det som oppfattes som utidig sutring og surmaget synsing. Og det må være lov.

Men jeg skal gi Esquil rett i en ting: Å omtale menn som gjør dumme ting som feminine hører ingen steder hjemme. Mest av alt fordi dette opprettholder et språklig bilde av at det å være kvinne er negativt. Det finnes en haug med eksempler på at dette gjøres: Fangene som må gå i rosa fangedrakter eller politimenn som må gå med Hello Kitty armbånd - fordi det ikke finnes noe verre enn å være kvinne (via Feministing). Eller smågutter som får høre at de er jentunger hvis de gråter eller blir lei seg. Nå har jeg imidlertid til dags dato ikke møtt en eneste feminist som har ment at menn skal tåle mer enn kvinner eller som er opptatte av at menn må være mandige.

Mihoe, klokka23:23 / kategorier : Blogging, Den kvinnelige mystikken, Mihoe er slem med menn, Seriøst
44 stykker har ment noe

I embeds medfør har jeg lest nettutgaven av Telemarksavisa på jobben i dag. Der har de en dramatisk sak som et av hovedoppslagene som handler om muslimer som blir møtt av nakne kvinner på voksenopplæringa på Notodden.

Jeg må si at jeg hadde begynt å stusse litt jeg også hvis jeg hadde møtt på en haug med folk uten klær på første skoledag. Og jeg er ikke muslim en gang.

Det hører selvsagt med at journalisten nok har tatt i litt i overskriften. Det er ikke nakne damer i bokstavelig forstand disse “utlending med sterk religiøs tro” møter på. Inne på kontoret sitt har sjefen for voksenopplæringen dette bildet hengende:

Journalisten aner en ny Muhammedkarikatursak her og tar for seg denne virksomhetslederen. Han har hentet inne en ekspertutalelse fra Professor Gerd von der Lippe som karakteriserer bildet som respektløst, men ler når hun får vite at det er hentet fra en reklame for myggolje. Organisasjonen mot offentlig diskriminering mener imidlertid at bildet er mer kvinnediskriminerende enn innvandrerfiendtlig.   

Men tross alt har en professor (i idrettsfag – fnis) uttalt at dette kan skade innvandrere, så saken er ikke død. Snarere tvert i mot virker det som om journalisten mener og trekker paralleller til andre saker om offentlige institusjoners upassende veggdekorasjoner. Det finnes nemlig flere slike saker: Politistasjonen i Trondheim (som har et helt særegent grep om afrikanere) har hatt hele to tilfeller av invandrerfiendtlige bilder på veggene hvorav det ene var “en Muhammed-karikatur med en tekst med rasistisk innhold”.

Etter denne grundige og gravende journalistikken aner det meg at Notodden voksenopplæring bør være ekstra på vakt i forhold til mørkmussede menn med turban som kan antas å være i daglig kontakt med al-qaida.

Mihoe, klokka14:59 / kategorier : Ingen kategori
5 stykker har ment noe