Når jeg føler at kjærlighetslivet mitt suger ekstraordinært mye kan det være en trøst å sette ting i sammenheng og betrakte dem ut fra nye perspektiver. Hele livet blir vi tutet ørene fulle av floskler som handler om dunkle skogstier bestrødd med roseblader, men så finner vi bare humpete kjerreveier hvor du risikerer å dumpe opp i et brenneslekratt rundt neste sving.

Jeg føler meg litt lurt av livet innimellom. Det vil si: Egentlig er jeg vel strengt tatt ført grundig bak lyset av filmen og litteraturen som har stått for det meste av min kjærlighetsdressur (jeg anklager selvsagt foreldrene mine for å ha gjort en dårlig jobb her – foreldre burde stort sett vært litt flinkere til å leve forbilledlige liv sånn at vi visste hvordan det skulle gjøres den dagen det var vår tur til å være voksen).

Slik har jeg nemlig trodd verden så ut:

Ung, vakker kvinne vandrer ensom gjennom verden. Hun er mystisk og hemmelighetsfull og snakker stort sett fransk eller spansk. Kanskje har hun en alvorlig sykdom eller så har hun nylig mistet alle hun elsket i en dramatisk ulykke. For å slippe og forholde seg til virkelighetens brutalitet har hun trukket seg tilbake i en arkitektonisk perle av en leilighet i Marseille, Paris, Madrid eller Barcelona. Her vandrer hun stille rundt i de nonsjalant møblerte rommene, hele tiden mens hun er perfekt belyst, og funderer over de enkle tingene i livet. Kanskje blir hun etter hvert oppslukt av et eller annet prosjekt, noen kunstgreier for eksempel. Hun møter underlige mennesker i underfundige situasjoner og alle kommer med dypsindige motsvar til alle eksistensielle spørsmål ung, vakker kvinne (som vandrer ensom gjennom verden) stiller.

Så dukker mannen opp. Han er selvsagt vakker, klok og lidenskapelig. Kanskje han bare ser henne i et lite glimt, men han treffes like fullt av den store og ufravikelige kjærligheten. Han skuer hennes dypsindighet og hjelpeløshet og elsker henne så betingelsesløst som bare franske eller spanske menn kan gjøre. Samtidig som han på avstand beundrer den unike skjønnheten hennes og ser bort i fra hennes merkverdige sider, aner han at hun skjuler en sjel som er enda vakrere enn utsiden. Ung, vakker kvinne er selvsagt avvisende, opptatt som hun er livets store spørsmål, men han gir seg aldri. Han er villig til å gå barbeint over sydpolen for å vinne hjertet hennes. Når hun skjønner dette og forstår at en slik kjærlighet bare kan skyldes at han har sett langt inn i sjelen hennes forstår hun at hun elsker ham også (gjerne i åpenbaringens form, og kanskje etter at han egentlig har begynt å gi opp).

De forenes og forsvinner inn i solnedgangen i den chicke og nonsjalante leiligheten hennes, hvor de ruller seg vakkert rundt i røde laken mens de ser på hverandre og lover hverandre at de alltid skal være sammen.

Sånn får en altså kjæreste.

I virkeligheten er det slik:

Kvinne vandrer fortumlet gjennom livet. Ikke spesielt ung eller spesielt vakker, men bra nok ved riktig belysning og med smil om munnen. Hun bor i en Ikea-møblert liten leilighet i utkanten av Oslo, en by hvor gatene bærer mer preg av småunger i parkdress, snøslapps og hundebæsj enn av vidunderlige små barer eller vakre parker hvor mennesker med tvillingsjeler møtes. Hun går på jobb hver dag og kommer hjem til sofaen sin hver kveld. Hun er kanskje ikke spesielt sorgfull og ikke stiller hun så mange åndfulle spørsmål heller.

Ingen ser inn i sjeledypet hennes og bestemmer seg for å forføre henne. Hun må selv vandre rundt i verden for å finne en passe bra kar som kanskje har lyst til å bli med hjem og dele en flaske vin en dag. Kanskje blir han ikke forelsket i henne en gang og han vil definitivt aldri gjøre alt for å forføre henne.

Fortumlet kvinne holder seg forøvrig mest hjemme eller i omgivelser hvor utvalget av tilgjengelige menn er minimalt, men om det skulle dukke opp en foretrekker han definitivt at du kommer uten så mye bagasje (helst uten alvorlige sykdommer og sorg mao). Og passe gammel og passe vakker kvinne finner andre ting å glede seg over. Katt for eksempel.

Mihoe, klokka17:39 / kategorier : Singelliv
17 stykker har ment noe

Jeg mistenker at Erik på balkongen har rett. Røykeslutt gjør noe med deg og ikke så rent lite med skrivelysten. Jeg har alltid vært i stand til å skrive med en sigarett i munnviken (for aldri-røykere kan jeg opplyse om at det faktisk er ganske vanskelig fordi du må holde både sigaretten og hodet i en bestemt vinkel for å unngå og få røyk i øynene). Men nå om dagen har jeg særdeles lite ro i baken til å sitte og skrive. Jeg er konstant rastløs og roter rundt med de merkeligste ting.

Men jeg kan melde om fysiske forbedringer: Søvnen er bedre og jeg har ikke hatt migrene en eneste dag siden jeg sluttet. Dessuten har jeg begynt å trene igjen, med det resultat at jeg har verdens støleste magemuskler siden jeg var eplekjekk nok til å ta like mange situps (på pilatesball – anbefales alle som drømmer om sixpack) som sist jeg trente (for ca 365 dager siden). Jeg fant faktisk fem sigaretter i den gamle treningsbagen min. Men jeg knakk dem etter å ha fundert på og tenne på en av dem.

Forøvrig har jeg sett Eragon i dag og den var litt tøff om ikke så veldig skjellsettende.

I morgen skal jeg blogge ordentlig. Og svare på kommentarer.

Pst: Hvis noen har en g-mail invitasjon som de kan dele med meg hadde jeg blitt glad. Jeg er fullstendig utestengt fra hotmail og tilhørende områder. 

Oppdatert: Elisabeth var en knupp og inviterte meg kjapt inn i det hellige g-mail selskap. Men takk for alle invitasjonene likevel – den slags blir jeg glad av!

Mihoe, klokka23:06 / kategorier : Ingen kategori
23 stykker har ment noe

Denne saken er et eksempel på at “mye vil ha mer og faen vil ha fler”. Kenneth Sandvold eier gården som huser en av byens bedre grønnsaksbutikker – Sultan som ligger i krysset mellom Thorvald Meyers gt. og Helgesens gate. Bik-Bok gründeren Sandvold syns at Grünerløkka er det nye Karl Johan og ønsker derfor å heve husleia fra 78 000 til 118 000 kr i måneden. Du skal selge jævlig mange billige tomater og agurker for å tjene inn det. 

Jeg har handlet på Sultan siden de åpnet på begynnelsen av nittitallet. Den gang sto de to døtrene til eieren i kassa, og de sendte alltid med meg gratis frukt når jeg handlet hos dem. De var fnisete, søte og blide. Nå har de blitt voksne og fått barn, så de står ikke så ofte bak kassen lenger. Da jeg fikk barn benyttet de alle muligheter til å henge moreller i ørene hennes, og utstyre oss med det gode øye.

Sultan har blitt dobbelt så stor og selger ikke lenger bare fetaost, oliven og grønnsaker. De har et stadig voksende utvalg av delikatesser, foruten utmerkede (og fremdeles billige) grønnsaker, selger de ost (byens billigste ferske parmasan), mange gode oljer, sauser, smakfullt bakverk, te, krydder, pickles, urter av alle slag….i det hele tatt alt du trenger for å lage utmerket mat.

Tyrkerne som driver butikken har jobbet hardt. De har hatt lange arbeidsdager og særdeles lite ferie. Og så mener Kenneth Sandvold at han skal ha alle penga og det er slike gårdeiere som kommer til å ta livet av bydelen. Vi vil ende opp med 7-11, Deli de Luca og eiendomsmeglere i hvert eneste forretningslokale. Innen den tid kommer de fleste som bor her til å være veldig lei av calzone, ferdigsushi og amerikanske kaker. 

Dette er selvsagt fritt marked og kapitalisme i full blomst. Men jeg vil ikke ha det sånn. Byen vår kommer til å bli urtrist og ufattelig kjedelig hvis det bare er de som har mest penger som får plass. Jeg liker butikker som henger moreller i ørene dine og som alltid klarer å skaffe det kundene spør etter.

Det er startet en kampanje for at gårdeieren skal ta til vettet, men jeg har ikke klart å spore den opp. Hvis noen vet noe setter jeg pris på opplysninger.

Mihoe, klokka23:40 / kategorier : Livet
18 stykker har ment noe

Rart hvordan enkelte søkeord plutselig blir superpopulære i løpet av noen timer. Tvangsonani har i løpet av ettermiddagen i dag gått fra 0 treff til 52, og de fleste av disse treffene kommer fra Danmark. Hvem, hva og hvorfor er selvsagt det store spørsmålet. Kanskje Dronning Margete liker å drive med det sammen med han litt småsure prinsen hun er gift med? Eller har det kommet noen nye avsløringer omkring HC Andersens eller Kierkegaards seksuelle tilbøyeligheter (meget interessant all den tid vi vet at begge hadde svært anstrengt forhold til masturbasjonens gleder)?

Jeg har altså skrevet om emnet for lang tid tilbake, dvs satte det opp under overskriften Mulig-umulig? På grunn av dette rushet av vitebegjærlige mennesker som vil vite alt om tvangsonanien mysterier har det gått opp for meg at det faktisk er mulig å bedrive denne aktiviteten.

Ja, endog at det faktisk er en akivitet som enkelte syns gir dem mye glede. Så når Reality Challenged havner i virtuelt selskap med dominaer av ulik støpning er det ikke annet å gjøre enn å glede seg over at jeg har en mangfoldig vennekrets. Mistress Mihoe er ikke det verste jeg har hørt heller, noe som får meg til å angre litt på at jeg ikke har en ekte pornoblogg. 

Mihoe, klokka22:13 / kategorier : Ingen kategori
13 stykker har ment noe

Ok – denne mannen har lovet meg et nytt liv. Han har lovet meg penger, skjønnhet og uendelig frihet. Den slags bruker å være for godt til å være sant. Men han har altså klart kunststykket å smigre seg inn i livet mitt, og nå skal han være min fremste støtte i tiden fremover. Hele tiden med en følelse av indre jubel.

I dag – som er dag nummer 2 som fritt menneske – er jeg litt usikker på om jeg stoler på ham. Jeg har jublet ganske lite, men fant stor trøst i en stor skål med tyrkisk pepper og saltlakris som en snill kollega forærte meg. All hjerneaktiviteten foregår i et lite forvirret hjørne av hodet mitt, så det er faktisk litt av en utenforsegsjælopplevelse, resten av hodet er tilsynelatende i full sving med å opprettholde forestillingen om at kroppen min trenger et av de minst etiske produktene i verden. Jeg blir ikke rent lite svimmel av denne skjevheten.

Men han har lovet meg en åpenbaring også. Hvor jeg vil kjenne gleden over friheten velte inn over meg. Denne hellige åpenbaringen skal visstnok dukke opp i morgen eller en av de nærmeste dagene. Frem til det holder jeg meg litt rolig i det bittelille hjørnet av hjernen som faktisk fungerer.

Mihoe, klokka22:46 / kategorier : Livet
15 stykker har ment noe