Den svenske bloggeren Isobel (takk Sonitus.org) skrev for noen dager siden et utmerket innlegg som heter “Jag är hora,förstås” hvor hun argumenterer for at det tross alt er bedre å være hore enn madonna hvis en først må forholde seg til den slags. Og det må jo desverre seksuelt frigjorte kvinner gjøre. En madonna er en aseksuell skapning som til og med evner å sette barn til verden uten å kopulere først. En hore er et vesen som er så til de grader seksuell at hun tar betalt for det (noen som ser motsetningen? hm…).

Balleløse menn med morskomplekser (alle vet at mødre ikke har sex) foretrekker damer uten seksuelle behov – altså madonnaer – som jo ikke har noe problem i verden med å knipe igjen knærne, og de mennene som liker dem fortjener vel egentlig ikke annet enn et liv dømt til evig seksuell frustrasjon. Hvis noen av disse halvmennene leser dette så håper jeg internett og høyrehånda di føles som en fullgod erstatning for et virkelig sexliv.

Ikke noe rart at kvinner som har litt større krav til livet må ta til takke med horestemplet mao, og det til tross for at vi til stadighet blir påminnet at det ikke er en måte å bli gift på. Heldigvis trenger ikke kvinner å bli gift for å få sex lenger, snarere tvert i mot. Menn er stort sett mye lettere på tråden enn kvinner, bortsett fra at de da ikke er horer, men ordentlige mannfolk. Det er en grunn til at menn trenger manualer på størrelse med bibelen for å få seg et ligg, mens kvinner bare trenger å innfinne seg på et åsted hvor sjekking foregår og smile. Der det finnes oppskrifter på hvordan du skal få damer til sengs for menn finnes det oppskrifter for hvordan du skal bli gift for damer.

Frem til den tid da menn endelig har klart å ta avskjed med mødrene sine lever jeg altså bra med horestemplet, og kan til og med finne på å ta initativer i forhold til menn og gå med utringede kjoler, selv om det visstnok dømmer meg til peppermøstatus for resten av livet. Når det er sagt tror jeg ikke på det heller fordi jeg tror det finnes mange menn som har mer baller enn som så.

Mihoe, klokka13:43 / kategorier : Livet, Menn
3 stykker har ment noe

Som sikkert Norges eneste blogg kan jeg garantere menn større lykke på kjønnsmarkedet. Jeg har nemlig lest The Game av Neil Strauss, og det er en bok som inneholder dynamitt må jeg si. Jeg har jo tidligere omtalt slimålen Mads Larsens forsøk på det samme, men der dummemads bygger på nitidig internettsurfing har Neil Strauss levd i to år i et større samfunn av USAs (og antageligvis verdens) beste PUAs (kort for Pick up artist). En PUA er vanligvis en mann som ikke er en naturbegavelse, altså ikke en fyr som har hatt draget på damer siden han begynte i barnehagen, men en som stort sett har gått rundt i livet som en AFC (Average frustrated chump, en godslig type som ikke klarer å sjekke opp damer). Poenget til PUA-samfunnet er at det kun kreves noen tilegnede egenskaper for å sjekke opp damer som, og en del av den kunnskapen de bygger på har sin opprinnelse i NLP (Neuro-lingvistisk-programmering, en slags form for hypnose i våken tilstand).

Jeg kan selvsagt ikke gå igjennom opplegget i hver minste detalj her, men en oppskrift som garantert fungerer vil jeg likevel påstå at det er:

Fundament:
Dette er det vanskeligste og krever en smule øving. Kort fortalt går dette ut på at en mann for å lykkes bør ha det en kompis av meg en gang omtalte som big dick mentality, noe som i praksis (og uavhengig av penisstørrelse) innebærer at du ikke er nøden eller desperat, men utstråler at du kan få så mange damer du bare vil. Du kan begynne med å slutte og oppføre deg som en villig valp og istedet konsentrere deg om at det finnes uttallige fisk i havet slik at ikke alt står og faller på den damen du prøver deg på i øyeblikket. Dette impliserer likevel ikke at du skal oppføre deg som en neandertalermann, å være en PUA innebærer at damer skal behandles ordentlig. Du bør være smilende, velpleid og velduftende, men jeg tror en del av klestipsene som Strauss gir med fordel kan legges på hylla når det er snakk om norske damer.

Som kvinne kan jeg bekrefte at ovenforstående nok stemmer, menn som fortsetter å logre rundt deg etter at du har disset dem på det kraftigste er lengre unna trusekanten din enn toppen av Kilemanjaro. Mennesker har en tendens til å like trygge, selvsikre og morsomme mennesker.

Trinn 1: Select a target
Dette er egentlig det enkleste trinnet og innebærer bare at du finner en dame i lokalet som du liker. For PUA’ene som omtales av Strauss gjelder bare HB10 (dvs Hot babe 10, hvor tallet angir hvor heit hun er), men så kresen trenger du ikke å være.

Trinn 2: Approach and open
Hvis du er en AFC syns du antageligvis dette er veldig skummelt. Å ta kontakt med fremmede mennesker er ikke det morsomste som finnes. Imidlertid anbefaler proffene at dette er noe du øver deg på daglig, ved å prøve å få kontakt med alle slags mennesker på alle mulige steder, feks ved å snakke med sidemannen på trikken, den gamle damen på butikken eller hun som sitter og henger i parken.

Proffene vil alltid gå på grupper av mennesker ikke den enslige damen som sitter og dingler på enden av baren. Dette skyldes at en gruppe virker nøytraliserende på det du driver med og derfor kan benyttes som et skalkeskjul for hva du egentlig driver med. I utgangspunktet er det taktisk smart å henvende seg til hele gruppen og ikke bare henne, fordi dette vil få målet til å slappe av (dvs slå av sjekkemannradaren).

Her trenger du selvsagt en åpningsreplikk som ikke lyser sjekking, dvs du går ikke rett bort til målet og spør henne hva en vakker dame som henne gjør på et sted som dette. Istedet foreslår boka ting som “Dere ser ut til å ha det morsomt (til hele gruppen) og hvis det ikke var fordi jeg var homo skulle jeg lagt meg etter deg (til målet), ” Så dere de to damene som slåss utenfor?”, “Hva syns du om after shaven min?”. Du bør jobbe litt med disse, og gjerne ha noen på lur. Hvis det er menn i gruppa du henvender deg til snakk med mennene, hvis det er mindre attraktive kvinner der fokuser på dem.

Trinn 3: Demonstrate value
Når du har fått kontakt skal du utføre en handling som kalles “negging”. Dette innebærer at du gir målet for din forførelse et kompliment som samtidig egentlig er en fornærmelse. Her må du være kreativ, men å si ting som “du har pent hår, er det ekte?” eller “Jeg liker den småklumpete formen på nesen din” er visstnok gull. Du bedre sjansene dine til å lykkes ved å få med deg gruppen på litt venskapelige mobbing av den smårare nesen, samtidig som du nok en gang har gjennomført en avvæpnende manøver.

Dette er også første steg mot å demonstrere din verdi for sjekkemålet. Du bør være selvsikker og forberedt nok til å underholde gruppen (en gruppe utgjøres av alt fra 2 personer og oppover) som helhet og viser henne igjennom dette at du er en person som folk liker. Når du har fått alle tilstedeværende til å elske deg skal du forlate selskapet for en stund, men med en forsikring spesielt til målet om at du kommer tilbake. Det beste du gjør nå er selvsagt å snakke med noen andre damer.

Trinn 4: Disarm the obstacles
Hvis du gjorde en god jobb med trinn tre er ikke dette så vanskelig, her er poenget at du feks skal få venninnen til damen du er ute etter til å godkjenne deg og bifalle dine forsøk på å skjekke henne opp. Hvis du har klart dette kan du spørre gruppen om det er greit at du snakker med drømmedamen alene eller viser henne noe på tomannshånd.

Trinn 5: Isolate the target and create an emotional connection
Å få damen på tomannshånd er nødvendig for å komme videre. Si at du har lyst til å vise henne noe morsomt. Nok en gang er forberedelse nødvendig. Boka forslår personlighetstester, spådommer, bruk av astrologi og mye mer. Poenget er at du skal få henne til å dele noe av seg selv, og at du skal gi inntrykk av å forstå henne nesten bedre enn hun forstår seg selv.

På dette tidspunktet skal du begynne å se etter det PUAene kaller IOI (indicator of interest), dette er subtile tegn en kvinne vil gi når hun er interessert i deg slik som å bøye seg fremover når du snakker med henne, uskyldige berøringer, hvis hun fikler med håret sitt, bidrar til å opprettholde en samtale ved å komme med oppfølgingsspørsmål. Når du har fått tre eller flere IOI’s kan du være ganske sikker på at du har fått snøret i bånn.

Trinn 6: Close
Når du har fått tre IOI’s kan du forsøke å kysse henne, og dette kan du simpelthen gjøre ved å spørre om hun har lyst til å kysse deg. Derfra kan du velge selv, enten spør du om telefonnummeret hennes eller så går du videre og tar henne med deg hjem. Det er imidlertid viktig at du ikke legger fra deg den avslappede typen når du har kommet så langt, å avsløre din indre valp på dette tidspunktet vil antageligvis ødelegge for deg selv.

Det finnes selvsagt mange varianter av dette opplegget og boka gir også en videre oppskrift på hvordan du kvalifiserer deg for sex, så hvis du er interessert i å finne ut av dette kan du lese boka. Den er skrevet i romanform og har egentlig særdeles lav verdi som sådan, men inneholder likevel en del triks som jeg som kvinne nok (desverre kanskje) må si har noe for seg.

Hvis det er noen kvinner som leser dette og etterlyser en tilsvarende oppskrift for sitt kjønn er den særdeles enkel: Smil til de mennene du er interessert i, gi dem IOI’s og det er i boks.

Mihoe, klokka14:19 / kategorier : Sjekketips
2 stykker har ment noe

Jeg tror mine tidligere forsøk på kjønnsmarkedet til fulle demonstrerer at jeg ikke akkurat er overselektiv i mitt valg av potensielle beilere. Verken alder, utseende, personlighet eller sykkelferdigheter ser ut til å diskvalifisere noen. Jeg tok et valg på at dette heller ikke skulle være tilfelle når det gjelder kjønn, og bestemte meg i en periode for å date damer også. Når det er sagt er jeg rimelig sikker på at min seksuelle legning ikke gir meg dobbelte muligheter på lørdags kveld, men en kan jo ikke vite noe sikkert før en har prøvd (og jeg lever nesten etter mottoet om at alt skal prøves minst en gang).

Forsøk 8:

Siden jeg ikke følte meg moden for å sjekke damer ute på byen plukket jeg opp denne kandidaten på det tidligere omtalte snuskete nettstedet. Hun var en del eldre enn meg og hadde erfaring med kvinner, noe jeg så på som en fordel fordi jeg antok at hun kunne ta litt føringen. Etter at vi hadde snakket sammen en stund og gjennomført en telefontest (viktig fordi svært mange menn opptrer i kvinneham på nettet for å få tak i frigjorte kvinner eller fordi de har et håp om dirtytalk som inneholder pikesex).Vi avtalte at vi skulle møtes på en uteresturant i sentrum hvor vi kunne spise, drikke vin og nyte en sigarett etter måltidet. Det skal sies at jeg ikke var så veldig nervøs før dette møtet, jeg kan kvinner på sett og vis, og tenkte at hvis jeg bare fikk et par glass vin innabords skulle jeg sikkert klare å flørte med en også. Jeg ble imidlertid ganske overrasket da vi traff hverandre i en sidegate til resturanten. Det var nemlig selveste Madame Maxime som sto foran meg. Hun var minst 1.95 høy, noe som var 15 cm høyere enn ca 1.80 som hun hadde sagt hun var. Selv rager jeg omtrent halvannen meter over havet så vi var defintivt et umake par, og jeg rakte henne omtrent til puppene.Det første hun utbrøt var “Du var jo ikke akkurat høy da!”, hvorpå jeg tenkte i mitt stille sinn “Men det var jaggu du!”. Personlig har jeg egentlig ikke noen problemer med høyden til folk (av naturlige grunner…) og har datet folk mellom 1.64 og 1.98. Jeg har hatt en kjæreste på 1.96 og opplevde aldri høydeforskjellen som noe problem. Problemet med denne kvinnelige goliaten var for det første at hun hadde løyet (og sånt er ikke spesielt sjarmerende) og at hun helt tydelig hadde store komplekser for høyden sin. Hun var riktig så krumbøyd og fortalte med hele sitt kroppsspråk at hun ikke likte å vandre gatelangs med en hobitt som meg. At noen syns det er pinlig å befinne seg i ditt selskap legger ikke akkurat ting til rette for heftig flørt.

Vi spiste og drakk imidlertid sammen, men hun var tydelig ukomfortabel hele tiden og måtte legge seg tidlig til tross for at jeg faktisk prøvde å legge an en småflørtete tone etterhvert (merkelig fenomen, jeg har absolutt ingen problemer med å flørte med mennesker jeg egentlig ikke har noen interesse av). Jeg fikk kanskje et lite innblikk i hvordan det er å være mann, og slikt er jo nyttig lærdom, siden det var jeg som måtte dra konversasjonen og oppleve at hun ikke lo noe særlig av vitsene mine. Da jeg fikk en melding fra henne dagen etter om at hun ikke syntes vi hadde noen kjemi var ikke akkurat det noen bombe, selv om hun kanskje kunne vært ærlig å si at det var fordi hun følte seg som en kjempe ved siden av meg.

Konklusjoner:

1. Stol minimalt på opplysninger folk gir om seg selv på nettet (bombe!).
2. Mennesker som har store komplekser og dårlig selvtillit klarer sjelden å slappe av såpass at det legges til rette for forførelse.
3. Kvinner kan være særdeles rare de også.
4. Å sjekke opp kvinner er antageligvis mye vanskeligere enn å sjekke opp menn.

Mihoe, klokka17:50 / kategorier : Datehælvete
Vær den første til å mene noe

Siden jeg har blitt beskrevet som en person som hovedsakelig blogger om popmusikk passer det bra at jeg fortsetter miniføljetongen om musikken jeg har hørt på igjennom årene (så får jeg et pusterom fra en syk person som raljerer i kommentarfeltet under et tidligere innlegg).

Da jeg var ferdig på videregående var jeg en dame med en plan. En ganske bra en faktisk. Jeg skulle bli ingeniør og hadde alle planer lagt for en lykkelig fremtid som siv.ing. Siden denne planen var slik en fornuftig en bestemte jeg meg for å ta et litt anderledes år og søkte meg inn på Nansenskolen (Norsk Humanistisk Akademi skal du vite). Der skulle jeg studere filosofi, humanøkologi, feminisme, kunst og litteratur. Fint med litt myke fag før jeg gir meg naturvitenskapen i vold. Så jeg dro av gårde til Lillehammer med kasettspilleren i hånden, oppgradert til en stereoutgave og med tokasettsmulighet (noe som forenklet kopiering av andres godsaker).

Det som hendte i løpet av det året jeg befant meg på Mjøsbyen var at jeg både møtte ekte vestkantmennesker (eksotisk for en trønder) som hadde cd-spillere med seg og at jeg begynte å høre på mye ny musikk. Det var en del visesang, som seg hør og bør innenfor folkehøyskolebevegelsen, men hovedsakelig gikk det i rock. I likhet med mange av mine medstudenter vendte jeg blikket bakover og hørte stort sett på gammel musikk som jeg ikke hadde oppdaget før da (svært skeptisk til mine foreldres platesamlinger):

Gamliser:

1) Patti Smith
2) AC/DC
3) The Doors
4) Rolling Stones – spesielt Sticky Fingers som inneholdt the ultimate klinelåten Wild Horses
5) The Beatles – Revolver, White Album
6) Bob Dylan
7) Frank Zappa
8) Creedence Clearwater
9) The Clash – mye
10) Sex Pistols
11) Muddy Waters
12) Janis Joplin
13) Pink Floyd
14) Soundtracket til Easy Rider (tro det eller ei)

Ganske gammelmodig å foretrekke for en gjeng 19 åringer, men det hørte til stemningen. Da jeg sluttet på skolen besto garderoben min utelukkende av indiske skjorter og kjoler, jeg gikk med silkepannenbånd og hadde kilovis med eksotiske smykker (pluss noe jeg hadde rappa fra min mor). Det skal innrømmes at jeg både har forkastet klesstilen og musikken. Men jeg fant noen nyere ting å høre på også, som jeg har levd med i mye lengere ettertid:

Ynglinger:

1) Throwing Muses – dette bandet er jeg fremdeles glad i
2) Joy Division
3) Nick Cave – den beste mannen
4) Pixies (som jeg så på Roskilde sommeren etter at jeg var ferdig på Nansenskolen)
5) Susanne Vega
6) Dalbello
7) Raga Rockers
8) September When

Jeg lærte en del om musikk som jeg ikke visste fra før i løpet av dette året, feks om Bootlegs og Peel-sessions. Lærte en del om andre ting også, både faglig og menneskelig. Dessuten ble jeg istand til å drikke to flasker rødvin uten å bikke. Det er kanskje ikke nødvendig å si at jeg ikke sto nystriglet på første rad da ingeniøskolen åpnet dørene høsten etter.

Mihoe, klokka15:16 / kategorier : Musikk
Vær den første til å mene noe

Når en begynner å bli litt opp i årene (men fremdeles er særdeles ung…) kan en se tilbake på mange år med bevisst musikkbruk. I mitt tilfelle har jeg kjøpt plater i mer enn 20 år, og det gir meg litt å se tilbake på, og det overraskende er hvor mye de forskjellige musikkartene jeg har hørt på forteller om meg som person i et gitt tidsrom. Jeg skal derfor gjøre noe så selvopptatt som å liste opp hvilken musikk jeg har hørt på i ulike perioder. Imidlertid er jeg så pratsom at jeg nok må dele det opp i flere deler.

Det første platekjøpet:
Den første voksne plata jeg kjøpte var Rise and Fall med Madness. Jeg husker at jeg likte “Our House” utrolig godt, og det var vel den jeg stort sett hørte på. Før denne tid hadde jeg klart meg med samlekasetter med hiter som jeg tok opp på monokasettspilleren min (Ti-i-skuddet, med Vidar Lønn Arnesen (han snakket kanskje ungdommens språk eller noe) og Radio Lux). Heldigvis hadde jeg ikke så mye penger på den tiden så jeg kjøpte ikke så mange plater, men jeg eier fremdeles Micael Jackson, The Whams samlede verker, Genesis, Communards, Janet Jackson, Chrush Groove og Eurytmics. Da jeg var i 14-15 års alderen hang jeg stort sett med break dancerne i Trondheim, men det bærer desverre ikke platesamlingen min preg av (med untak av Krush Groove). Jeg begynte å høre på Prince også i denne perioden og det varte frem til jeg var over 20, så jeg har fremdeles Princes samlede verker.

Musikalsk oppvåkning:
Det var ikke før jeg ble 17 at jeg fikk bedre musikksmak. Og det var en periode av åpenbaringer. Jeg brukte å låne store hauger plater av en venninne som hadde eldre søsken med en enorm platesamling og husker jeg satt i sengen på rommet mitt og bare smilte. Jeg hadde funnet musikk som gjorde meg lykkelig, og som jeg følte sa noe om hvem jeg var. På denne tiden hørte jeg på musikk døgnet rundt. Musikken jeg oppdaget i siste halvdel av tenårene inneholder lite jeg hører på i dag, men mye av det var ganske bra.

1. Siste stopp Sorgenfri – den første singelen til Dum Dum Boys. Jeg danset rundt som en gal til B-siden som var Har du hørt? Bapshuari og Blodig alvor ga meg enda mer glede, og da jeg ble gammel nok så jeg dem ganske ofte på Samfunnet i Trondheim (Litt kuriøst var det at jeg så Wannskrækk allerede som 15 åring, på okkupasjonsfest, men det var jeg ikke klar over da).

2. Alt av The Smiths – En venninne og jeg pleide å synge oss igjennom platene deres på den tiden vi var de eneste som ikke kom inn på byens utesteder, forårsaket av at vi så ut som barnerumper begge to.

3. Alt kan repareres – Jokke. Stort da jeg var 18. Jeg så ham på Uffa, men var sliten og så derfor konserten fra scenekanten med hodet på den ene monitoren. Jokke syns det var helt greit.

4. Dead Kennedys – Når jeg var agressiv. Morsomt å syngevræle med på når det var vorspiel.

5. The Cure – jeg har danset mye til Love Cats. Jeg gikk en hel sommer og hørte på Kiss Me, Kiss Me, Kiss Me ved hjelp av en vidunderlig gul walkman.

6. Janes Addiction – den første plata deres er fremdeles en klassiker. Jeg falt pladask for semihiten Jane Says, og jeg lette lenge etter plata før jeg fant den (den ble først å oppdrive da de slo igjennom med den 2. platen sin).

7. Sugarcubes: Utrolig bra, og Bjørk var det ultimate forbildet når det gjaldt hår og klær.

8. The Pouges: Rølpemusikk som det var gøy å rase rundt til.

9. Leonard Cohen: Jeg fant min mors gamle plater, og hørte på dem hver gang livet var litt trist og leit. Noe det var med jevne mellomrom i den alderen.

Neste epoke kom da jeg begynte på folkehøyskole, men det får jeg komme tilbake til i neste musikkblogginnlegg.

Mihoe, klokka15:14 / kategorier : Musikk
Vær den første til å mene noe