Jeg blir glad når jeg ser at folk leser bøker. Rett og slett fordi jeg tror verden blir et bedre sted så lenge bøker leses. Mennesker som leser blir bedre mennesker. Det er min hellige overbevisning. Av den enkle grunn at du skjønner mer av menneskene rundt deg, at du opparbeider deg en forståelse for andres emosjonelle liv, at du kan være så heldig å erkjenne at virkeligheten blinker i utrolig mange fasetter.

Ikke å undres over at jeg fryder meg når jeg finner en hel artikkel om å lese på undergrunnen i New York Times. Ikke nok med at de skriver om hva folk leser og hvorfor, men de har til og med satt opp en leserundersøkelse for å kartlegge de ulike avisene, magasinene og bøkene folk leser (overraskende å se at både Anna Karenina og Krig og fred figurerer på lista. Folk er spenna gærne. Eventuelt er det bare meg det er noe galt med som ikke liker Tolstoj).

Dessuten forteller artikkelen om bloggen The Subway Book Club. Et av de mest geniale bloggkonseptene jeg har sett. En hel blogg som handler om å spionere på hvilke bøker som leses mens folk beveger seg fra punkt A til B i den kjempestore byen. Det er ikke bare en blogg om bøker, men også en blogg som handler om kjærlighet til New York og folkene som bor i den. Dessuten liker jeg instinktivt bloggeieren som beskriver seg selv på følgende vis:

“In case you couldn’t guess, I live in New York City and commute by subway. I’m an attorney at a midtown law firm and a Brooklyn apartment-dweller, so I get about an hour a day on the subway, more when it rains or snows or a nineteenth century switchbox gives up the ghost. When I’m not below ground or in the office, I can be found scuba diving, biking in Prospect Park, knitting/sewing/quilting or vegging on the couch with the Writer and a cat or two.”

Selv er jeg blitt tvunget til å kjøre trikk og bane i opptil to timer om dagen det siste året. Det vil si – når været tillater det sykler jeg. Det kan ikke kombineres med lesing. Men når det er snø får jeg lest mye og det meste egner seg overraskende nok som reiselektyre. For meg er det faktisk lettere å få lest tyngre tekster når jeg sitter på t-banen enn når jeg ligger i sofaen hjemme (hvor jeg har en stygg tendens til å sovne). Fordi jeg må bytte mellom trikk og bane utfører jeg av og til ekstremsporten gålesing også. Siden enkelte bøker har en tendens til å være såpass oppslukende at du ikke klarer å vente med å lese neste avsnitt.

Og selvsagt er det alltid interessant å observere hva folk leser der ute i verden. Fordi det er morsomt for nysgjerrige sjeler som meg å prøve og danne meg et bilde av hvem de forskjellige er med utgangspunkt i hva de leser. Av og til blir man riktig overrasket, av og til får man alle sine fordommer bekreftet. Uansett blir jeg glad for det faktum at folk bærer fysiske bøker med seg i hverdagen sin. At de finner rom for fiksjon i en verden hvor drømmer ikke alltid verdsettes.

Mihoe, klokka22:25 / kategorier : Blogging, Litteratur
8 stykker har ment noe

Etter en lengre periode hvor jeg ikke har følt meg morsom, underholdene eller intelligent overhode gjenoppstår jeg som blogger. Jeg har blitt veldig glad for etterlysningene jeg har fått og oppfordringene til å starte opp igjen både her og på Twitter. Men det er et eller annet med det – har man vært borte fra bloggadminen sin lenge nok blir det vanskelig å logge seg på igjen.

Sparket jeg trengte der bak kom fra Dagbladet som har huket meg inn som rødbloggeren deres frem til valget. Så i dag ble jeg pent nødt til å gjøre rede for mitt ambivalente forhold til Venstre.

Jeg kan gjerne innrømme at jeg er både spent og litt småskremt med tanke på å være en Dagbladblogger. Når jeg har hatt besøk av større horder av Dagbladlesere før har jeg blitt kalt både “venstrevridd søppelhue”, møkkastygg og idiot i tiende potens så det krever sin ryggrad. Jeg står til og med frem som feminist der inne, og den slags fortjener som kjent all møkka en kan få, der vi vralter av gårde med hårete legger og mannevondt blikk.

Det har skjedd mye annet i livet mitt også. Jeg har blitt svinesterk blant annet. Treningen har gjort at jeg nå er å regne som veldig sterk etter objektive parametere, noe som innebærer at jeg er i stand til å markløfte og knebøye min egen vekt ganger halvannen. Sånt kan en være stolt av.

Jeg er stygt redd for at hundeblogging er noe jeg kan finne på å bedrive i tiden fremover. Så det er bare å bære over med meg.

Mihoe, klokka21:10 / kategorier : Blogging, Livet
12 stykker har ment noe

Sist november ble bloggeren Hossein Derakhshan fenglset i Teheran. Han kalles den iranske bloggosfærens gudfar fordi han skrev praktiske innføringer i blogging fra samme tid som han startet å blogge på farsi i 2001 (du kan lese mer om Derakshans syn på, visjoner for og praktiske arbeid innenfor den iranske bloggosfæren i en tidligere post jeg har jeg skrevet).

Hossein Derakhshan besøkte Israel i 2006 og blogget om det daglig på sin farsiblogg. Formålet med reisen var å øke iranerenes kunnskaper og forståelse for staten man i hver fredagsbønn ønsker død over. Den offisielle forklaringen på at han nå holdes fengslet er at han er israelsk spion. Han fryktet at det ikke ville være mulig å vende tilbake til Iran etter besøket hos erkefienden, men hadde visstnok regnet med at det maksimalt ville medføre fengsling i 2-3 måneder. Nå har han vært isolert i snart et halvt år og har kun komunisert med familien sin 4 ganger á ett minutt.

Det er mye usikkerhet omkring hva som egentlig har skjedd med Hoder (som er kallenavnet hans). Bloggen hans ble, i de siste månedene før han ble arrestert, stadig mer positivt innstilt til det iranske prestestyret og presidenten Mahmoud Ahmadinejad. Hvorvidt dette skyldtes at han prøvde å berede veien for en tilbakeflytting til Iran eller faktisk endret syn vites ikke. Enkelte bloggere har ment at bloggen hans ble overtatt av myndighetene i løpet av den måneden han oppholdt seg i Teheran før han ble arrestert.

Reporters sans fontières overvåker situasjonen i Iran kontinuerlig, og kan fortelle at mer enn ti millioner nettsteder “filtreres” av myndighetene. På bakgrunn av det ayatollhamørkemennen kaller et “internett plot” med hensikt å undergrave den muslimske republikken har det blitt arrestert et ukjent antall cyberdissidenter (26 personer har blitt nevnt). Anklagene dreier seg om alt fra anti-religiøsitet og usedeligheter til motarbeidelse av revolusjonen. Dessuten har iranske feminister vært under hardt vær og har stadig vært tvunget til å skifte nettadressene sine.

Committee to Protect Bloggers rapporterer at Hoder har blitt lovet den samme type rettsak som den iransk-amerikanske journalisten Roxana Saberi. Altså en som i henhold til rettens komeyni innebærer både forsvar og rettferdighet. Hvorvidt dette vil medføre løslatelse vil bare tiden vise. Det er opprettet en egen nettside som følger opp det som skjer med Hossein Derakhshan, der kan du underskrive et opprop som krever ham løslatt.

Mihoe, klokka22:57 / kategorier : Blogging
Vær den første til å mene noe

Nå kom altså forskningen alle som er aktive på nettet har ventet på.  Å være på nett er ikke så farlig som folk (feks. spekterredaksjonen) er overbevist om at det er.  Å oppøve en god evne til multitasking og til å sjonglere mer enn et emne i hodet om gangen gjør deg til en effektiv og konsentrert arbeidstaker (og privatperson vil jeg tilføye).

Mihoe, klokka12:49 / kategorier : Blogging, Livet
2 stykker har ment noe

Da jeg leste overskriften “Blogget om sjefen – fikk sparken på dagen” ble jeg selvsagt interessert. Umiddelbart forestilte jeg meg en eller annen surmaga sjef som ikke eide selvironi, men da jeg leste hvordan bloggeren omtalte sin overordnede må jeg si at jeg har en viss forståelse for sjefens avgjørelse:

«’Sjefen’ strutter rundt, med puppene i været og ræva plassert godt inntil mennene på jobben. (…) Hun kan jo faen meg ikke annet enn å drive hor. VURDERT å skifte jobb, kanskje?»

Vampus kommer med gode råd i forhold til å alltid ta høyde for at du plutselig en dag kan ha ti tusen lesere i løpet av en dag og ikke bare de to vennene dine som er hyggelige nok til å gidde å klikke seg inn på deg daglig for å lese dine mer eller mindre velformulerte tanker om livet.

Hun kunne tatt med et poeng til: Har du ikke nok omløp mellom ørene til å skjønne at det ikke er så smart å omtale gjenkjenbare personer på en måte som den sparkede bloggeren gjorde bør du kanskje la tastaturet ligge. Det aner meg at blogging som medie ville tjent på det også.

Mihoe, klokka15:51 / kategorier : Blogging
12 stykker har ment noe