For noen dager siden kjøpte jeg meg ski. Jeg kan ikke si at jeg kjøpte meg nye ski fordi de forrige skiene mine var førstegenerasjons smørefrie (hu og hei som det gikk!) fra en norsk skifabrikk som ble lagt ned for en halv generasjon siden.

Det har lenge ant meg at noe har skjedd på skifronten. Feks. har voksne mennesker, som er født og oppvokst med ski på beina, begynt å gå på skikurs. For å utvikle teknikken sin. Noe jeg finner underlig. I min verden har det å gå på ski bare vært noe man gjorde, uten noen som helst tanke på maksimal stavtaksutnyttelse, riktig rytme eller effektiv energibruk. Da jeg gikk på ski sist trengte man ikke en gang og preparering hadde man vel aldri hørt om. Det holdt med blå og grønn swix (og kanskje noe klister hvis en var avansert).

Nå har det å gå på ski blitt noe man er mer eller mindre flink til. Ikke noe som hele familien gjør på søndager for å få frisk luft og fysisk fostring (og boller og kako på skistua).

Da jeg skulle kjøpe ski ble hele mitt skiverdensbilde snudd på hode. Vi er tydeligvis inne i et nytt skiparadigme. Forrige gang jeg eide et par ski skulle man akkurat rekke opp til skituppen med fingerspissene. Det hører med til historien at jeg neppe rakk helt opp dit den gangen for så lenge siden – skiene var nemlig til å vokse litt i.

Nå skal de derimot være 20 cm lengre enn deg. Der det før var et skistavimperativ at de skulle rekke akkurat til under armhulen skal de nå rekke deg til kravebenet. Stavene har blitt uhorvelig lange.

Kortere ski og lengre staver er altså den gyldne utstyrsregel i 2009.

Så klarer jeg ikke å la være å undre meg over hvem som står bak denne nærmest kopernikanske vendingen på skifronten. Finnes det et stor internasjonalt skiforskningsmiljø? Som utveksler erfaringer, konkurrerer om forskningsmidler, kaster skihypoteser i hodet på hverandre, skriver flammende (og karrierebyggende) artikler i skiforskningstidsskrifter og foretar strengt hemmelige eksperimenter med utgangspunkt i hypotetisk-deduktiv metode? Sånn på vegne av alle skiturentusiaster som vil komme trygt og bekvemt frem til rømmegrøten eller grønnsakssuppa etter en passe lang tur i lysløypa? Det lurer jeg veldig på.

Jeg har selvsagt begynt å bekymre meg så smått for den første skituren jeg skal ta når jeg befinner meg på et fjell om noen dager. Hva om skigåing slik jeg kjenner det plutselig er noe helt annet? Jeg har jo bare vandret rundt i løypa med lange ski og korte staver. Kan teknikken min overføres til det nye paradigmet? Hvis ikke – er da min karriere som skigåer over? Som en sånn gammel traver av en pc som all programvaren plutselig løper i fra.

Kanskje der er derfor alle disse menneskene går på kurs? Fordi ingenting er som det engang var? Jeg håper i det minste at de fremdeles har boller og kakao på skistuene. Selv om jeg ble fylt av tvil da jeg oppdaget at serveringsstedet, i nærheten av løypene jeg skal bakse med de lange stavene og korte skiene mine i, serverer thaimat og gulasj. Hadde jeg vært en helt ekte gamling hadde jeg sikkert sagt: “Nå står ikke verden til påske!”. Men den gjør jo det. Den er bare anderledes.

Mihoe, klokka22:43 / kategorier : Livet, Trening
9 stykker har ment noe

Mot slutten av februar i år skrev jeg om at jeg hadde et mål om å utkonkurrere G.I. Jane ved å bli sterk nok til å kunne løfte min egen kroppsvekt over en stang som man henger i. Jeg har klart det! Jeg er nå en sånn dame som klarer å utføre tre perfekte repetisjoner av denne balleknuserøvelsen:

Det er pur girrrl power! Og ikke minst veldig nyttig hvis du skulle finne på å ramle utenfor en fjellside eller ut av et skyskrapervindu. Jeg er selvsagt ikke fornøyd med å ta tre. For et halvt år siden mente jeg at jeg ville være fornøyd med å ta fem en dag (noe jeg da anså som fullstendig uoppnåelig fordi jeg ikke rikket meg en millimeter når jeg prøvde på dem). Nå er selvsagt målet i hvert fall å ta ti.

Dessuten har jeg veldig lyst til å ta en-arms amhevinger:

Gutta der jeg trener kan snart bare gå hjem og legge seg.

Mihoe, klokka10:04 / kategorier : Trening
32 stykker har ment noe

du kanskje har løftet litt for mye vekter når du har fått et brennende ønske om en hund som ser slik ut:

Hva blir det neste? Gullenker og full garderobe herfra? Jammen godt jeg har tung ballast i form av Blanchot, Heidegger, Kant, Woolf, Proust, Platon, Bernard og dess like. Jammen godt.

Mihoe, klokka12:37 / kategorier : Livet, Trening
5 stykker har ment noe

Mette fra Tenke oppfordret meg for en god stund tilbake til å skrive om mat og kosthold for kvinner som trener, noe jeg har kviet meg for fordi den slags kan bli betraktet som moralisering og dårlig stil.

Men så har jeg faktisk klart å endre kroppen min fullstendig de siste fem månedene og vet at et endret kosthold har hatt like mye å si for resultatene som trening. Jeg bærer i dag rundt på betydelig mindre fett enn rundt juletider og har samtidig fått mer muskelmasse enn jeg noen gang har hatt.

Sannheten om slanking
Jeg har ikke gått på noen slankekur. Slankekurer virker ikke per definisjon, du kan alltids gå ned noen eller mange kilo, men 90% (om ikke mer) av alle som går ned i vekt ved hjelp av en kur som varer i en bestemt periode går opp i vekt igjen. Klassiske slankekurer, hvor hovedprinsippet er å sulte seg selv, fører til at du mister muskelmasse (selv om du tror du ikke har noe særlig med muskler så har du det), mister energi til å holde deg i aktivitet og medfører at kroppen går i “sultmodus” hvor den lærer seg å tviholde på alt du tilfører den av energi i form av fettreserver.

I stedet har jeg endret spisevanene mine ganske radikalt og har fått et fullstendig nytt forhold til mat. Tidligere i livet har jeg nok, i likhet med de aller fleste vestlige mennesker, alltid spist etter nytelsesprinsippet. Jeg har altså spist det jeg til enhver tid har hatt lyst på – utelukkende på grunnlag av at det skulle smake best mulig. Nå er jeg derimot langt mer opptatt av at maten skal tilføre meg næring og energi. Noe som strengt tatt ikke er en revolusjonerende tanke, men allikevel en måte å spise på som er en sjeldenhet blant mennesker med nok penger å bruke på mat.

De aller fleste vet jo elementære ting som at frukt og grønnsaker er bra for deg og at en bør holde seg mest mulig unna ferdigmat og usunt fett. Men undersøkelser viser faktisk at folk i stor grad overvurderer hvor sunn mat de spiser og samtidig fortrenger hvor mye usunt de egentlig spiser.

Når det er sagt betyr ikke dette at jeg sitter og presser i meg mat jeg ikke syns er god bare fordi den er sunn. Det betyr bare at jeg gjør lurere valg når jeg skal bestemme hva jeg skal ha til frokost, lunsj og middag. Dietten min er egentlig ganske enkel og krever ikke at jeg veier maten jeg spiser eller at jeg aldri kan unne meg noe godt.

Jeg er ikke utdannet ernæringsfysiolog og kan heller ikke forklare den vitenskapelige bakgrunnen for alt som skjer i kroppen, men mener likevel at jeg har lest nok forskning på området, samt har nok empiri til å beskrive en diett for vektnedgang som faktisk fungerer. Dette er heller ikke en måte å spise på som utelukkende handler om å gå ned i vekt. Kostholdet jeg beskriver nedenfor er sunt for alle uansett og avhengig av hva målet ditt er spiser du større eller mindre mengder.

Karbohydrater
At man skal være forsiktig med karbohydrater begynner å bli gammelt nytt også her til lands. Selv har jeg alltid vært en karbojunkie i verste forstand. Inntil nylig var jeg ikke engang klar over at jeg var det fordi jeg alltid har trodd at det var mennesker som var avhengige av sukker som kunne betegnes som noe slikt. Saken er at jeg istedet for å spise sjokolade, kaker eller smågodt alltid har hatt en tann for salt. Altså i form av popcorn, potetgull og ostepop. Faktisk har jeg i mange år heller spist den slags enn mat. Jeg har gått hele dagen uten å få i meg nok næring for så å kompensere for det ved å spise snacks på kveldstid.

De fleste former for snacks inneholder enormt mye stivelse. Stivelse fungerer på samme måte i kroppen din som sukker gjør. Altså fyller glykogenlagrene i cellene i full fart med energi. Problemet med slik hurtigfyll er ganske innlysende hvis du noen gang har sett småbarn i barnebursdag – de blir spillville i noen timer før de bryter sammen som kluter og er fullstendig utslitt. Som voksne takler vi jo den slags opp- og nedturer bedre enn barn, men at det har den samme virkningen på kroppen vår råder det liten tvil om.

Når du spiser mye karbohydrater, enten i form av sukker, hvitt mel eller stivelse kjører du energi berg- og dalbane med kroppen din. Du blir avhengig av karbohydrater på grunn av denne ustabiliteten så det må man rett og slett slutte med. Det kan kreve en kortere periode av “avrusning”, men resultatene er defintivt verdt det.

Når du spiser karbohydrater, og det bør man gjøre hvis man vil ha energi til alt moro livet har å by på, bør du holde deg til de karbohydratene som inneholder mye fiber og derfor bruker lenger tid gjennom kroppen. Frukt og grønnsaker er en virkelig vinner og du kan spise mye av det. Det eneste en skal passe litt på er frukt som inneholder mye fruktose (som feks bananer og epler) og grønnsaker som inneholder mye av den tidligere omtalte stivelsen (altså slikt som poteter og gulerøtter). Frukt og grønnsaker inneholder haugevis av nyttige vitaminer, sporstoffer og mineraler, samtidig som det er fattig på kalorier og fyller godt opp i magen.

Spiser du brødmat eller korn sier det seg selv at du skal velge de virkelig grove variantene, og ikke brød som er farget med sirup (aka sukker) for å få en mørkere brun farge. Skal man ned i vekt og samtidig ha overskudd uten å sulte bør man bare spise brødmat en gang om dagen uansett hvor fiberrrik den er. Lys pasta og hvit ris bør en også kutte ut til hverdags.

Proteiner
Noe man derimot skal spise mye av er proteiner. Selv har jeg gått rundt og trodd at jeg har spist mer proteiner enn jeg egentlig har gjort. Fordi vi er opplært til å fylle minst halve tallerkenen med karbohydrater (i form av ris, pasta eller poteter) og fordi de proteinrike matvarene som oftest er det dyreste av det vi spiser, får de aller fleste i seg langt under det kroppen deres trenger. Alle bør få i seg minst 1g proteiner pr kilo kroppsvekt (hvis man trener bør man sikte på å få i seg 1,5g, trener man veldig mye opp til så mye som 3g). Hvis man er nitidig nok til å veie maten og regne ut næringsinnholdet vil de fleste av oss se at vi på langt nær får i oss så mye som vi burde.

Det som er brilliant med proteiner når man prøver å leve sunt er at disse næringsstoffene bruker nesten dobbelt så lang tid på å fordøyes som karbohydrater og fett gjør. Det betyr at du er mett lenger. Dessuten tilfører du kroppen din energi i et stødig og rolig tempo fremfor energikickene du gir den når du inntar to brødskiver eller en sjokolade.

Som de fleste vet er proteiner det næringsstoffet kroppen trenger for å opprettholde og å bygge muskelmasse. Det er lett å tenke at dette er noe som bare gjelder kroppsbyggere eller folk som driver med idrett på elitenivå, men det er faktisk viktig selv for dem som holder seg til en søndagstur i ny og ne. Skal du ned i vekt bør du gjøre alt du kan for at kroppen din skal beholde muskelmasse fordi det hjelper deg til å opprettholde forbrenningen din samtidig som du slipper å bli slapp.

Så i stedet for å fylle halve tallerkenen med poteter bør du fylle minst halve porsjonen med egg, fisk, bønner, soya eller kjøtt. Selv spiser jeg ofte et kvartkilo fisk med ovnsbakte grønnsaker ved siden av. Altså uten pasta, ris eller poteter. I begynnelsen kan det være litt uvant, men du venner deg fort til det. Det går raskt og det sparer oppvask. Til frokost spiser jeg som oftest bare egg og til lunsj spiser jeg alltid sjømat i en eller annen form og en dose nøtter. Andre gode kilder til proteiner er slikt som cottage cheese og mager kesam (som du kan blande med saft eller frukt for å få en jogurtopplevelse med mindre fett og kalorier).

Fordi det kan være en utfordring å få i seg nok proteiner kan det være en god ide å gå til innkjøp av proteinpulver selv om du ikke har noen ambisjoner om å bli kroppsbygger med det første. Selv drikker jeg det en gang i blant, spesielt på dager hvor jeg føler at jeg ikke har fått i meg nok igjennom maten. Man trenger ikke å overdrive inntaket av den slags (og man trenger defintivt ikke å høre på anbefalingene til kostilskuddspodusentene som mener du skal drikke shaker halve dagen). Kjøp tilskudd av god kvalitet (altså med et høyt proteininnhold – rundt 90% er en god indikator) som ikke er tilsatt masse sukker (slik proteinpulver som er spesialdesignet for kvinner ofte er). Selv drikker jeg isolat-proteiner fordi det smaker nesten som saft og ikke har milkshake konsistens. 

Fett
Tidligere tiders slankekurer innebar alltid at en skulle kutte ut alt fett i kosten. Den tiden er over. Man har isteden blitt mye mer bevisst at sunne fettsyrer er gunstig hvis en vil ned i vekt. Det sunne fettet inneholder omega 3, 6 og 9 og er svært vitige for hjerte- og kar, sunn psyke, åndedrettsorganene, cellefornyelse og hormonbalansen vår. Disse fettsyrene finner du i matvarer som inneholder enumettede eller umettede fettsyrer – altså ting som fet fisk (feks rød fisk, sardiner, makrell, tunfisk og sild), avocado, egg, nøtter, linfrø, oliven- og rapsolje (oljene må være kaldpresset).

Skal man ned i vekt skal man selvsagt ikke overdrive inntaket av disse matvarene. Det beste er å ta omegatilskudd, samtidig som man passer på å spise nok av den fete fisken. Å spise en neve nøtter en til to ganger om dagen er utmerket, men man skal ikke spise en hel pose peanøtter.

Kalorier
Hvis du ønsker å bli en slankere utgave av deg selv må du innta mindre energi enn du forbruker. Går en vitenskapelig til verks kan en finne ut hvor mange kalorier en forbrenner daglig (det finnes kalkulatorer for slikt på nettet) og så innta mellom 300 og 500 kalorier mindre enn dagsforbruket. Optimal vektnedgang per måned er ca 2 kg, og selv om dette er slikt som kan variere fra uke til uke er det en en god indikator i forhold til om du spiser for lite eller for mye. Går du ned mer enn rundt 2-3 kilo i måneden er det et tegn på at du spiser for lite og du bør spise mer for å unngå at forbrenningen går i stampe.

Hvis du trener trenger du mer energi enn hvis du bare ligger på sofaen eller sitter foran pc hele dagen. Det innebærer at du må spise mer, men også at du vil ha lettere for å kvitte deg med fett (og beholde en slankere kropp når du har fått en). Du bør både trene med det formål å øke muskelmassen og for å bedre kondisjonen fordi begge disse treningsformene bidrar til økt forbrenning.

Tilskudd
Det er tre kosttilskudd som det er bevist har en positiv virkning for vekttap. Det ene er tidligere nevnte omegafettsyrene, de to andre er kalsium og magnesium. Kalsium bør du innta mellom 1000 og 1500 mg av per dag, magnesium et sted mellom 700 og 1200 mg. Kalsium og magnesium virker sammen og har en bevist korrelasjon til minsket fettlagring (ved siden av at det er gunstig for muskler, ledd og benbyggning).

Spisedag
En dag i uken bør du spise og drikke akkurat det du har lyst på. Når du lever på diett er dette bra for motivasjonen, samtidig som det forteller kroppen din at den ikke sulter selv om den ikke får nok kalorier hver dag. Spisedager hjelper til å holde forbrenningen oppe samtidig som det er deillig å spise loff med majones og reker, potetgull, smågodt, sjokolade eller hva du måtte begjære en gang i uken. Du skal selvsagt ikke spise til du spyr eller prøve å oppnå verdensrekord i inntak av usunn mat i løpet av eneste dag – gjør du det risikerer du å pådra deg en spiseforstyrrelse (og det vil ingen ha).

Resultater
Uansett om du skal ned i vekt eller ikke er et sunt og næringsrikt kosthold viktig for kroppen din. Selv har jeg opplevd mange gode effekter utover lavere fettprosent og mer muskelmasse. Jeg har fått mer energi, penere hud, mindre migrene og vært mindre syk enn jeg har vært på mange, mange år. Den slags resultater skal en ikke kimse av og jeg er overbevist om at det er det nye kostholdet mitt jeg må takke for dette.

(Ja – jeg er en skrytepave. Men bildebevis for at det faktisk fungerer er vel alltids en bra ting?)

Mihoe, klokka12:57 / kategorier : Mat, Seriøst, Trening
32 stykker har ment noe

Jeg trener fremdeles mye. Antageligvis litt for mye i følge mennesker som ikke forstår nytelsen ved å tilbringe tid sammen med haugevis av svette og snøftende mennesker (les: menn) som løfter på tunge jernting. Men jeg liker det så utrolig godt – både det å føle meg sterk og det å se at kroppen min er i ferd med å forandre seg helt.

I dag nådde jeg et lite mål jeg har hatt – nemlig å ta min egen vekt i knebøy. Jeg var så stolt etterpå at jeg ikke klarte å la være å glise stort under hele resten av økta. Man begynner å bli litt sterk når en tar sin egen vekt i en øvelse. Ekstra sterk er man når man tar 1,5 ganger sin egen vekt. Når du tar det dobbelte begynner man å nærme seg konkurranseform. Det siste kommer neppe til å skje med denne damen siden jeg ikke har noen ambisjoner om å bli vektløfter.

De fleste av dere som leser her vet kanskje ikke hva knebøy er en gang, men det kan forklares ganske enkelt. Man bruker en stang som henger i et såkalt knebøystativ og etter å ha varmet opp laster man på ønsket vekt. Deretter plasseres stangen på toppen av ryggen og du løfter stangen fri fra stativet. Så er det bare å la det stå til og sette seg på huk og reise seg opp igjen et visst antall ganger.

Knebøy er antageligvis den mest effektive øvelsen man kan gjøre fordi den aktiviserer over 300 av kroppens 650 muskler. Den gir deg en fast og spretten rumpe og fine lår.

Jeg har desverre ikke noe bilde av meg selv som utfører denne kongeøvelsen. Men et bilde av Krista kan dere få – samtidig som jeg kan oppfordre dere til å lese knebøyevangeliet hennes.

En annen morsom ting som hendte da jeg trente i dag var at jeg lærte en kjent tv-personlighet hvordan hun skulle trene rumpe og lår. Det tar jeg selvsagt ikke som noe annet enn en indikator på at det ser ut som om jeg gjør noe riktig.

Mihoe, klokka23:02 / kategorier : Ingen kategori, Trening
7 stykker har ment noe