En liten innføring i kausalitet

Det er tilsynelatende mange som ikke har den minste forståelse av forholdet mellom årsak og virkning. Jeg forstår ikke helt hvordan man klarer seg i det daglige uten å forstå et av disse aller mest grunnleggende prinsipper for hvordan verden virker.

I går gikk jeg gjennom Oslo sentrum sammen med søsteren min. Vi er to ganske bleke damer. Altså sånne som minst må bruke solfaktor 30 hvis vi finner på å slå oss ned på en strand og ikke er så lystne på hudkreft. To karer i en bil stopper oss og spør hvor solstudioet “Brun og blid ligger”. Å spørre to blekansikter om det er like intelligent som å spørre taliban om om de har lest Le deuxième sexe.

Dessuten observerer jeg at slankefabrikantene annonserer ivrig nå før bikinisesongen. Stort sett handler det om at du bare trenger å spise noen piller i en del uker (selvsagt til en relativt høy pris) hvorpå 6-7 kilo fordufter på mirakuløst vis. I det jeg nå skulle finne en av disse lysskye bedriftene som pusher disse pillene på all verdens optimister med dårlig innsikt i kausalitetsprinsippet har de selvsagt forsvunnet fra alle nettsavisene. Uansett: Hvis det fantes piller, nesten uansett pris, som gjorde deg slank uten at de var helsefarlige og avhengighetsskapende – vel- da hadde det ikke vandret tjukkaser i blant oss.

Det ligger også i kausaliteskortene at alle som har vært i Mexico i det siste kommer til å føle seg groggy fremover. Spesielt etter et døgn med krigsoverskrifter. Ergo: Alle journalister bør kanskje tenke seg om en gang eller to før de bruker disse overskriftene til å fortelle at folk her og der i landet vårt kan være smittet av svineinfluensa. Antageligvis er de ikke det, og er de det vil avismakerne få stor bruk for de feteste og sorteste typene.

Enkelte ting er ikke så tilfeldige som enkelte tilsynelatende vil ha det til. Noe vi antageligvis skal være svinaktig glad for.

Sri Lanka: En konflikt vi ikke forstår, en katastrofe vi ikke må glemme

Jeg skal ikke en gang prøve å late som om jeg skjønner den tilsynelatende uendelige konflikten som pågår mellom singaleserne og tamilene på Sri Lanka. Jeg tror ikke det er umulig å forstå den, men som det ofte er med borgerkriger er det vanskelig å se hvem som er de onde og hvem som er de gode i konflikten.

Det jeg vet er at singaleserne utgjør omtrent to tredjedeler av befolkningen på Sri Lanka, tamilene er en langt mindre befolkningsgruppe (visstnok rundt 20% av befolkningen). Singaleserne er stort sett buddhister (noe som i seg selv er relativt oppsiktsvekkende da buddhister ikke akkurat er kjent for å være spesielt krigerske av seg). Tamilene derimot er stort sett hinduer og katolikker.

Som vi har sett det i flere borgerkriger er det etnisitet (de snakker forskjellige språk og har forskjellig bakgrunn) som ligger til grunn for konflikten. En konflikt som visstnok har røtter helt tilbake til den tiden Sri Lanka var britisk koloni, og singaleserne følte at tamilene var overløpere som hadde fordeler av koloniseringen (noe de også visstnok hadde fordi tamilene i langt større utstrekning enn singaleserne snakket engelsk og derigjennom oppnådde stillinger innenfor det offentlige. Dessuten jobbet det singaleserne følte var et uforholdsmessig stort antall tamiler som leger og advokater).

I perioden mellom frigjøringen fra Storbritannia og frem til 70-tallet var det en form for enighet om at tamilene kunne ha autonome områder på nord- og østsiden av øya. Områder hvor tamilsk skulle være det offisielle språket. Men dette medførte protester fra den singalesiske opinionen. I 1976 samlet de ulike tamilske grupperingene seg og erklærte at de ville ha en egen stat (Jaffnaresolusjonen).

Etter den tid har det vært mer eller mindre konstant krig.

På grunn av norsk initativ var det våpenhvile mellom 2002 og 2006. I de tre siste årene har imidlertid krigføringen blitt stadig mer intensivert og singalserne har gjort kraftige utfall mot tamilene (som attpåtil har hatt interne voldelige konflikter). I de siste månedene har konflikten kostet stadig flere tamilske liv. I løpet av de siste ukene har mellom 100 000 og 200 000 blitt drevet på flukt. I en periode var de fleste av dem presset sammen på et område som er omtrent 20 km² stort. Nå er visst de offisielle tallene 60 – 100 000.

I følge de hjelpeorganisasjonene som befinner seg i flyktningleirene og inne i den såkalte “no-fire zone” (se kartet) er de menneskelige omkostningene enorme. De har ikke mat, en del er skadet, og sykdommer sprer seg som ild i tørt gress. LTTE (som altså er den ledende tamilske militære gruppen) holder folk tilbake som skjold og tvangsrekrutterer barn til å føre krig for seg.

Edit: FN melder nå at 6 500 sivile er drept i løpet av de siste månedene.

20094197753741580_3

Illustrasjon hentet fra Al Jazeera

Norske aviser skriver ikke mye om dette. VG skriver litt mer enn Dagbladet. Klassekampen er kanskje den avisen som har skrevet mest. Men jeg tror ikke jeg overdriver hvis jeg påstår at situasjonen ikke er det de diskuterer heftigst i norske avisredaksjoner eller det de intresserer seg mest for.

Det nærmeste vi kom forsider og krigsoverskrifter var da desperate tamilske demostranter stormet den sri lankiske ambassaden i Oslo. I forhold til pressedekningen av Gaza konflikten for noen måneder er kontrasten stor. Det er ingen tvil om at dette er en konflikt vi ikke informeres om i noen grad. Noe som kanskje også forklarer hvorfor ingen blogger om det eller bidrar til tamilenes demonstrasjoner.

Grunnen til at jeg skriver om dette i dag (og det må innrømmes at jeg har tenkt til å skrive om det en stund, men følt at jeg ikke hadde nok kunnskap) er en bloggstafett som er satt i gang av Borgar Michelsen og hvor Hjorthen sendte pinnen videre til meg. Jeg må selvsagt også sende pinnen videre. Jeg velger meg seks og håper i hvert fall et par av dem bruker litt tid på å skrive om den humanitære katastrofen som nå pågår på Sri Lanka og sender stafettpinnen videre:

Jarle Petterson
Iskwew
Virrvarr
Indregard
Goredom
Lasse Dahl

De som ikke står på lista, men føler de har noe å si om det som foregår på Sri Lanka skriver om det også oppfordres selvsagt også til å gjøre det!

Guilty pleasures

Av og til mistenker jeg at jeg er egentlig er et søppelhue. Det vil si: Jeg vet jeg kan lese vanskelige bøker, forstå dikt og følge med på relativt tunge debatter. Men samtidig virker det som om jeg er predisponert for å bli oppslukt av jønk. Skikkelig jønk.

Jeg kunne selvsagt latt som om jeg er en sånn kul ironisk en. Men jeg tror jeg må innse at det ikke er tilfelle. I de siste dagene har jeg bedrevet frenetisk Paradise Hotel titting. Selv om jeg ble kvalm bare ved å se klipp fra programmet da de startet opp for en evighet siden (det virker som om serien skal vare evig også – ingen avslutning i sikte). Jeg har blitt avhengig. Skammen burde være bunnløs.

Nina Karin Monsen og tildelingen av Fritt ords pris

Nina Karin Monsen fikk Fritt ord pris i dag. Nesten en halv million kroner og et kunstverk av Nils Aas. Hun ble tildelt prisen for sitt “gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt.” Fritt ord er en stiftelse som arbeider for fremme av ytringsfrihet og offentlig debatt.

Jeg syns de burde hatt med et avsnitt om “verdifulle”, “gode” eller “intelligente” bidrag til den offentlige debatten. Men det har de ikke. Det er kanskje derfor de kan gi prisen til et menneske som i de siste årene har utmerket seg som en særdeles hatefull, fordømmende og forkvaklet “filosof“. En som får seg til å lire av seg argumenter mot den nye ekteskapsloven som lyder slik:

“Ekteskapsinstitusjonen, basert på den biologiske familien, mor, far og felles barn, har hatt pliktetikken som base. Grunnen ligger ikke i behovet for fordømmelse eller straff, men i ønsket om å beskytte den biologiske kjernen. Pliktetikken kommer ikke fra ordet ekteskap, men fra biologiske realiteter.” (du finner resten av artikkelen og andre “godbiter” her).

Ytringsfriheten prises ved å berømme en filosof som i etikkens navn omtaler barn med homofile foreldre som “konstruerte barn” eller designerbarn. Barn som egentlig ikke har livets rett skal man tenke Monsens biologiske pliktetikks tanke helt ut. I en raljering som balanserer helt på kanten av det patologiske mener hun endatil at “De som støtter forekomsten av konstruerte barn bør sørge for at staten lager spesielle dokumenter som kan bekrefte at de er ufrivillig farløse. Det kan være nyttig om de skulle dra på reise i farlige deler av verden.” (B.T).

Monsen blir berømmet av Fritt Ord fordi hun er et eksempel på at det “kan medføre omkostninger ved å delta med selvstendige meninger i en offentlighet som er preget av selvsensur og berøringsangst i forhold til brennbare temaer.”. Det synes meg som at Francis Sejersted og co. ikke har fått med seg at det kanskje ikke nødvendigvis er brennbarheten som står for de største omkostningene her, men holdbarheten i argumentasjonen.

Det er nesten til å undres over at ikke stiftelsen gikk enda lengre. Sånn for å vise seg som en stiftelse i tiden. Islamhatets store mor- selveste Siv Jensen – kunne kanskje være en verdig kandidat til neste år? Vi vet jo alle hva slags omkostninger det har å si sannheten om den kalde vinden som blåser over lander vårt. Uansett om det har rot i virkeligheten eller ikke.

Hvordan få større penis – nok en gang

Altså: Jeg hadde en gang en livlig diskuksjon omkring penisforstørrelse ved hjelp av strekking på et nettforum en gang. Da hevdet jeg at det med hundre prosent sikkerhet kunne fastslås at dette var humbug av det bestselgende slaget.

Forskning har nå vist at jeg tok feil og tydeligvis er litt større av en besserwisser enn jeg burde være.

Inntil det altså viser seg at du må gå med det berømmelige strekkapparatet opptil fem timer om dagen (trykker du på lenken ser du at dette neppe kan være særlig hendig eller behagelig) i et halvt år. Den “store suksessen” utgjør i rene tall 1-2 cm større lem. Men disse forsvinner visstnok når befruktningsapparaturen er klar til bruk – altså på det eneste tidspunktet størrelsen burde ha noe å si.

Så jeg tror kanskje ikke jeg går tilbake på påstanden min om at dette ikke virker likevel. Ah – det er deilig å ha rett.

eldre innlegg »