Torgrim Eggen tatt med buksene nede!

En link fra forfatterbloggen fikk meg til å lese et blogginnlegg jeg skrev for et par år siden om Torgrim Eggen som var sur fordi han hadde fått dårlig kritikk for den siste boka si Hermanas. Det vil si: Han prøvde å late som om det var kvaliteten på litteraturkritikken han var misfornøyd med, og spesielt det faktum at anmelderne i Aftenposten og Dagens næringsliv hadde brukt fire dager på å lese og anmlede boka hans. Som han mente var altfor kort tid til å gjøre ordentlig arbeid og sa alt om kvaliteten på dette arbeidet.

Da jeg leste det jeg skrev om dette begynte en annen historie å demre for meg. En som handler om Torgrim Eggens egen anmeldergjerning. For litt over en måned siden ble det nemlig avslørt at Eggen har skrevet anmeldelser av spisesteder han aldri har satt sin fot i.

Her har vi altså en mann som klager høylydt i norges største aviser om at litteraturanmeldere bare bruker fire dager på å anmelde boka hans, mens han selv syns det er helt greit å fortelle om hvordan kamskjell han ikke har vært i nærheten av smakte.

Jeg må innrømme at jeg blir litt ondskapsfullt fnisende over mennesker som i så stor grad viser hvor langt det er mellom liv og lære. Kanskje jeg til og med må være så slem at jeg påpeker at den godeste Eggen tydeligvis syns sine egne åndsverk er langt mer verdt enn restauranter som risikerer konkurs på grunn av en dårlig anmeldelse.

Hvordan få større penis – nok en gang

Altså: Jeg hadde en gang en livlig diskuksjon omkring penisforstørrelse ved hjelp av strekking på et nettforum en gang. Da hevdet jeg at det med hundre prosent sikkerhet kunne fastslås at dette var humbug av det bestselgende slaget.

Forskning har nå vist at jeg tok feil og tydeligvis er litt større av en besserwisser enn jeg burde være.

Inntil det altså viser seg at du må gå med det berømmelige strekkapparatet opptil fem timer om dagen (trykker du på lenken ser du at dette neppe kan være særlig hendig eller behagelig) i et halvt år. Den “store suksessen” utgjør i rene tall 1-2 cm større lem. Men disse forsvinner visstnok når befruktningsapparaturen er klar til bruk – altså på det eneste tidspunktet størrelsen burde ha noe å si.

Så jeg tror kanskje ikke jeg går tilbake på påstanden min om at dette ikke virker likevel. Ah – det er deilig å ha rett.

Gud forby! Vi er i hvert fall ikke kvinner!

Jeg er usedvanlig lite sportsinteressert. Men jeg har forstått at de driver med et eller annet VM i skiskyting om dagen.  Dette har jeg kunnet slutte meg frem til ved at nettavisenens forsider først poster et bilde av Ole Einar Bjørndalen med sedvanlige mengder frossent slim nedover haka under tittelen Gull!!!! (en nyhet som så ble fulgt opp av “Bjørndalen fratatt gullet!” og deretter” Bjørndalen fikk tilbake gullet!”, med dertilhørende leserundersøkelser som hadde som formål å undersøke hvorvidt nordmenn flest syns den ene eller den andre avgjørelsen var riktig. Resultatene var selvsagt ekstremt overraskende).

Det er visst mye styr rundt dette VM’et. Med doping, folk som baksnakker hverandre og trenere som løper til skogs for å innhente fersk jomfru-urin (den siste fant jeg vel mest på). 

Bjørndalens største konkurrent, russeren Maksim Tsjoudov, klarte dog å parere skandalene med et klassisk godt argument: Dette skal det ikke ordnes opp i på kvinnevis, men på mannevis. Ergo oppfører man seg redelig, oppriktig og ærlig fremfor bakvaskende, slu og tiskende. For ekte mannfolk finnes det ikke noe verre enn å være kvinnelig.  For alle vet jo at kvinner flest er noen reale taskenspillere som ikke unslår seg fra å servere mannehoder på fat. Menn derimot tar hverandre breialt i hånda, sånn etter at de har truet meningsmotstanderne med en real omgang juling.

May-Britt Hagane vs. Truls Svendsen

S-ol sidene har noe de kaller Kremtoppen. Jeg må innrømme at jeg har litt problemer med å forstå konseptet, men det er visstnok slik at du kan stemme fram din favoritttkjendis på dame eller herresiden.

Øverst blant jentene ruver en video-yndling fra Se og hor som visstnok har en stor drøm om å delta i Frøken Norge. Hun heter May-Britt Hagane. Jeg har aldri hørt om henne før. På andre plass ligger Tone Damli Aaaberge, og Jenny Skavlan finnes på tredje. Listen domineres av pene og stort sett ganske unge damer. Den eneste som egentlig skiller seg ut fra denne formelen er Marit Breivik på syvende plass.

Mennenes kremtopp ser litt anderledes ut. Der er det langt mellom fruktfatene for å si det sånn. Øverst finner vi den morsomme Truls Svendsen, deretter Joralf Gjerstad/Snåsamannen og på tredje plass Aksel Lund Svindal. Nedover på lista finner vi både kongen, Kollik-Bjarne Håkon Hansen og Bjørn Sundquist.

May-Britt Hagane

May-Britt Hagane

Truls Svendsen

Truls Svendsen

Jeg trenger vel strengt tatt ikke å trekke noen konklusjoner her, siden jeg mistenker at leserne mine er smarte nok til å forstå at kjendisvalutaen for kvinner vs. menn tydeligvis påvirkes av helt forskjellige konjunkturer.

Barn vil redde oss

Reality Challenged presenterer for første gang en gjesteblogger – ingen ringere enn likestillingsombud Beate Gangås som har konstruktive forslag til hvordan vi kan håndtere finanskrisa ved å utnytte menns potensiale:

Krisepakken begynte i feil ende. Et samfunn i krise stopper opp. Intet kjøp, ingen etterspørsel, tomme ordrebøker og arbeidsledighet. Et samfunn i krise trenger omsetning. Det gjelder å holde hjulene i gang. I nedgangstider er det viktig å tenke på hvilke ressurser vi har som samfunnsborgere til å øke konsumet.

At verken stats- eller finansminister har tenkt på hvilken uutnyttet ressurs som ligger i kvinner livmor er forunderlig. Ved å sette flere barn til verden vil antallet konsumenter stige, og vi vet alle at barneproduksjon gir en nesten ukuelig kjøpevilje. Dessuten vil flere svangerskapspermisjoner i en tid hvor arbeidsledigheten stiger hjelpe de som vi nå vet rammes hardes av finanskrisen – nemlig menn.

Staten burde snarest påta seg rollen som garantist for menns rett til barneavel, menn bidrar tross alt med 50 prosent av genmaterialet. Vi har lenge sett hvordan statsfeminismen har medført at menns kopuleringsinnsats ikke anerkjennes. Menn utestenges fra å forplante seg og stadig flere menns gener står i fare for å dø ut i takt med kvinners strenge utvelgelse. Tusener på tusener av menns sæd blir spilt til marken som uutnyttet ressurs.

Skal vi som samfunn ta oss råd til at disse mennenes sæd ikke benyttes til å øke antallet kjøpekraftige? Er det ikke snart på tide å anerkjenne at menn nedlegger et betydelig arbeid i barneproduksjonen og å garantere dem utbytte for forførelsesinnsatsen, oralsexen og sæden? Ved å satse mer på menns produktive evner, ved å definere livmoren som både menn og kvinners eiendom etter at den enkelte manns sæd har trengt inn i den, vil man foreta et grep som både sikrer økonomien kort- og langsiktig.

La kvinnene ta en solidarisk pause fra arbeidslivet i disse tidene – det er nok av menn til å fylle de tomme arbeidsplassene! Fryd dere over en økt mengde reklamemanipulerte og kjøpesterke barn (og foreldre) som kan sikre konsumet i flere tiår.

Det regjeringen hittil har levert er ingen krisepakke, men en forundringspakke, fordi den er rettet inn mot å lette produksjon, uten å tenke på konsumet. Krisepakken jeg vil foreslå er nærmest helt gratis, den krever bare at vi endrer lovverket, minsker den ukritiske prevensjonsbruken og aborttallene og anerkjenner menns råderett over eget genmateriale.

Edit: Likestillingsombudet har avvist at hun står bak denne kronikken. Jeg må ta selvkritikk for dårlig redaksjonsarbeid. Ved nærmere undersøkelser har det vist seg at det er Runar Døving som har forfattet den, og han meldte på SMS at han syns både Beate Gangås og jeg var litt selvhøytidelige som reagerte på dette. Han tilføyde også at det å skrive morokronikker ikke innebærer noen fare for hans omdømme som vaffel- og forbruksforsker.

eldre innlegg »