Gamle damers hemmelige liv

De råeste pønksa er gamle damer. Noen har blått eller lilla hår som stritter i tynne tjafser i alle retninger under en sprø hatt som er litt på skjeve. Skoene til gamle damer er rare, svære og opp av dem stikker det pipstilktynne legger med brun tykk strømpebukse i folder. Midt i mellom hatt og sko finner du kjoler med psykedelliske mønstre og tykke kåper i klokkefasong. Gamle damer ser egentlig jevnt over ganske sprø ut, og så hytter de mot ungdom som “ikke ser ut i måneskinn”.

Etter at bestemødrene mine døde kjenner jeg ikke så mange gamle damer lenger. Bortsett fra naboen min da: Inger, som er 84 år. Hun forteller meg ganske ofte at hun er 84 år. Hun har dårlige og vonde hofter (faktisk så vonde at hun av og til forteller meg at hun har en “forjævlig dag” og bare er sur). Men hun lot rullatoren sin stå ubrukt i gangen i nesten et år før hun begynte å bruke den på sine daglige turer på butikken. Fordi hun er forfengelig sier hun. Og rullatorer har det med å ødelegge stilen. Hun forteller meg ganske jevnlig at hun ikke venter på stort annet enn døden også. Men hun ler av seg selv når hun ble så redd for livet sitt at hun søkte tilflukt i gangen sin en dag det tordnet og lynte forleden.

Inger har blitt ranet tre ganger i løpet av de siste to årene. Av mennesker som er mindre verdt enn dosnerk. Hun mener det bare er sånt man må regne med når man er en gammel dame. Den siste gangen hun ble ranet hadde hun pengene sine i ryggsekk på ryggen. Den slags er jo ikke så lurt, så jeg overlot pengebeltet (av den typen du bruker når du ferdes i land med høyere andel suspekte karakterer enn vi har her til lands (uansett hva Per Sandberg sier) mitt til henne. Jeg mistenker at hun har latt forfengeligheten vinne igjen og ikke bevarer verdisakene sine forskriftsmessig inntil kroppen.

Den gamle naboen min holder avisen. I følge seg selv mest for å vite hvilken dag det er, men også for å lese dødsanonsene og løse kryssordet. Noe annet trenger hun ikke avisen til. Derfor lar hun dem gå i arv til meg når hun er ferdig med å sjekke dødslista og ikke å få til kryssordet. Noe som har gitt meg et innblikk i hvordan livet hennes egentlig er.

Hun bruker nemlig å markere viktige ting i avisen med kulepenn. I forkant av valget var hun opptatt av å finne ut hva “arbeidende kapital” var og hva de forskjellige politikerne mente om jordbrukets forutsetninger.

Men hovedsakelig er hun interessert i tv-programmet og været. Hun ringer inn Oslo på væroversikten, kanskje for ikke å blingse og forholde seg til været i Horten i stedet for i Oslo. Det aner meg at det er enorme værforskjeller. Dessuten markerer hun hva hun har planer om å se på tv. Hun har et ganske stramt tv-opplegg som strekker seg over det meste av dagen. Ikke overraskende ser hun på alle programmer som handler om krigen. Hun liker å snakke om krigen også, så dette interessefeltet kjente jeg til før jeg fikk mulighet til å spionere på vanene hennes. Mer overraskende er det at hun tydeligvis har en forkjærlighet for mer ungdommelige programmer som “Friends” og “Scrubs” også. Og at hun ser på programmer til langt på natt.

Her om dagen fikk jeg også tyvtitte på matvanene hennes fordi hun lagt igjen to kvitteringer inne i blant avisene. Ryktet om at gamle damer hovedsakelig lever på småkaker synes å være overdrevet. Hos Inger ser det ut som om det er barnebursdag hver dag. Hun spiser nemlig uhorvelige mengder med wienerpølser! I løpet av fire dager kjøpte hun fire pakker med dette ernæringsmessig ganske betenkelige fyllstoffet. Dessuten: Lomper og hele seks liter brus! Mer i tråd med alderen gikk hun også til innkjøp av fløte, lapskaus og sukkertøy. Det mest mystiske hun kjøpte var “spandauer” – det høres ut som noe som strengt tatt burde utgått av varesortimentet en gang på 50-tallet og jeg aner ikke hva det er.

Sånn er altså de gamle damenes hemmelige liv: Ungdomsteve og barnebursdag. Kryssord og dødsanonnser. Alder er tilsynelatende et mer flytende og sammensatt begrep enn jeg tidligere har trodd.

elderly-lady-with-walker-250x320

En liten innføring i kausalitet

Det er tilsynelatende mange som ikke har den minste forståelse av forholdet mellom årsak og virkning. Jeg forstår ikke helt hvordan man klarer seg i det daglige uten å forstå et av disse aller mest grunnleggende prinsipper for hvordan verden virker.

I går gikk jeg gjennom Oslo sentrum sammen med søsteren min. Vi er to ganske bleke damer. Altså sånne som minst må bruke solfaktor 30 hvis vi finner på å slå oss ned på en strand og ikke er så lystne på hudkreft. To karer i en bil stopper oss og spør hvor solstudioet “Brun og blid ligger”. Å spørre to blekansikter om det er like intelligent som å spørre taliban om om de har lest Le deuxième sexe.

Dessuten observerer jeg at slankefabrikantene annonserer ivrig nå før bikinisesongen. Stort sett handler det om at du bare trenger å spise noen piller i en del uker (selvsagt til en relativt høy pris) hvorpå 6-7 kilo fordufter på mirakuløst vis. I det jeg nå skulle finne en av disse lysskye bedriftene som pusher disse pillene på all verdens optimister med dårlig innsikt i kausalitetsprinsippet har de selvsagt forsvunnet fra alle nettsavisene. Uansett: Hvis det fantes piller, nesten uansett pris, som gjorde deg slank uten at de var helsefarlige og avhengighetsskapende – vel- da hadde det ikke vandret tjukkaser i blant oss.

Det ligger også i kausaliteskortene at alle som har vært i Mexico i det siste kommer til å føle seg groggy fremover. Spesielt etter et døgn med krigsoverskrifter. Ergo: Alle journalister bør kanskje tenke seg om en gang eller to før de bruker disse overskriftene til å fortelle at folk her og der i landet vårt kan være smittet av svineinfluensa. Antageligvis er de ikke det, og er de det vil avismakerne få stor bruk for de feteste og sorteste typene.

Enkelte ting er ikke så tilfeldige som enkelte tilsynelatende vil ha det til. Noe vi antageligvis skal være svinaktig glad for.

Siv Jensen advarer mot snikvegetarifiseringen av Norge

I helga tordnet (eller skal vi si kvakk? Kanskje ikke- den der stemmepedagogen har gjort en god jobb) Siv Jensen fra talerstolen på Frps landsstyre: “Hvis Frp får fornye Norge, er det norsk lov og norsk styresett som skal gjelde. Vi vil ikke tillate særkrav fra noen enkeltgrupper!” Bakgrunnen er selvsagt den sterke fremveksten av det Jensen hevder er militante vegetargupperinger i Norge i de siste årene.

Formann Jensen viste til Karlstad i Sverige hvor snikvegetarifiseringen har pågått i mange år:

“Pølseselgerne har forlatt byen, skinnjakkekledde politifolk tør ikke engang å sykle inn i enkelte av de grønne bydelene hvor de blir møtt av råtne tomater og halvferdig kompost! I enkelte bydeler har det gått så langt at de store matvarekjedene ikke lenger våger å ha kjøtt som en del av vareutvalget sitt, internasjonale hamburgerkjeder har gitt opp som en følge av sviktende omsetting, pelskledde utelukkende tør å luske seg rundt etter mørkets frembrudd og barna får ikke lenger kjøtt og fisk på skolen! Kjøttspisere får ikke lenger gå fritt og politiet tør ikke å gripe inn fordi de nå er lei av å pirke halvråtne grønnsaker ut av ører og nesebor.

Det er hverdagen i deler av Sverige mine damer og herrer. Og det er ikke, som enkelte svært misforståtte liberale røster sier i den norske debatten, at vi prøver å skape skremselspropaganda om virkeligheten. Dette er sannheten. Dette er hverdagen. Dette er virkeligheten. Denne hverdagen skal ikke komme til Oslo”, tordnet Siv Jensen fra talerstolen.

Bakgrunnen for Jensens svartmaling av det fremtidige norske samfunn er selvsagt de siste ukers debatt om en mer dyrevennlig uniformering av norske politifolk, hvor en liten gruppe har ytret ønske om et alternativ til skinnjakka og skinnstøvlene.

Dessuten peker Jensen tilbake til vegetarianernes ønske om tilgang til vegetarmat i fengsel og forsvaret, samt det stadig økende antallet grønnsaksspisende foreldre som ønsker at barna deres skal lære å lage vegetarmat på skolekjøkkenet og at den vegetariske livsstilen skal implementeres i KRLE faget.

Jensen kunne også fortelle at vegetarifiseringen i Karlstad nå har nådd nye høyder i og med at sterke undergrupper av veganere i de siste månedene har rekruttert storstilt og fått de mer liberale melkedrikkerne og eggspiserne til å konvertere til soyamelk, tofu og erteproteiner!

Poltiske veganere er som kjent tilhengere av totalforbud mot animalske produkter, men har her hjemme fått liten gjennomslagskraft – hovedsakelig som følge av gruppas nærmest toale B12 mangel, en tilstand som kjennetegnes ved stor ørkesløshet og økt søvnbehov.

Blant poltikere og politifolk i Karlstad stiller man seg mildt undrende til Jensens fremstilling av byen deres. Men formannen står på sitt og viser til rapporten “Trussel mot demokrati og verdigrunnlag” fra “Opplysningskontoret for kjøttätande”: “Forskerne er overrasket over hvor omfattende dette er og hvor stor innflytelse radikale vegetargrupperinger har! I Sverige har det, gang på gang, vist seg at veggisene tar hele gulerotbunten hvis du tilbyr dem en enkelt gulerot!

Det begynner med litt mer salat den ene dagen og ender opp i vegetarisk diktatur den neste!”

Vaginalstatens herjinger avslørt og om å gå ned med flagget til topps!

Palode har tatt et dykk inn i den mørke siden. Tallenes tale er rimelig klare. Statsfeminismen, kvinnerherredømmet og østrogenforgiftningen siver inn i samfunnets porer og det hersker vel ingen tvil om at Mannen bør gjenreises snarest.

Kvinners umettelige behov for seksuell tilfredsstillelse har begynt å kreve liv også. Hvor skal dette ende? Samtidig må det innrømmes at jeg ikke helt skjønner at dette fremstilles som en negativ sak. Vi skal alle dø en gang, og jeg kan ikke tenke meg en bedre måte å sjekke ut på. Strengt tatt.

Hjørnesteinsbedrifter, finanskrise og manglende sexlyst

Larry Flynt mener det står dårlig til med den amerikanske libidoen om dagen. Folk er rett og slett for deprimerte til å ha sex: “Med all denne økonomiske tristessen, der folk mister alle pengene sine, er sex det de minst tenker på. Det er på tide at Kongressen gjenoppliver USAs lyst – og den eneste måten de kan gjøre det på, er å støtte pornoindustrien, og det fort”.

Det morsomme er selvsagt at Larry mener den rette måten å gjøre den jevne amerikaner kåt igjen på er ved å produsere mer porno. Derfor ber han om en økonomisk krisepakke på 35 milliarder.

Sex er en av de virkelig få gleder av den største sorten som er fullstendig gratis. Dessuten er folk blitt veldig glad i å lage porno selv og du finner det meste ditt hjerte skulle begjære kostnadsfritt på nettet. At folk skulle trenge mer silikonifisert maratonpuling for å komme over den økonomiske depresjonen sier antageligvis mest om Flynts menneskesyn og ønske om egen økonomisk vinning.

Økonomiske kriser medfører naturlig nok et lavere konsum. Noe som igjen gir mennesker mulighet til å finne frem til goder som er helt gratis. Fordi verden alltid har godt av gladere mennesker bør vi snarest oppsøke sengehalmen alle sammen og glede oss over at vi ikke har betalt en krone for nytelsen. Jeg kan med andre ord ikke annet enn å oppfordre alle til å ha noen reale runder med seg selv eller andre de liker ekstra godt. Fordi jeg har tro på at det beste i verden er helt gratis. Noe som er riktig fint å tenke på.

eldre innlegg »