Hjelp Delara å unnslippe dødsstraff

Bli med på en verdensomspennende bloggaksjon for å redde Delara Darabi.

Delara risikerer å bli henrettet for et mord som ble begått da hun var 17 år gammel. Dødsdommen hennes skal ha blitt opprettholdt av iransk høyesterett, etter at hun har blitt dømt til døden to ganger allerede av lavere rettsinstanser. Delara Darabi tilsto opprinnelig drapet, men trakk senere tilståelsen og sa at en venn hadde bedt henne om å ta skylden for mordet fordi de trodde at hun som mindreårig ikke ville risikere henrettelse.

Rettslige skritt for å få Delara Darabi løslatt har ikke ført frem, selv om nasjonal og internasjonal oppmerksomhet rundt saken hennes tydeligvis har resultert i en lang behandling i rettsvesenet.

Den siste mulige løsningen for at hun blir benådet er om offerets familie blir enige om en økonomisk kompensasjon, såkalte blodpenger, i bytte mot hennes benåding. Så langt har et av familiemedlemmene motsatt seg dette.

Iran har henrettet minst 42 mindreårige forbrytere siden 1990, åtte av disse ble henrettet i 2008 og en i januar 2009.

(Teksten over er hentet fra Amnesty Norge)

Henrettelsen skulle etter planen ha vært utført i begynnelsen av denne uken, men er nå utsatt i to måneder. Vi har med andre ord to måneder på oss til å øve globalt press på iranske myndigheter, om vi får mange nok med oss. Og det hjelper! Utsettelsen er i seg selv resultat av internasjonalt press.

Du kan bidra på flere måter:

  • Kopier denne bloggposten og send utfordringen videre (endre gjerne teksten for personlig tilsnitt)
  • Gå til denne siden og signér Amnestys kampanje elektronisk
  • Kopier teksten under, som kan
    - mailes til shahroudi@dadgostary-tehran.ir eller info@dadiran.ir
    - fakses til + 98 21 3390 4986

Head of the Judiciary
Ayatollah Mahmoud Hashemi Shahroudi
Howzeh Riyasat-e Qoveh Qazaiyeh (Office of the Head of the Judiciary)
Pasteur St., Vali Asr Ave., south of Serah-e Jomhouri
Tehran 1316814737, Islamic Republic of Iran
Email: In the subject line write: FAO Ayatollah Shahroudi
Salutation: Your Excellency

Your Excellency

I am expressing my concern that the juvenile offender Delara Darabi is in imminent danger of being executed for a murder that was committed when she was 17 years old.

I am also concerned that reports say that Delara Darabi confessed to the murder in order to defend her co-accused.

I urge that the planned execution of Delara Darabi is halted, and that the death sentence imposed on her is commuted immediately. The Iranian authorities have by undertaking the International Covenant on Civil and Political Rights committed to the law constituting that “sentence of death shall not be imposed for crimes committed by persons below eighteen years of age.”

Furthermore, I call on the Iranian authorities to implement the recommendations of the United Nations Committee on the Rights of the Child, which called on Iran in January 2005 to “immediately suspend the execution of all death penalties imposed on persons for having committed a crime before the age of 18, and to abolish the death penalty as a sentence imposed on persons for having committed crimes before the age of 18, as required by article 37 of the Convention”.

I acknowledge that governments have a responsibility to bring to justice those suspected of criminal offences such as murder, but I unconditionally oppose to the death penalty. It is the ultimate cruel, inhuman and degrading punishment and violation to the right to life.

Yours sincerely

delara_darabi

Jeg oppfordrer alle bloggere til å følge opp denne aksjonen. Takk til Jarle Petterson for initativ og oppfordring.

Enda rarere enn to peniser…

Jeg skrev om fenomenet diaphalla for noen år siden. Den slags kan jo aldri slutte å fascinere. Jeg var naiv nok til å tro at dette måtte være det rareste biologiske fenomenet i verden. Men jeg må snart lære meg at internetts vidunderlige verden alltid kommer til å motsi en når en tror en har funnet noe sant å tro på i livet. I Kina har det nemlig blitt født et lite guttebarn som altså er innehaver av to peniser – men den ene av dem sitter på et sted man ikke venter å finne den slags. Nemlig på ryggen. En plassering som definitivt vil kreve en enorm mengde kreativitet hvis han noen gang skulle finne på å bruke ekstrautstyret under en “ménage à trois”.

Internett gir deg selvsagt bildebevis også.

Jeg ble vekket av en mørk mannestemme i rommet

Jeg har vært på seminar igjen. Det var ikke et sånn flatfylla-sex-seminar, men et rimelig sivilisert et. Derfor la jeg meg ganske tidlig for meg å være. Men etter å ha mislyktes med å integrere en utrolig irriterende ringelyd i drømmene bråvåknet jeg av en mørk alvorlig mannestemme som fortalte meg at “Dette er en evakueringsmelding. Forlat rommet umiddelbart. Følg de grønne pilene”.

Selv om jeg prøvde å overbevise meg selv om å “ikkje få panikk” fikk jeg selvsagt panikk. Ramlet ut av senga og begynte å dra på meg en strømpebukse (fant ut at jeg ikke hadde tid til undertøy). Men da sluttet den skumle mannen å be meg om å forlate rommet. Og siden jeg var utrolig trøtt avsluttet jeg påkledningsprosjektet mitt  og la meg igjen. Tror jeg har opplevd litt for mange falske brannalarmer.

Da jeg sto opp fikk jeg vite at de andre seminardeltakerene hadde oppholdt seg halvannen time i lobbyen. Fordi det faktisk hadde vært en liten brann. Men da jeg skulle svare på fornøydskjemaet før utsjekking må det innrømmes at jeg var mest opptatt av at de burde byttet ut den der skumle mannestemmen med en litt mildere kvinnestemme. En sånn som utstråler varme og omsorg og forteller deg at alt nok kommer til å gå bra. Ikke en som utstråler gal knivvoldtektsmann med bare dårlige intensjoner.

I anledning kvinnedagen

Har jeg en dag for sent postet et innlegg på årets 0803-blogg. Løp og les!

Islam kan styrke demokratiet

Det er vanvittig hvor store diskusjoner det kan bli omkring uniformsreglementet til politet. Folk mener så mye om det at jeg nesten blir betenkt. Er dette noe folk flest har tenkt mye på? Sånn hver gang de ser en politimann banke en demonstrant eller ser dem patruljere (eller glem den siste – den slags ser man jo ikke lenger)?

Etter lang og rundig prosess med meg selv har jeg funnet “en glasset er ikke halvtomt, men halvfullt”- tilnærming.

En lykksalig ting med hijabdebatten er nemlig at den strengt tatt må implisere at Norge må ta farvel med statskirken.

I kjernen av debatten ligger jo begrepet “religiøse særrettigheter”. Innenfor det området har jo Norge særdeles dårlige tradisjoner som jeg personlig finner langt mer graverende enn politibetjenter med kippa, hijab, turban eller hva den enkelte vil iføre seg når de utfører offentlige oppgaver.

I den religiøse staten Norge trumfer “religiøse særrettigheter” både lov og menneskeretigheter. Trossamfunn står fritt til å bryte både arbeidsmiljølov og likestillingslov med religionsfriheten som begrunnelse. Feks står de (ved hjelp av unntaksreglene fra feks. likestillingsloven for indre forhold i trossamfunn) fullstendig fritt til å bestemme at bare hvite prester kan forkynne den rette tro og derfor ekskludere fargede prester kun fordi hudfargen deres er feil (jeg sier ikke at kirker her til lands gjør det, jeg påpeker bare at de har mulighet til det).

Statskirka forbeholder seg retten til å ekskludere og diskriminere mennesker med feil legning, både som brukere av de åndelige offentlige tjenestene og som yrkesutøvere. Vi har altså statlige ansatte i dette landet som har lovfestet rett til å bryte lover som strengt tatt burde veie tyngre og skape langt større debatt enn politiets uniformsreglement.

Du lurer kanskje på hvordan jeg kommer frem til at islam kan styrke demokratiet via dette?

Vel- det er særdeles problematisk hvis en bare innvilger statsreligionen særlige rettigheter i et land med religionsfrihet. Dessuten burde livssynsnøytralitet være selvsagt i alle offentlige organer. I statskirkesystemet er det ikke det og det gir oss og kommer til å fortsette å gi oss problemer.

Statsreligion gir oss også demokratiske utfordringer. Fordi selve konstruksjonen ikke er demokratisk i sin natur. I hvert fall ikke hvis det er moderne demokratier vi snakker om.

Det er mulig og sannsynlig at vi som samfunn blir nødt til å ta stilling til religiøse særrettighetene i flere saker i årene som kommer. Før vi er en sekulær stat kan vi ikke behandle disse sakene på en rasjonell og kunnskapsbasert måte.

(Jeg tror denne posten må betraktes som en tankepost og jeg er sikker på at det finnes veldig mange gode argumenter mot de tankene jeg lufter).

Edit: Pga. støtende og fullstendig urelevante kommentarer er det blitt foretatt sletting av kommentarer. Det vil jeg fortsette med.

eldre innlegg »